Vismennene

Det greske 'μάγοι' (magoi) er oversatt med 'vismenn'. Ordet kan også bety 'astrologer', 'stjernekyndige' eller 'magikere'. I persisk kultur betegnet det en klasse av prester eller lærde. Tradisjonelt er de blitt kalt 'de tre vise menn', men teksten nevner verken antall eller at de var menn – selv om flertallsformen antyder mer enn én. 'Vismenn' er valgt fordi det formidler visdom og lærdom uten de negative konnotasjonene av 'magikere'. 'Østen' gjengir 'ἀπὸ ἀνατολῶν' (flertall), som betyr 'fra (sol)oppgangene', altså fra østlige land.

'Μάγοι' (magoi) er opprinnelig et persisk lånord som betegner en kaste av mediske og persiske prester som drev med stjernetydning, drømmetydning og andre former for visdom. I den gresk-romerske verden kunne ordet ha negative konnotasjoner (jf. Simon Magus i Apg 8), men Matteus presenterer dem positivt.

Betlehem var Davids fødeby (1 Sam 16:1), og forventningen om at Messias skulle komme derfra var knyttet til Davids slektslinje. Herodes den store regjerte som klientkonge under Roma fra ca. 37 til 4 f.Kr., noe som daterer Jesu fødsel til senest 4 f.Kr.

Teksten leses tradisjonelt på Kristi åpenbaringsdag (Epifani/Helligtrekongersdag) den 6. januar, som feirer Jesu åpenbaring for folkeslagene, representert ved vismennene fra Østen.

'Ὁ τεχθεὶς βασιλεὺς τῶν Ἰουδαίων' er gjengitt med 'han som er født til jødenes konge' for å fremheve at det greske uttrykket legger vekt på kongeverdigheten han er født til, ikke bare at han nylig er født. 'Ἐν τῇ ἀνατολῇ' (entall) er oversatt 'i Østen', men kan også bety 'ved dens oppgang' – altså at de så stjernen da den steg opp. Verbet 'προσκυνῆσαι' er oversatt 'tilbe', som innebærer en dypere handling enn bare 'hylle'. Ordet kan bety alt fra ærbødig hilsen til full tilbedelse.

Uttrykket 'βασιλεὺς τῶν Ἰουδαίων' (jødenes konge) forekommer i Matteus også i lidelseshistorien (27:11, 29, 37). Denne inklusjonen rammer hele evangeliet – fra fødsel til kors er Jesus jødenes konge.

'Ἐν τῇ ἀνατολῇ' (entall) skiller seg fra 'ἀπὸ ἀνατολῶν' (flertall) i vers 1. Entallsformen kan bety 'ved (stjernens) oppgang' snarere enn 'i øst'. Astronomisk kan dette referere til et fenomen der en stjerne stiger opp ved horisonten – en teknisk term i antikk astrologi kalt 'heliacal rising'.

'Οἰκίαν' (hus) er oversatt med 'huset', ikke 'stallen' – Matteus nevner ikke noen stall, i motsetning til Lukas' fortelling. 'Παιδίον' (lite barn) er mer generelt enn 'βρέφος' (spedbarn) som Lukas bruker. 'Θησαυροὺς' (skatter) kan bety både skattekister/beholdere og selve skattene. 'Χρυσὸν καὶ λίβανον καὶ σμύρναν' er gjengitt direkte med 'gull, røkelse og myrra'.

De tre gavene – gull, røkelse og myrra – har tradisjonelt blitt tolket symbolsk: gull for kongeverdighet, røkelse (virak) for guddommelighet, og myrra for lidelse og død (myrra ble brukt ved balsamering). Antallet gaver (tre) er grunnen til den senere tradisjonen om tre vismenn, men teksten nevner ikke antallet.

Røkelse (λίβανος, libanos) var en kostbar harpiksprodukt fra Boswellia-treet, hovedsakelig fra Sør-Arabia og Øst-Afrika. Myrra (σμύρνα, smyrna) er harpiks fra Commiphora-treet, brukt i parfyme, medisin og balsamering. Begge var luksusvarer som ble handlet langs de store handelsrutene.

'Οἰκίαν' (hus) er oversatt med 'huset' – Matteus nevner ikke noen stall. 'Θησαυροὺς' er gjengitt 'skattene', som beholder dobbeltbetydningen av beholder og innhold. 'Λίβανον' er gjengitt 'røkelse' (egentlig virak/frankincense). 'Σμύρναν' er gjengitt 'myrra'.