FLOGVIT
.bible

ÅpenbaringenKapittel 4

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →Bidra
Vis himmelsynetJohannes ser Guds trone (Åp 4-5)

Johannes blir rykket opp til himmelen og ser Guds trone omgitt av tilbedelse. Kapittel 4-5 er det store vendepunktet i Åpenbaringen - fra menighetene på jorden til det himmelske kontrollrommet der historiens gang styres.

1

En åpen dør i himmelen

Etter dette så jeg, og se, en dør var åpnet i himmelen. Og den første røsten jeg hadde hørt – den som lød som en basun da den talte til meg – sa: «Kom opp hit, så skal jeg vise deg det som må skje etter dette.»

v.1
2

Tronen og han som sitter på den

Straks ble jeg grepet av Ånden. Og se, en trone sto i himmelen, og det satt en på tronen. Og han som satt der, var å se til som jaspis og karneol. Og rundt tronen var det en regnbue som så ut som smaragd.

v.2, 3
3

Regnbuen rundt tronen

Og han som satt der, var å se til som jaspis og karneol. Og rundt tronen var det en regnbue som så ut som smaragd.

v.3
4

De 24 eldste

Rundt tronen var det tjuefire troner, og på tronene satt tjuefire eldste, kledd i hvite klær, og på hodene deres var det gullkroner.

v.4
5

Lyn, torden og fakler

Fra tronen gikk det ut lyn og røster og torden. Og foran tronen brant sju ildfakler, som er Guds sju ånder.

v.5
6

Glasshavet

Foran tronen var det som et hav av glass, likt krystall. Og midt for tronen og rundt tronen var det fire livsvesener, fulle av øyne foran og bak.

v.6
7

De fire livsvesener

Foran tronen var det som et hav av glass, likt krystall. Og midt for tronen og rundt tronen var det fire livsvesener, fulle av øyne foran og bak. Det første livsvesenet lignet en løve, det andre livsvesenet lignet en okse, det tredje livsvesenet hadde et ansikt som et menneske, og det fjerde livsvesenet lignet en flygende ørn. Hvert av de fire livsvesenene hadde seks vinger, og de var fulle av øyne rundt omkring og på innsiden. Dag og natt sier de uten hvile: «Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, den allmektige, han som var og som er og som kommer.»

v.6, 7, 8
8

«Hellig, hellig, hellig»

Hvert av de fire livsvesenene hadde seks vinger, og de var fulle av øyne rundt omkring og på innsiden. Dag og natt sier de uten hvile: «Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, den allmektige, han som var og som er og som kommer.»

v.8
9

De eldste tilber

Og hver gang livsvesenene gir ære og heder og takk til ham som sitter på tronen, ham som lever i evighetenes evighet, da faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i evighetenes evighet. De kaster sine kroner ned foran tronen og sier:

v.9, 10
10

«Verdig er du, vår Herre og Gud»

«Verdig er du, vår Herre og Gud, til å motta æren og hederen og makten. For du har skapt alle ting, og ved din vilje ble de til og ble skapt.»

v.11
Etter dette så jeg, og se, en dør var åpnet i himmelen. Og den første røsten jeg hadde hørt – den som lød som en basun da den talte til meg – sa: «Kom opp hit, så skal jeg vise deg det som må skje etter dette.»
Straks ble jeg grepet av Ånden. Og se, en trone sto i himmelen, og det satt en på tronen.
Og han som satt der, var å se til som jaspis og karneol. Og rundt tronen var det en regnbue som så ut som smaragd.
Rundt tronen var det tjuefire troner, og på tronene satt tjuefire eldste, kledd i hvite klær, og på hodene deres var det gullkroner.
Fra tronen gikk det ut lyn og røster og torden. Og foran tronen brant sju ildfakler, som er Guds sju ånder.
Foran tronen var det som et hav av glass, likt krystall. Og midt for tronen og rundt tronen var det fire livsvesener, fulle av øyne foran og bak.
Det første livsvesenet lignet en løve, det andre livsvesenet lignet en okse, det tredje livsvesenet hadde et ansikt som et menneske, og det fjerde livsvesenet lignet en flygende ørn.
Hvert av de fire livsvesenene hadde seks vinger, og de var fulle av øyne rundt omkring og på innsiden. Dag og natt sier de uten hvile: «Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, den allmektige, han som var og som er og som kommer.»
Og hver gang livsvesenene gir ære og heder og takk til ham som sitter på tronen, ham som lever i evighetenes evighet,
da faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i evighetenes evighet. De kaster sine kroner ned foran tronen og sier:
«Verdig er du, vår Herre og Gud, til å motta æren og hederen og makten. For du har skapt alle ting, og ved din vilje ble de til og ble skapt.»
←→