FLOGVIT
.bible

JesajaKapittel 6

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →Bidra
Vis kalletProfeten ser Herrens herlighet

Jesaja 6 beskriver profetens kall - et syn av Gud på sin trone i tempelet. Synet avslører både Guds hellighet og menneskets synd, men også Guds nådige renselse og kall til tjeneste.

1

I kong Ussias dødsår

I det året kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og opphøyet trone, og slepet av hans kappe fylte tempelet.

v.1
2

Serafene

Serafer stod over ham. Hver av dem hadde seks vinger: Med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to fløy de.

v.2
3

«Hellig, hellig, hellig»

De ropte til hverandre og sa: «Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot! Hele jorden er full av hans herlighet.»

v.3
4

Tempelet skjelver

Dørstolpenes grunnvoller skalv ved lyden av dem som ropte, og huset ble fylt med røyk.

v.4
5

«Ve meg! Det er ute med meg!»

Da sa jeg: «Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett Kongen, Herren Sebaot.»

v.5
6

Gløden fra alteret

Da fløy en av serafene til meg med en glødende kul i hånden, som han hadde tatt fra alteret med en tang.

v.6
7

Renselsen

Han rørte ved munnen min og sa: «Se, denne har rørt ved leppene dine. Din skyld er tatt bort, og din synd er sonet.»

v.7
8

«Hvem skal jeg sende?»

Da hørte jeg Herrens røst som sa: «Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?» Og jeg sa: «Her er jeg, send meg!»

v.8
9

«Her er jeg, send meg!»

Da hørte jeg Herrens røst som sa: «Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?» Og jeg sa: «Her er jeg, send meg!»

v.8
10

Det vanskelige oppdraget

Han sa: «Gå og si til dette folket: 'Hør, ja hør, men forstå ikke! Se, ja se, men erkjenn ikke!'» Gjør dette folkets hjerte sløvt, gjør ørene deres tunghørte og stryk øynene deres igjen, så de ikke ser med øynene, ikke hører med ørene og ikke forstår med hjertet, vender om og blir helbredet.

v.9, 10
11

«Hvor lenge, Herre?»

Da sa jeg: «Hvor lenge, Herre?» Han svarte: «Inntil byene ligger øde uten innbyggere, husene står uten mennesker, og landet ligger fullstendig ødelagt.»

v.11
12

Den hellige stubben

Selv om en tiendedel blir igjen, skal også den fortæres. Men som terebinten og eiken, som ved felling har en rotstubbe igjen – en hellig ætt er dens stubbe.

v.13
I det året kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og opphøyet trone, og slepet av hans kappe fylte tempelet.
Serafer stod over ham. Hver av dem hadde seks vinger: Med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to fløy de.
De ropte til hverandre og sa: «Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot! Hele jorden er full av hans herlighet.»
Dørstolpenes grunnvoller skalv ved lyden av dem som ropte, og huset ble fylt med røyk.
Da sa jeg: «Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett Kongen, Herren Sebaot.»
Da fløy en av serafene til meg med en glødende kul i hånden, som han hadde tatt fra alteret med en tang.
Han rørte ved munnen min og sa: «Se, denne har rørt ved leppene dine. Din skyld er tatt bort, og din synd er sonet.»
Da hørte jeg Herrens røst som sa: «Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?» Og jeg sa: «Her er jeg, send meg!»
Han sa: «Gå og si til dette folket: 'Hør, ja hør, men forstå ikke! Se, ja se, men erkjenn ikke!'»
Gjør dette folkets hjerte sløvt, gjør ørene deres tunghørte og stryk øynene deres igjen, så de ikke ser med øynene, ikke hører med ørene og ikke forstår med hjertet, vender om og blir helbredet.
Da sa jeg: «Hvor lenge, Herre?» Han svarte: «Inntil byene ligger øde uten innbyggere, husene står uten mennesker, og landet ligger fullstendig ødelagt.»
Herren skal drive menneskene langt bort, og det forlatte midt i landet skal bli stort.
Selv om en tiendedel blir igjen, skal også den fortæres. Men som terebinten og eiken, som ved felling har en rotstubbe igjen – en hellig ætt er dens stubbe.
←→