Hjem Personer Refah Refah var en etterkommer av Efraim, Josefs sønn, og er nevnt i slektstavlene i Første Krønikebok. Han er en del av den efraimitiske slektslinjen som ledet frem til betydningsfulle ledere i Israels historie. Selv om lite er kjent om hans personlige liv, er hans plass i slektsregisteret viktig for å forstå Efraims stammes historie.
Nøkkelhendelser Refah er nevnt som en etterkommer av Efraim gjennom Berja i slektsregisteret i Første Krønikebok.
25 Hans sønn var Refah, og hans sønn var Resjef, hans sønn var Telah, hans sønn var Tahan, hebr וְרֶ֣פַח בְּנ֗וֹ וְרֶ֧שֶׁף וְתֶ֛לַח בְּנ֖וֹ וְתַ֥חַן בְּנֽוֹ׃
Refah er plassert i slektslinjen som forbinder Efraim med senere ledere, inkludert Josva (Nun's sønn).
25 Hans sønn var Refah, og hans sønn var Resjef, hans sønn var Telah, hans sønn var Tahan, hebr וְרֶ֣פַח בְּנ֗וֹ וְרֶ֧שֶׁף וְתֶ֛לַח בְּנ֖וֹ וְתַ֥חַן בְּנֽוֹ׃
26 hans sønn var Ladan, hans sønn var Ammihud, hans sønn var Elisjama, hebr לַעְדָּ֥ן בְּנ֛וֹ עַמִּיה֥וּד בְּנ֖וֹ אֱלִישָׁמָ֥ע בְּנֽוֹ׃
27 hans sønn var Nun, hans sønn var Josva. hebr נ֥וֹן בְּנ֖וֹ יְהוֹשֻׁ֥עַ בְּנֽוֹ׃
Efraim, stamfaren til Refahs slektslinje, ble velsignet av Jakob som den fremste av Josefs to sønner.
17 Da Josef så at faren la sin høyre hånd på Efraims hode, mislikte han det. Han grep farens hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode. hebr וַיַּ֣רְא יוֹסֵ֗ף כִּי־יָשִׁ֨ית אָבִ֧יו יַד־יְמִינ֛וֹ עַל־רֹ֥אשׁ אֶפְרַ֖יִם וַיֵּ֣רַע בְּעֵינָ֑יו וַיִּתְמֹ֣ךְ יַד־אָבִ֗יו לְהָסִ֥יר אֹתָ֛הּ מֵעַ֥ל רֹאשׁ־אֶפְרַ֖יִם עַל־רֹ֥אשׁ מְנַשֶּֽׁה׃
18 Josef sa til sin far: «Ikke slik, far! Denne er den førstefødte. Legg din høyre hånd på hans hode.» hebr וַיֹּ֧אמֶר יוֹסֵ֛ף אֶל־אָבִ֖יו לֹא־כֵ֣ן אָבִ֑י כִּי־זֶ֣ה הַבְּכֹ֔ר שִׂ֥ים יְמִינְךָ֖ עַל־רֹאשֽׁוֹ׃
19 Men faren nektet og sa: «Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli til et folk, også han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans ætt skal bli en mengde av folkeslag.» hebr וַיְמָאֵ֣ן אָבִ֗יו וַיֹּ֙אמֶר֙ יָדַ֤עְתִּֽי בְנִי֙ יָדַ֔עְתִּי גַּם־ה֥וּא יִֽהְיֶה־לְּעָ֖ם וְגַם־ה֣וּא יִגְדָּ֑ל וְאוּלָ֗ם אָחִ֤יו הַקָּטֹן֙ יִגְדַּ֣ל מִמֶּ֔נּוּ וְזַרְע֖וֹ יִהְיֶ֥ה מְלֹֽא־הַגּוֹיִֽם׃
20 Så velsignet han dem den dagen og sa: «Ved deg skal Israel velsigne og si: 'Måtte Gud gjøre deg som Efraim og Manasse.'» Slik satte han Efraim foran Manasse. hebr וַיְבָ֨רֲכֵ֜ם בַּיּ֣וֹם הַהוּא֮ לֵאמוֹר֒ בְּךָ֗ יְבָרֵ֤ךְ יִשְׂרָאֵל֙ לֵאמֹ֔ר יְשִֽׂמְךָ֣ אֱלֹהִ֔ים כְּאֶפְרַ֖יִם וְכִמְנַשֶּׁ֑ה וַיָּ֥שֶׂם אֶת־אֶפְרַ֖יִם לִפְנֵ֥י מְנַשֶּֽׁה׃
Berja, Refahs far, ble født i en tid med sorg etter at noen av Efraims sønner ble drept av menn fra Gat.
20 Efraims sønner var Sjutelah, og hans sønn var Bered, hans sønn var Tahat, hans sønn var Elada, hans sønn var Tahat, hebr וּבְנֵ֥י אֶפְרַ֖יִם שׁוּתָ֑לַח וּבֶ֤רֶד בְּנוֹ֙ וְתַ֣חַת בְּנ֔וֹ וְאֶלְעָדָ֥ה בְנ֖וֹ וְתַ֥חַת בְּנֽוֹ׃
21 hans sønn var Sabad, hans sønn var Sjutelah, og videre Eser og Elad. Mennene fra Gat, som var født i landet, drepte dem fordi de hadde dratt ned for å ta buskapen deres. hebr וְזָבָ֥ד בְּנ֛וֹ וְשׁוּתֶ֥לַח בְּנ֖וֹ וְעֵ֣זֶר וְאֶלְעָ֑ד וַהֲרָג֗וּם אַנְשֵׁי־גַת֙ הַנּוֹלָדִ֣ים בָּאָ֔רֶץ כִּ֣י יָרְד֔וּ לָקַ֖חַת אֶת־מִקְנֵיהֶֽם׃
22 Efraim, deres far, sørget i lang tid, og hans brødre kom for å trøste ham. hebr וַיִּתְאַבֵּ֛ל אֶפְרַ֥יִם אֲבִיהֶ֖ם יָמִ֣ים רַבִּ֑ים וַיָּבֹ֥אוּ אֶחָ֖יו לְנַחֲמֽוֹ׃
23 Så gikk han inn til sin kone, og hun ble med barn og fødte en sønn. Han kalte ham Beria, fordi ulykke hadde rammet hans hus. hebr וַיָּבֹא֙ אֶל־אִשְׁתּ֔וֹ וַתַּ֖הַר וַתֵּ֣לֶד בֵּ֑ן וַיִּקְרָ֤א אֶת־שְׁמוֹ֙ בְּרִיעָ֔ה כִּ֥י בְרָעָ֖ה הָיְתָ֥ה בְּבֵיתֽוֹ׃