FLOGVIT
.bible

JonaKapittel 4

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeMika →Bidra
Men dette mishaget Jona sterkt, og han ble sint.
Han ba til Herren og sa: «Å, Herre! Var det ikke dette jeg sa da jeg fortsatt var i mitt eget land? Derfor skyndte jeg meg å flykte til Tarsis. For jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på miskunn, en som angrer på ulykken.»
«Så nå, Herre, ta mitt liv fra meg, for det er bedre for meg å dø enn å leve.»
Men Herren sa: «Er det rett av deg å være sint?»
Jona gikk ut av byen og slo seg ned øst for den. Der laget han seg en løvhytte og satte seg i skyggen under den for å se hva som ville skje med byen.
Herren Gud lot en kikajonplante vokse opp over Jona for å gi skygge over hodet hans og befri ham fra hans ubehag. Jona gledet seg stort over planten.
Men ved morgengry dagen etter lot Gud en orm angripe planten, og den visnet.
Da solen stod opp, lot Gud en trykkende østavind blåse. Solen stakk Jona i hodet så han holdt på å besvime. Han ønsket seg døden og sa: «Det er bedre for meg å dø enn å leve.»
Da sa Gud til Jona: «Er det rett av deg å være sint på grunn av planten?» Han svarte: «Ja, det er rett av meg å være sint, sint til døden!»
Herren sa: «Du har medynk med planten som du verken har arbeidet med eller fått til å vokse. Den vokste opp på én natt og gikk til grunne på én natt.
Og skulle ikke jeg ha medynk med Ninive, den store byen, der det er mer enn hundre og tjue tusen mennesker som ikke kan skjelne mellom høyre og venstre, og dessuten mengder av dyr?»
←→