FLOGVIT
.bible

ForkynnerenKapittel 6

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →Bidra
Det er et onde jeg har sett under solen, og det hviler tungt på mennesket:
En mann som Gud gir rikdom, eiendom og ære, slik at han ikke mangler noe av det han begjærer – men Gud lar ham ikke få nyte det, for en fremmed får nyte det i stedet. Dette er tomhet og en ond plage.
Om en mann får hundre barn og lever mange år, slik at hans levedager blir mange, men hans sjel ikke mettes av det gode, og han ikke engang får en grav – da sier jeg: Et dødfødt barn har det bedre enn ham.
For det kommer i tomhet og går bort i mørke, og i mørket blir dets navn skjult.
Det har aldri sett solen og ikke kjent noe, likevel har det mer ro enn den andre.
Selv om han levde to tusen år, men ikke fikk nyte det gode – går ikke alle til det samme stedet?
Alt menneskets strev er for munnen, men sjelen blir aldri mett.
For hva har den vise fremfor dåren? Og hva gagner det den fattige som vet å ferdes blant de levende?
Bedre er det øynene ser enn sjelens rastløse vandring. Også dette er tomhet og jag etter vind.
Det som er til, har allerede fått sitt navn, og det er kjent hva et menneske er. Det kan ikke strides med den som er sterkere enn det.
For jo flere ord, desto mer tomhet. Hva gagn har mennesket av det?
For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, de få dagene av dets tomme liv, som det tilbringer som en skygge? For hvem kan fortelle et menneske hva som skal skje etter det under solen?
←→