FLOGVIT
.bible

2. KorinterneKapittel 7

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Sidan vi har desse lovnadene, mine kjære, lat oss reinsa oss frå all ureining på kropp og ånd, og fullføra helginga i ærefrykt for Gud.
Siden vi har disse løftene, mine kjære, la oss rense oss fra alt som gjør kropp og ånd urene, og fullføre vår helliggjørelse i ærefrykt for Gud.
Gjev oss rom i hjarta dykkar! Vi har ikkje gjort urett mot nokon, vi har ikkje øydelagt for nokon, vi har ikkje utnytta nokon.
Gi oss plass i hjertene deres! Vi har ikke gjort urett mot noen, vi har ikke ødelagt for noen, vi har ikke utnyttet noen.
Eg seier ikkje dette for å fordømma dykk. For eg har alt sagt at de er i hjarta vårt, så vi vil døy saman og leva saman med dykk.
Jeg sier ikke dette for å fordømme. For jeg har jo sagt før at dere er i våre hjerter, så vi kan dø sammen og leve sammen.
Eg har stort frimod overfor dykk, eg er svært stolt av dykk. Eg er fylt av trøyst og fløymer over av glede trass i all trengsla vår.
Jeg har stor frimodighet overfor dere, jeg er veldig stolt av dere. Jeg er fylt av trøst og flommer over av glede midt i all vår trengsel.
For då vi kom til Makedonia, fekk kroppen vår inga ro. Vi vart trengde på alle kantar – utanfrå strid, innanfrå uro.
For da vi kom til Makedonia, fikk vi ingen ro. Vi var trengt fra alle kanter – utenfra var det kamper, innenfra var det frykt.
Men Gud, som trøystar dei audmjuke, trøysta oss ved at Titus kom.
Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved at Titus kom.
Og ikkje berre ved at han kom, men òg ved den trøysta han hadde fått hos dykk. Han fortalde oss om dykkar lengsel, dykkar sorg og dykkar iver for meg, så eg vart endå meir glad.
Og ikke bare ved hans ankomst, men også ved den trøsten han hadde fått hos dere. Han fortalte oss om deres lengsel, deres sorg og deres iver for meg, slik at min glede ble enda større.
For sjølv om eg gjorde dykk sorgfulle med brevet, angrar eg ikkje. Og om eg angra – for eg ser at det brevet gjorde dykk sorgfulle, om enn berre for ei stund –
For selv om jeg gjorde dere bedrøvet med brevet mitt, angrer jeg ikke – selv om jeg en stund angret, for jeg ser at det brevet faktisk bedrøvet dere, om enn bare for en kort tid.
så er eg no glad. Ikkje fordi de vart sorgfulle, men fordi sorga førte til omvending. For de vart sorgfulle etter Guds vilje, så de ikkje skulle lida nokon skade frå oss.
Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble bedrøvet, men fordi sorgen førte dere til omvendelse. For dere ble bedrøvet slik Gud ville, så dere ikke skulle lide noe tap på grunn av oss.
For sorg etter Guds vilje verkar omvending til frelse som ein ikkje angrar på. Men sorga i verda verkar død.
For den sorg som er etter Guds vilje, fører til omvendelse og en frelse som ingen angrer på. Men verdens sorg fører til død.
Sjå berre kva denne gudgjevne sorga har verka hos dykk: Kva iver, ja, kva forsvar, kva harme, kva frykt, kva lengsel, kva brennande iver, kva oppgjer! I alt har de vist at de er utan skuld i denne saka.
Se bare hva denne sorgen etter Guds vilje har virket i dere: Hvilket alvor, ja, hvilken iver etter å forsvare dere, hvilken harme, hvilken frykt, hvilken lengsel, hvilken iver, hvilken vilje til å gjøre opp for uretten! På alle måter har dere vist at dere er uskyldige i denne saken.
Så sjølv om eg skreiv til dykk, var det ikkje på grunn av den som gjorde urett, og ikkje på grunn av den som leid urett, men for at omsorga dykkar for oss skulle bli openberr for dykk sjølve framfor Guds ansikt.
Så når jeg skrev til dere, var det ikke på grunn av den som gjorde urett, og heller ikke på grunn av den som ble utsatt for uretten, men for at deres iver for oss skulle bli åpenbar for dere selv, for Guds ansikt.
Difor er vi trøysta. Og i tillegg til vår eiga trøyst vart vi endå meir glade over gleda til Titus, fordi han hadde fått kvile i sinnet sitt av dykk alle.
Derfor er vi blitt trøstet. Og i tillegg til vår egen trøst, gledet vi oss enda mer over Titus' glede, fordi hans ånd hadde fått hvile gjennom dere alle.
Men liksom alt vi har sagt til dykk var sant, slik har òg skrytet vårt overfor Titus vist seg å vera sant.
For om jeg har rost dere overfor ham, er jeg ikke blitt gjort til skamme. Men slik alt vi har sagt til dere er sant, slik viste også vår ros overfor Titus seg å være sann.
Og hjarta hans er endå meir vendt mot dykk når han hugsar lydnaden hos dykk alle, korleis de tok imot han med frykt og otte.
Og hans hjerte er enda mer hengivent til dere når han husker hvordan dere alle var lydige, og hvordan dere tok imot ham med frykt og beven.
Eg er glad fordi eg kan ha full tillit til dykk i alle ting.
Jeg gleder meg over at jeg kan ha full tillit til dere i alt.
←→