Parallelle evangelietekster
Sammenlign parallelle tekster fra de fire evangeliene. Mange av Jesu ord og gjerninger er gjengitt i flere evangelier, ofte med små forskjeller i ordlyd og vinkling. Klikk på en parallell for å se hvilke evangelier den finnes i.
Jesu slektsregisterFødsel og barndom
Matteus fører slekten tilbake til Abraham gjennom Josef, mens Lukas fører den tilbake til Adam.
1 Dette er slektshistorien til Jesus Kristus, Davids sønn, Abrahams sønn.
2 Abraham fikk sønnen Isak, Isak fikk Jakob, og Jakob fikk Juda og brødrene hans.
3 Juda fikk Peres og Serak med Tamar, Peres fikk Hesron, og Hesron fikk Aram.
4 Aram fikk Aminadab, Aminadab fikk Nahsjon, og Nahsjon fikk Salmon.
5 Salmon fikk Boas med Rahab, Boas fikk Obed med Rut, og Obed fikk Isai.
6 Isai fikk kong David. David fikk Salomo med henne som hadde vært Urias kone.
7 Salomo fikk Rehabeam, Rehabeam fikk Abia, og Abia fikk Asa.
8 Asa fikk Josafat, Josafat fikk Joram, og Joram fikk Ussia.
9 Ussia fikk Jotam, Jotam fikk Ahas, og Ahas fikk Hiskia.
10 Hiskia fikk Manasse, Manasse fikk Amon, og Amon fikk Josjia.
11 Josjia fikk Jekonja og brødrene hans, på den tiden da folket ble bortført til Babylon.
12 Etter bortføringen til Babylon fikk Jekonja Sjealtiel, og Sjealtiel fikk Serubabel.
13 Serubabel fikk Abiud, Abiud fikk Eljakim, og Eljakim fikk Asor.
14 Asor fikk Sadok, Sadok fikk Akim, og Akim fikk Eliud.
15 Eliud fikk Eleasar, Eleasar fikk Mattan, og Mattan fikk Jakob.
16 Jakob fikk Josef, Marias mann. Av henne ble Jesus født, han som kalles Kristus.
17 Altså er det til sammen fjorten slektsledd fra Abraham til David, fjorten slektsledd fra David til bortføringen til Babylon, og fjorten slektsledd fra bortføringen til Babylon frem til Kristus.
23 Jesus selv var omkring tretti år da han begynte sin gjerning. Han var, slik man mente, sønn av Josef, som var sønn av Eli,
24 sønn av Mattat, sønn av Levi, sønn av Melki, sønn av Jannai, sønn av Josef,
25 sønn av Mattatias, sønn av Amos, sønn av Nahum, sønn av Esli, sønn av Naggai,
26 sønn av Maat, sønn av Mattatias, sønn av Semein, sønn av Josek, sønn av Joda,
27 sønn av Joanan, sønn av Resa, sønn av Serubabel, sønn av Sealtiel, sønn av Neri,
28 sønn av Melki, sønn av Addi, sønn av Kosam, sønn av Elmadam, sønn av Er,
29 sønn av Josva, sønn av Elieser, sønn av Jorim, sønn av Mattat, sønn av Levi,
30 sønn av Simeon, sønn av Juda, sønn av Josef, sønn av Jonam, sønn av Eljakim,
31 sønn av Melea, sønn av Menna, sønn av Mattata, sønn av Natan, sønn av David,
32 sønn av Isai, sønn av Obed, sønn av Boas, sønn av Sala, sønn av Nahsjon,
33 sønn av Amminadab, sønn av Admin, sønn av Arni, sønn av Hesron, sønn av Peres, sønn av Juda,
34 sønn av Jakob, sønn av Isak, sønn av Abraham, sønn av Tera, sønn av Nakor,
35 sønn av Serug, sønn av Re'u, sønn av Peleg, sønn av Eber, sønn av Sjela,
36 sønn av Kenan, sønn av Arpaksjad, sønn av Sem, sønn av Noah, sønn av Lamek,
37 sønn av Metusjalah, sønn av Enok, sønn av Jared, sønn av Mahalalel, sønn av Kenan,
38 sønn av Enosj, sønn av Set, sønn av Adam, sønn av Gud.
Budskapet om Jesu fødselFødsel og barndom
Matteus forteller fra Josefs perspektiv, Lukas fra Marias.
18 Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var trolovet med Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn ved Den hellige ånd.
19 Josef, hennes mann, var rettferdig og ville ikke føre skam over henne. Derfor bestemte han seg for å skille seg fra henne i stillhet.
20 Men da han hadde tenkt på dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn, vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd.
21 Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.»
22 Alt dette skjedde for at det som er talt av Herren gjennom profeten, skulle bli oppfylt:
23 «Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel» – det betyr: Gud med oss.
24 Da Josef våknet fra søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham og tok sin kone hjem til seg.
25 Han var ikke sammen med henne før hun hadde født en sønn. Og han ga ham navnet Jesus.
26 I den sjette måneden ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,
27 til en jomfru som var forlovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus. Jomfruens navn var Maria.
28 Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg.»
29 Hun ble foruroliget over dette ordet og grunnet på hva denne hilsenen kunne bety.
30 Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria, for du har funnet nåde hos Gud.
31 Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus.
32 Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn. Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone,
33 og han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke være ende på hans rike.»
34 Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette skje, siden jeg ikke kjenner noen mann?»
35 Engelen svarte henne: «Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også barnet som blir født, kalles hellig – Guds Sønn.
36 Og se, din slektning Elisabet har også unnfanget en sønn i sin alderdom. Hun som ble kalt ufruktbar, er nå i sin sjette måned.
37 For ingenting er umulig for Gud.»
38 Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje meg etter ditt ord.» Og engelen forlot henne.
Jesu fødselFødsel og barndom
Matteus forteller om vismennene, Lukas om hyrdene.
1 Da Jesus var født i Betlehem i Judea, i kong Herodes' dager, se, da kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem
2 De spurte: «Hvor er han som er født til jødenes konge? Vi har sett hans stjerne i Østen og er kommet for å tilbe ham.»
3 Da kong Herodes hørte dette, ble han urolig, og hele Jerusalem med ham.
4 Han samlet alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem hvor Messias skulle fødes.
5 De svarte ham: «I Betlehem i Judea. For slik er det skrevet ved profeten:
6 Og du, Betlehem, Juda land, er slett ikke den minste blant Judas fyrster, for fra deg skal det komme en høvding som skal være hyrde for mitt folk Israel.»
7 Da kalte Herodes vismennene til seg i hemmelighet og spurte dem nøye ut om når stjernen hadde begynt å vise seg.
8 Så sendte han dem til Betlehem og sa: «Gå og let nøye etter barnet! Og når dere finner det, meld fra til meg, så jeg også kan komme og tilbe det.»
9 Da de hadde hørt kongens ord, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett i Østen, gikk foran dem til den ble stående over stedet der barnet var.
10 Da de så stjernen, ble de fylt av overmåte stor glede.
11 De gikk inn i huset og så barnet hos Maria, dets mor. De falt ned og tilba det, åpnet skattene sine og bar frem gaver til det: gull, røkelse og myrra.
12 I en drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de dro hjem til sitt land en annen vei.
1 I de dager gikk det ut en befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle skrives inn i manntall.
2 Dette var den første innskrivningen, og den fant sted mens Kvirinius var landshøvding i Syria.
3 Alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.
4 Også Josef dro opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids by som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt.
5 Han skulle la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn.
6 Mens de var der, kom tiden da hun skulle føde.
7 Hun fødte sin førstefødte sønn, svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke plass til dem i herberget.
8 Det var noen gjetere i samme trakt som holdt seg ute på marken og voktet flokken sin om natten.
9 Da sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet strålte omkring dem. De ble grepet av stor frykt.
10 Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket:
11 I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren.
12 Og dette skal være tegnet for dere: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.»
13 Med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa:
14 «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker som Gud har behag i.»
15 Da englene hadde forlatt dem og dratt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem og se dette som har hendt, det som Herren har kunngjort for oss.»
16 De skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben.
17 Da de hadde sett ham, fortalte de om det som var blitt sagt dem om dette barnet.
18 Alle som hørte det, undret seg over det gjeterne fortalte.
19 Men Maria tok vare på alt dette og grunnet på det i sitt hjerte.
20 Gjeterne vendte tilbake, og de lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; det var slik som det var blitt sagt dem.
Johannes døperens forkynnelseForberedelse
Alle fire evangeliene forteller om Johannes døperen.
1 I de dager sto døperen Johannes fram og forkynte i Judeas ørken.
2 Han sa: «Vend om! For himmelriket er kommet nær.»
3 Det er om ham profeten Jesaja taler når han sier: «En røst roper i ørkenen: Rydd vei for Herren, gjør hans stier rette!»
4 Johannes hadde klærne sine av kamelhår og et lærbelte rundt livet. Maten hans var gresshopper og vill honning.
5 Da dro folk fra Jerusalem og hele Judea og hele Jordan-området ut til ham.
6 De bekjente syndene sine og ble døpt av ham i Jordan-elven.
7 Men da han så at mange fariseere og saddukeere kom til dåpen hans, sa han til dem: «Ormeyngel! Hvem har lært dere å flykte fra den kommende vreden?
8 Bær derfor frukt som er omvendelsen verdig!
9 Og tro ikke at dere kan si til dere selv: 'Vi har Abraham til far.' For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene.
10 Øksen ligger allerede ved roten av trærne. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.
11 Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg – jeg er ikke verdig til å bære sandalene hans. Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild.
12 Han har kasteskovlen i hånden og skal rense treskeplassen sin. Hveten skal han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med ild som aldri slukner.»
1 Her begynner evangeliet om Jesus Kristus, Guds Sønn.
2 Som det står skrevet hos profeten Jesaja: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg.
3 En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette!
4 Slik sto døperen Johannes fram i ødemarken og forkynte en omvendelsesdåp til syndenes forlatelse.
5 Hele Judea og alle i Jerusalem dro ut til ham. De bekjente sine synder og ble døpt av ham i elven Jordan.
6 Johannes var kledd i en kappe av kamelhår med et lærbelte rundt livet, og han levde av gresshopper og vill honning.
7 Han forkynte og sa: «Det kommer en etter meg som er sterkere enn meg. Jeg er ikke verdig til å bøye meg ned og løse sandalremmen hans.»
8 Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den hellige Ånd.»
1 I det femtende året av keiser Tiberius' regjering, mens Pontius Pilatus var landshøvding i Judea, Herodes var landsfyrste i Galilea, hans bror Filip var landsfyrste i Iturea og Trakonitis, og Lysanias var landsfyrste i Abilene,
2 under øversteprestene Annas og Kaifas, da kom Guds ord til Johannes, Sakarjas sønn, i ødemarken.
3 Han dro ut til hele området rundt Jordan og forkynte en omvendelsesdåp til syndenes forlatelse,
4 slik det står skrevet i boken med profeten Jesajas ord: En røst av en som roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette!
5 Hver dal skal fylles, hvert fjell og hver haug skal senkes. Det krokete skal bli rett, og de ujevne veier skal bli jevne.
6 Og alle mennesker skal se Guds frelse.
7 Han sa da til folkemengdene som kom ut for å bli døpt av ham: Ormeyngel! Hvem har lært dere å flykte fra den kommende vrede?
8 Bær da frukt som svarer til omvendelsen! Og begynn ikke å si til dere selv: Vi har Abraham til far. For jeg sier dere at Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene.
9 Øksen ligger allerede ved roten av trærne. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.
10 Folkemengden spurte ham: Hva skal vi da gjøre?
11 Han svarte og sa til dem: Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har noen. Og den som har mat, skal gjøre det samme.
12 Det kom også tollere for å bli døpt, og de sa til ham: Mester, hva skal vi gjøre?
13 Han sa til dem: Krev ikke inn mer enn det som er fastsatt for dere.
14 Også soldater spurte ham: Hva skal vi gjøre, vi da? Han sa til dem: Press ikke penger fra noen med vold eller falske anklager, og nøy dere med lønnen deres.
15 Folket ventet spent, og alle undret seg i sitt hjerte om Johannes kanskje kunne være Messias.
16 Johannes svarte og sa til alle: Jeg døper dere med vann. Men det kommer en som er sterkere enn meg, og jeg er ikke verdig til å løse sandalremmen hans. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild.
17 Han har kasteskovlen i sin hånd for å rense treskeplassen sin og samle hveten i låven sin. Men agnene skal han brenne opp med ild som aldri slukner.
18 Med mange andre formaninger forkynte han også evangeliet for folket.
19 Dette er Johannes' vitnesbyrd da jødene sendte prester og levitter fra Jerusalem for å spørre ham: «Hvem er du?»
20 Han bekjente og nektet ikke, han bekjente: «Jeg er ikke Messias.»
21 «Hva da?» spurte de. «Er du Elia?» Han svarte: «Nei, det er jeg ikke.» «Er du Profeten?» Han svarte: «Nei.»
22 Da sa de til ham: «Hvem er du? Vi må gi svar til dem som har sendt oss. Hva sier du om deg selv?»
23 Han sa: «Jeg er en røst som roper i ødemarken: Gjør Herrens vei rett! – slik profeten Jesaja har sagt.»
24 De som var sendt, var fra fariseerne.
25 De spurte ham: «Hvorfor døper du da, når du verken er Messias eller Elia eller Profeten?»
26 Johannes svarte dem: «Jeg døper med vann. Men midt iblant dere står det en som dere ikke kjenner,
27 han som kommer etter meg. Jeg er ikke verdig til å løse sandalremmen hans.»
28 Dette skjedde i Betania på den andre siden av Jordan, der Johannes døpte.
Jesu dåpForberedelse
Ånden kommer som en due, og Guds stemme lyder fra himmelen.
13 Da kom Jesus fra Galilea til Jordan for å bli døpt av Johannes.
14 Men Johannes ville hindre ham og sa: «Det er jeg som trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?»
15 Men Jesus svarte ham: «La det skje nå. For slik skal vi oppfylle all rettferdighet.» Da lot Johannes det skje.
16 Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himlene åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned som en due og senke seg over ham.
17 Og en røst fra himmelen sa: «Dette er min Sønn, den elskede. I ham har jeg min glede.»
9 I de dagene kom Jesus fra Nasaret i Galilea og ble døpt av Johannes i Jordan.
10 Straks han steg opp av vannet, så han himmelen revne, og Ånden kom ned over ham som en due.
11 Og en røst lød fra himmelen: «Du er min Sønn, den elskede. I deg har jeg min glede.»
21 Da hele folket ble døpt, og også Jesus var blitt døpt og ba, skjedde det at himmelen åpnet seg,
22 og Den hellige ånd kom ned over ham i legemlig skikkelse som en due. Og det lød en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede. I deg har jeg behag.
29 Dagen etter ser han Jesus komme mot seg, og han sier: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!»
30 Det var om ham jeg sa: Etter meg kommer en mann som er kommet foran meg, for han var til før meg.
31 Jeg kjente ham ikke, men for at han skulle bli åpenbart for Israel, er jeg kommet og døper med vann.»
32 Og Johannes vitnet og sa: «Jeg så Ånden dale ned fra himmelen som en due, og den ble over ham.
33 Jeg kjente ham ikke, men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Den du ser Ånden dale ned over og bli over, han er den som døper med Den Hellige Ånd.
34 Jeg har sett det, og jeg har vitnet: Han er Guds utvalgte.»
Jesu fristelseForberedelse
Matteus og Lukas har de tre fristelsene, men i ulik rekkefølge. Markus nevner bare at Jesus ble fristet.
1 Da ble Jesus ført ut i ødemarken av Ånden for å bli fristet av djevelen.
2 Og etter å ha fastet i førti dager og førti netter, ble han til slutt sulten.
3 Da kom fristeren til ham og sa: «Hvis du er Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød.»
4 Men han svarte: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut fra Guds munn.»
5 Da tok djevelen ham med til den hellige byen og stilte ham på tempelets tinde.
6 Og han sa til ham: «Hvis du er Guds Sønn, så kast deg ned! For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg, og de skal bære deg på hendene, så du ikke støter foten mot noen stein.»
7 Jesus sa til ham: «Det står også skrevet: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.»
8 Igjen tok djevelen ham med, opp på et meget høyt fjell, og viste ham alle verdens riker og deres herlighet.
9 Og han sa til ham: «Alt dette vil jeg gi deg hvis du faller ned og tilber meg.»
10 Da sa Jesus til ham: «Bort med deg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.»
11 Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham.
12 Straks drev Ånden ham ut i ødemarken.
13 Han var i ødemarken i førti dager og ble fristet av Satan. Han levde blant de ville dyrene, og englene tjente ham.
1 Jesus vendte tilbake fra Jordan, fylt av Den hellige ånd, og ble ført av Ånden rundt i ødemarken.
2 I førti dager ble han fristet av djevelen. Han spiste ingenting i de dagene, og da de var over, ble han sulten.
3 Da sa djevelen til ham: «Er du Guds Sønn, så si til denne steinen at den skal bli til brød.»
4 Men Jesus svarte ham: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene.»
5 Så førte han ham opp og viste ham alle verdens riker på et øyeblikk.
6 Og djevelen sa til ham: «All denne makten og all deres herlighet vil jeg gi deg, for den er overgitt til meg, og jeg gir den til hvem jeg vil.
7 Hvis du tilber meg, skal alt være ditt.»
8 Jesus svarte ham: «Det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.»
9 Så førte djevelen ham til Jerusalem og stilte ham på templets tinde og sa til ham: «Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra.
10 For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg, at de skal bevare deg,
11 og: På hendene skal de bære deg, så du ikke støter foten mot noen stein.»
12 Jesus svarte ham: «Det er sagt: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.»
13 Da djevelen hadde fullført alle sine fristelser, forlot han ham for en tid.
De første disiplene kallesGalileisk tjeneste
Lukas inkluderer den mirakuløse fiskefangsten. Johannes har en annen setting.
18 Da han gikk langs Galileasjøen, så han to brødre, Simon, som kalles Peter, og hans bror Andreas, kaste garn i sjøen, for de var fiskere.
19 Han sa til dem: «Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere.»
20 Straks lot de garnene ligge og fulgte ham.
21 Da han gikk videre derfra, så han to andre brødre, Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes, i båten sammen med faren Sebedeus, mens de bøtte garnene sine. Og han kalte på dem.
22 Straks forlot de båten og sin far og fulgte ham.
16 Da han gikk langs Galileasjøen, så han Simon og Andreas, Simons bror, kaste garn i sjøen, for de var fiskere.
17 Jesus sa til dem: «Kom, følg meg! Så skal jeg gjøre dere til menneskefiskere.»
18 Straks lot de garnene ligge og fulgte ham.
19 Da han gikk litt lenger fram, så han Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes sitte i båten og bøte garn.
20 Straks kalte han dem, og de lot sin far Sebedeus bli igjen i båten med leiekarene og fulgte ham.
1 En gang da folkemengden trengte seg innpå ham for å høre Guds ord, sto han ved Gennesaretsjøen.
2 Han så to båter som lå ved stranden. Fiskerne hadde gått ut av dem og holdt på å skylle garnene.
3 Han gikk om bord i en av båtene, den som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten.
4 Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet og kast garnene til fangst.»
5 Simon svarte: «Mester, vi har strevd hele natten uten å få noe. Men på ditt ord vil jeg fire ned garnene.»
6 Da de gjorde det, fanget de en så stor mengde fisk at garnene holdt på å revne.
7 De ga tegn til partnerne i den andre båten at de skulle komme og hjelpe dem. De kom, og de fylte begge båtene så fulle at de holdt på å synke.
8 Da Simon Peter så dette, falt han på kne foran Jesus og sa: «Gå bort fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.»
9 For forbauselse hadde grepet ham og alle som var med ham, over fiskefangsten de hadde fått.
10 Det samme gjaldt Jakob og Johannes, Sebedeus' sønner, som var Simons fiskekamerater. Jesus sa til Simon: «Frykt ikke! Fra nå av skal du fange mennesker.»
11 De dro båtene opp på land, forlot alt og fulgte ham.
35 Dagen etter sto Johannes der igjen med to av disiplene sine.
36 Da han så Jesus gå forbi, sa han: «Se, Guds lam!»
37 De to disiplene hørte hva han sa, og fulgte etter Jesus.
38 Jesus snudde seg, og da han så at de fulgte etter, sa han til dem: «Hva leter dere etter?» De svarte: «Rabbi» – det betyr lærer – «hvor bor du?»
39 «Kom og se,» sa han. De gikk da med ham og så hvor han bodde, og de ble hos ham den dagen. Det var omkring den tiende timen.
40 Andreas, Simon Peters bror, var en av de to som hadde hørt hva Johannes sa, og som hadde fulgt etter Jesus.
41 Han finner først sin egen bror Simon og sier til ham: «Vi har funnet Messias!» – det betyr Kristus.
42 Han tok ham med til Jesus. Jesus så på ham og sa: «Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal kalles Kefas» – det betyr Peter.
43 Dagen etter ville Jesus dra til Galilea. Han finner Filip og sier til ham: «Følg meg!»
44 Filip var fra Betsaida, samme by som Andreas og Peter.
45 Filip finner Natanael og sier til ham: «Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven, og som profetene har skrevet om: Jesus, Josefs sønn, fra Nasaret.»
46 «Kan det komme noe godt fra Nasaret?» sa Natanael. Filip svarte: «Kom og se!»
47 Jesus så Natanael komme mot seg og sa om ham: «Se, her er en sann israelitt, uten svik.»
48 Natanael spurte: «Hvor kjenner du meg fra?» Jesus svarte: «Jeg så deg under fikentreet før Filip ropte på deg.»
49 Da sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge!»
50 Jesus svarte ham: «Tror du fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet? Du skal få se større ting enn dette.»
51 Og han sa til ham: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler stige opp og stige ned over Menneskesønnen.»
Avvist i NasaretGalileisk tjeneste
Lukas har den mest detaljerte beretningen med Jesajas-lesningen.
53 Da Jesus hadde fullført disse lignelsene, dro han derfra.
54 Han kom til hjembyen sin og underviste dem i synagogen deres, så de ble slått av undring og sa: «Hvor har han denne visdommen fra, og disse kraftgjerningene?»
55 «Er ikke dette tømmermannens sønn? Heter ikke moren hans Maria, og brødrene hans Jakob, Josef, Simon og Judas?
56 Og søstrene hans, bor ikke alle hos oss? Hvor har han da alt dette fra?»
57 Og de tok anstøt av ham. Men Jesus sa til dem: «En profet er ikke uten ære andre steder enn i sin hjemby og i sitt eget hus.»
58 Der gjorde han ikke mange kraftgjerninger på grunn av deres vantro.
1 Han dro derfra og kom til hjembyen sin, og disiplene fulgte ham.
2 Da sabbaten kom, begynte han å undervise i synagogen. Mange som hørte ham, ble slått av undring og sa: «Hvor har han dette fra? Hva er dette for visdom han har fått? Og slike kraftige gjerninger som skjer ved hans hender!»
3 «Er ikke dette tømmermannen, Marias sønn og bror til Jakob, Joses, Judas og Simon? Og bor ikke søstrene hans her hos oss?» Og de tok anstøt av ham.
4 Jesus sa til dem: «En profet blir ikke vanæret andre steder enn i sin hjemby, blant sine slektninger og i sitt eget hus.»
5 Han kunne ikke gjøre noen kraftig gjerning der, bortsett fra at han la hendene på noen få syke og helbredet dem.
6 Og han undret seg over deres vantro. Så dro han omkring i landsbyene og underviste.
16 Han kom til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen, slik han pleide, og reiste seg for å lese.
17 Han fikk profeten Jesajas bokrull, og da han rullet den opp, fant han stedet der det står skrevet:
18 «Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut frihet for fanger og syn for blinde, for å sette undertrykte fri,
19 og for å forkynne et nådens år fra Herren.»
20 Så rullet han bokrullen sammen, ga den til tjeneren og satte seg. Alle i synagogen hadde øynene festet på ham.
21 Da begynte han å tale til dem: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt for ørene deres.»
22 Alle talte vel om ham og undret seg over nådens ord som kom fra hans munn. Og de sa: «Er ikke dette Josefs sønn?»
23 Han sa til dem: «Dere kommer sikkert til å bruke dette ordtaket mot meg: Lege, helbred deg selv! Alt det vi har hørt du har gjort i Kapernaum, gjør det også her i din hjemby.»
24 Og han sa: «Sannelig, jeg sier dere: Ingen profet blir godtatt på sitt hjemsted.
25 Jeg sier dere som sant er: Det var mange enker i Israel i Elias dager, da himmelen var lukket i tre år og seks måneder og det kom en stor hungersnød over hele landet.
26 Men Elia ble ikke sendt til noen av dem, bare til en enke i Sarepta i Sidon-området.
27 Og det var mange spedalske i Israel på profeten Elisjas tid, men ingen av dem ble renset, bare syreren Naaman.»
28 Da de hørte dette, ble alle i synagogen fylt av raseri.
29 De reiste seg og drev ham ut av byen og førte ham til stupet på fjellet som byen var bygget på, for å styrte ham utfor.
30 Men han gikk midt gjennom flokken og dro videre.
De tolv utvalgtGalileisk tjeneste
Listen over de tolv apostlene.
1 Han kalte til seg sine tolv disipler og ga dem myndighet over urene ånder, så de kunne drive dem ut, og til å helbrede all sykdom og all skrøpelighet.
2 Navnene på de tolv apostlene er disse: Først Simon, som kalles Peter, og hans bror Andreas, Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes,
3 Filip og Bartolomeus, Tomas og tolleren Matteus, Jakob, sønn av Alfeus, og Taddeus,
4 Simon Seloten og Judas Iskariot, han som også forrådte ham.
13 Han gikk opp på fjellet og kalte til seg dem han selv ville, og de kom til ham.
14 Han innsatte tolv som skulle være hos ham, og som han kunne sende ut for å forkynne
15 og ha myndighet til å drive ut demoner.
16 Han innsatte de tolv: Simon, som han ga navnet Peter,
17 Videre Jakob, sønn av Sebedeus, og Johannes, Jakobs bror – dem ga han tilnavnet Boanerges, det betyr «Tordensønner» –
18 og Andreas og Filip og Bartolomeus og Matteus og Tomas og Jakob, sønn av Alfeus, og Taddeus og Simon Kananeer
19 og Judas Iskariot, han som forrådte ham.
12 I de dagene gikk han opp i fjellet for å be, og han tilbrakte hele natten i bønn til Gud.
13 Da det ble dag, kalte han til seg disiplene sine og valgte ut tolv av dem, som han også kalte apostler:
14 Simon, som han også ga navnet Peter, og hans bror Andreas, Jakob og Johannes, Filip og Bartolomeus,
15 Matteus og Tomas, Jakob, sønn av Alfeus, og Simon som ble kalt seloten,
16 Judas, sønn av Jakob, og Judas Iskariot, han som ble forræder.
SaligprisningeneBergprekenen
Matteus har ni saligprisninger, Lukas har fire pluss fire ve-rop.
3 Salige er de fattige i ånden, for himmelriket er deres.
4 Salige er de som sørger, for de skal trøstes.
5 Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden.
6 Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdighet, for de skal mettes.
7 Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet.
8 Salige er de rene i hjertet, for de skal se Gud.
9 Salige er de som stifter fred, for de skal kalles Guds sønner.
10 Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres.
11 Salige er dere når de håner dere og forfølger dere og sier alt ondt mot dere på løgnaktig vis, for min skyld.
12 Gled dere og juble, for stor er lønnen dere har i himlene! For slik forfulgte de profetene før dere.
20 Han løftet blikket mot disiplene sine og sa: «Salige er dere fattige, for Guds rike er deres.
21 Salige er dere som nå sulter, for dere skal mettes. Salige er dere som nå gråter, for dere skal le.
22 Salige er dere når mennesker hater dere, når de støter dere ut og håner dere og forkaster navnet deres som ondt – for Menneskesønnens skyld.
23 Gled dere på den dagen og hopp av fryd! For stor er lønnen deres i himmelen. Slik gjorde også fedrene deres mot profetene.
24 Men ve dere som er rike, for dere har allerede fått deres trøst.
25 Ve dere som nå er mette, for dere skal sulte. Ve dere som nå ler, for dere skal sørge og gråte.
26 Ve dere når alle mennesker taler vel om dere, for slik gjorde også fedrene deres mot de falske profetene.
Salt og lysBergprekenen
Matteus har den mest utfyllende versjonen.
13 Dere er jordens salt. Men hvis saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med? Det duger ikke lenger til noe, bare til å kastes ut og tråkkes ned av mennesker.
14 Dere er verdens lys. En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules.
15 Heller ikke tenner man en lampe og setter den under et kar, men på lampeholderen, og den lyser for alle i huset.
16 Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se deres gode gjerninger og ære deres Far i himlene.
50 Salt er godt. Men om saltet mister sin kraft, hvordan skal dere gjøre det salt igjen? Ha salt i dere selv, og hold fred med hverandre!»
34 Salt er en god ting. Men om saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort salt igjen?
35 Det duger verken for jorden eller for gjødselhaugen. Folk kaster det ut. Den som har ører å høre med, la ham høre!»
Herrens bønnBergprekenen
Matteus har den lengre versjonen som brukes liturgisk.
9 Slik skal dere da be: Vår Far i himmelen! La ditt navn holdes hellig.
10 La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.
11 Gi oss i dag vårt daglige brød.
12 Og forlat oss vår skyld, slik vi også har forlatt våre skyldnere.
13 Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde.
2 Han sa til dem: «Når dere ber, skal dere si: Far, la ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme.
3 Gi oss hver dag vårt daglige brød.
4 Og tilgi oss våre synder, for også vi tilgir hver den som står i skyld til oss. Og led oss ikke inn i fristelse.»
Den gylne regelBergprekenen
Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg.
De to husbyggerneBergprekenen
Avslutningen på bergprekenen/slettetalen.
24 Derfor: Den som hører disse mine ord og gjør etter dem, ligner en klok mann som bygde huset sitt på klippen.
25 Regnet styrtet ned, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det var grunnlagt på klippen.
26 Men den som hører disse mine ord og ikke gjør etter dem, ligner en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand.
27 Regnet styrtet ned, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Da falt det, og fallet var stort.
47 Hver den som kommer til meg og hører mine ord og handler etter dem – jeg skal vise dere hvem han ligner:
48 Han ligner en mann som bygde et hus. Han gravde og grov dypt, og la grunnmuren på fjell. Da flommen kom, brøt elven mot huset, men kunne ikke rokke det, for det var godt bygd.
49 Men den som hører og ikke gjør etter det, ligner en mann som bygde et hus på jorden uten grunnmur. Da elven brøt mot det, falt det straks sammen, og sammenbruddet av det huset ble stort.»
Offiserens tjenerMirakler
Johannes kaller ham en kongelig embetsmann.
5 Da han kom inn i Kapernaum, kom en offiser til ham og bønnfalt ham:
6 «Herre, tjeneren min ligger hjemme, lam og i store smerter.»
7 Jesus sa til ham: «Jeg skal komme og helbrede ham.»
8 Men offiseren svarte: «Herre, jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak. Men si bare et ord, så vil tjeneren min bli helbredet.»
9 For også jeg er en mann under myndighet og har soldater under meg. Sier jeg til én: Gå! – så går han. Og til en annen: Kom! – så kommer han. Og til min tjener: Gjør dette! – så gjør han det.»
10 Da Jesus hørte dette, undret han seg og sa til dem som fulgte ham: «Sannelig, jeg sier dere: Hos ingen i Israel har jeg funnet så stor tro.»
11 Jeg sier dere: Mange skal komme fra øst og vest og sitte til bords med Abraham, Isak og Jakob i himmelriket.
12 Men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor. Der skal de gråte og skjære tenner.»
13 Og Jesus sa til offiseren: «Gå! Det skal skje deg som du trodde.» Og tjeneren ble helbredet i samme stund.
1 Da han hadde fullført alle sine ord i folkets påhør, gikk han inn i Kapernaum.
2 En offiser hadde en tjener som var alvorlig syk og nær ved å dø. Denne tjeneren var svært verdifull for ham.
3 Da han hørte om Jesus, sendte han noen av jødenes eldste til ham med bønn om at han ville komme og redde tjeneren hans.
4 De kom til Jesus og ba ham inntrengende: «Han fortjener at du gjør dette for ham,
5 for han elsker folket vårt, og han har bygget synagogen for oss.»
6 Jesus gikk med dem. Men da han allerede ikke var langt fra huset, sendte offiseren noen venner med dette budskapet: «Herre, umak deg ikke, for jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak.
7 Derfor anså jeg meg heller ikke verdig til å komme til deg selv. Men si bare et ord, så vil tjeneren min bli helbredet.
8 For jeg er selv en mann som står under kommando, og jeg har soldater under meg. Sier jeg til én: 'Gå!' – så går han. Og til en annen: 'Kom!' – så kommer han. Og til tjeneren min: 'Gjør dette!' – så gjør han det.»
9 Da Jesus hørte dette, undret han seg over ham. Han vendte seg mot folkemengden som fulgte ham, og sa: «Jeg sier dere: Ikke engang i Israel har jeg funnet så stor tro.»
10 Da de utsendte kom tilbake til huset, fant de tjeneren frisk.
46 Så kom han igjen til Kana i Galilea, der han hadde gjort vann til vin. Det var en kongelig embetsmann som hadde en syk sønn i Kapernaum.
47 Da han hørte at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, gikk han til ham og ba ham komme ned og helbrede sønnen hans, for han lå for døden.
48 Jesus sa til ham: «Uten at dere ser tegn og under, vil dere ikke tro.»
49 Embetsmannen sa til ham: «Herre, kom ned før barnet mitt dør!»
50 Jesus sa til ham: «Gå hjem, sønnen din lever.» Mannen trodde det ordet Jesus sa til ham, og gikk.
51 Mens han ennå var på vei ned, kom tjenerne hans ham i møte og sa at gutten levde.
52 Han spurte dem hvilken time det ble bedre med ham. De svarte: «I går ved den sjuende time forlot feberen ham.»
53 Da skjønte faren at det var nettopp i den timen Jesus hadde sagt til ham: «Sønnen din lever.» Og han kom til tro, han selv og hele hans hus.
54 Dette var det andre tegnet Jesus gjorde etter at han kom fra Judea til Galilea.
Jesus stiller stormenMirakler
Jesus viser makt over naturkreftene.
23 Da han gikk om bord i en båt, fulgte disiplene hans ham.
24 Og se, det ble en voldsom storm på sjøen, så båten ble dekket av bølgene. Men han sov.
25 Da kom de til ham og vekket ham og sa: «Herre, frels oss! Vi går under!»
26 Han sa til dem: «Hvorfor er dere redde, dere lite troende?» Så reiste han seg og truet vindene og sjøen, og det ble blikkstille.
27 Mennene undret seg og sa: «Hva slags mann er dette, siden til og med vindene og sjøen adlyder ham?»
35 Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: «La oss dra over til den andre siden.»
36 De lot folkemengden bli igjen og tok ham med i båten slik han var. Det var også andre båter med ham.
37 Da kom det en voldsom vindstorm, og bølgene slo inn i båten så den holdt på å fylles.
38 Men han lå i bakstavnen og sov på en pute. De vekket ham og sa: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?»
39 Han reiste seg, truet vinden og sa til sjøen: «Ti stille! Hold deg rolig!» Vinden la seg, og det ble blikk stille.
40 Han sa til dem: «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ikke tro?»
41 De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er han, siden både vinden og sjøen adlyder ham?»
22 En dag gikk han om bord i en båt sammen med disiplene sine og sa til dem: «La oss dra over til den andre siden av sjøen.» Så la de ut.
23 Mens de seilte, sovnet han. Da kom en stormvind ned over sjøen. Båten fyltes med vann, og de var i fare.
24 De gikk bort og vekket ham og ropte: «Mester, Mester, vi går under!» Han reiste seg og truet vinden og de opprørte bølgene. Da stilnet de, og det ble blikk stille.
25 Han sa til dem: «Hvor er troen deres?» Men de var fylt av frykt og undring og sa til hverandre: «Hvem er han, som befaler både vinden og vannet, og de adlyder ham?»
Den besatte i GerasaMirakler
Matteus har to besatte, Markus og Lukas har én. Grisene løper i sjøen.
28 Da han kom over til den andre siden, til gadarenernes område, møtte to besatte ham. De kom ut fra gravene og var så voldsomme at ingen kunne ferdes den veien.
29 Og se, de ropte: «Hva har vi med deg å gjøre, du Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?»
30 Et stykke unna gikk en stor flokk med griser og beitet.
31 Demonene ba ham: «Hvis du driver oss ut, send oss inn i griseflokken.»
32 Han sa til dem: «Gå!» De fór ut og inn i grisene. Og se, hele flokken styrtet utfor stupet og ned i sjøen og druknet i vannet.
33 Gjeterne flyktet, og da de kom inn i byen, fortalte de alt, også det som hadde skjedd med de besatte.
34 Og se, hele byen gikk ut for å møte Jesus, og da de så ham, ba de ham om å forlate deres område.
1 De kom over til den andre siden av sjøen, til Gerasenernes land.
2 Da han steg ut av båten, kom det straks en mann med en uren ånd imot ham fra gravhulene.
3 Han hadde tilholdssted i gravhulene, og ingen klarte lenger å binde ham, ikke engang med lenker.
4 For mange ganger hadde han vært bundet med fotjern og lenker, men han hadde revet lenkene i stykker og slått fotjernene i biter. Ingen var sterk nok til å temme ham.
5 Natt og dag var han i gravhulene og i fjellene, der han ropte og skar seg selv med steiner.
6 Da han fikk øye på Jesus på lang avstand, sprang han bort til ham og kastet seg ned for ham.
7 Han ropte med høy røst: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Den høyeste Guds Sønn? Jeg besverger deg ved Gud, pin meg ikke!»
8 For han hadde sagt til ham: «Far ut av dette mennesket, du urene ånd!»
9 Jesus spurte ham: «Hva er navnet ditt?» Han svarte: «Legion er navnet mitt, for vi er mange.»
10 Og han bønnfalt Jesus inntrengende om ikke å sende dem ut av landet.
11 Nå var det en stor svineflokk som beitet der borte ved åssiden.
12 De bønnfalt ham: «Send oss inn i svinene, så vi kan fare inn i dem.»
13 Han ga dem lov. Da fór de urene åndene ut og inn i svinene, og flokken styrtet utfor stupet og ned i sjøen – omkring to tusen dyr – og de druknet.
14 De som gjette dem, flyktet og fortalte det i byen og på landsbygda. Folk kom for å se hva som hadde skjedd.
15 De kom til Jesus og så den demonbesatte sitte der, påkledd og ved sans og samling – han som hadde hatt legionen. Da ble de grepet av frykt.
16 De som hadde sett det, fortalte dem hva som hadde skjedd med den demonbesatte og med svinene.
17 Da begynte de å be ham om å forlate deres område.
18 Da Jesus gikk om bord i båten, ba mannen som hadde vært demonbesatt, om å få bli med ham.
19 Men Jesus tillot det ikke. Han sa til ham: «Gå hjem til dine egne og fortell dem alt det Herren har gjort for deg, og at han har vist deg barmhjertighet.»
20 Han gikk av sted og begynte å forkynne i Dekapolis alt det Jesus hadde gjort for ham. Og alle undret seg.
26 De seilte videre til gerasenernes land, som ligger rett overfor Galilea.
27 Da han gikk i land, kom en mann fra byen mot ham, en som var besatt av demoner. I lang tid hadde han ikke hatt klær på seg, og han bodde ikke i noe hus, men blant gravene.
28 Da han fikk se Jesus, satte han i et skrik og kastet seg ned foran ham og ropte høyt: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Den høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg, pine meg ikke!»
29 For Jesus var i ferd med å befale den urene ånden å fare ut av mannen. I lang tid hadde ånden grepet ham. Han ble bundet med lenker og fotjern og holdt under bevoktning, men han sprengte lenkene og ble drevet av demonen ut i ødemarken.
30 Jesus spurte ham: «Hva er navnet ditt?» Han svarte: «Legion» – for mange demoner hadde fart inn i ham.
31 Og de bønnfalt ham om at han ikke måtte befale dem å fare ned i avgrunnen.
32 Det var en stor flokk griser som beitet i fjellet der. Demonene ba ham om å få fare inn i dem, og han ga dem lov.
33 Da demonene fór ut av mannen, fór de inn i grisene. Og flokken styrtet utfor stupet, ned i sjøen, og druknet.
34 Da gjeterne så hva som hadde skjedd, tok de flukten og fortalte det i byen og bygdene omkring.
35 Folk dro ut for å se hva som hadde hendt. De kom til Jesus og fant mannen som demonene hadde fart ut av, sittende ved Jesu føtter, påkledd og ved sans og samling. Da ble de grepet av frykt.
36 De som hadde sett det, fortalte dem hvordan den demonbesatte var blitt frelst.
37 Og hele folkemengden fra gerasenernes område ba ham dra bort fra dem, for de var grepet av stor frykt. Så gikk han om bord i båten og vendte tilbake.
38 Mannen som demonene hadde fart ut av, ba om å få være med ham. Men Jesus sendte ham bort og sa:
39 «Vend hjem og fortell hvor store ting Gud har gjort for deg.» Så gikk han av sted og forkynte over hele byen hvor store ting Jesus hadde gjort for ham.
Den lamme helbredetMirakler
Venner senker den lamme gjennom taket.
1 Han steg om bord i en båt, satte over og kom til sin egen by.
2 Og se, de bar til ham en lam mann som lå på en båre. Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Vær frimodig, barn! Dine synder er deg tilgitt.»
3 Og se, noen av de skriftlærde sa ved seg selv: «Denne mannen spotter Gud.»
4 Men Jesus kjente deres tanker og sa: «Hvorfor tenker dere ondt i deres hjerter?»
5 For hva er lettest å si: 'Dine synder er deg tilgitt', eller å si: 'Stå opp og gå'?
6 Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder – da sier han til den lamme: «Stå opp, ta båren din og gå hjem!»
7 Og han reiste seg og gikk hjem.
8 Da folkemengden så det, ble de grepet av ærefrykt og priste Gud, som hadde gitt mennesker slik makt.
1 Da han noen dager senere kom tilbake til Kapernaum, ble det kjent at han var hjemme.
2 Det samlet seg så mange at det ikke lenger var plass, ikke engang ved døren. Og han forkynte ordet for dem.
3 Da kom noen til ham med en lam mann, båret av fire menn.
4 Men de kunne ikke komme frem til ham på grunn av folkemengden. Derfor brøt de opp taket over der han var, og da de hadde laget en åpning, firte de ned båren som den lamme lå på.
5 Da Jesus så troen deres, sa han til den lamme: «Sønn, syndene dine er tilgitt.»
6 Men noen av de skriftlærde satt der og tenkte i sine hjerter:
7 «Hvorfor taler han slik? Han spotter! Hvem kan tilgi synder uten én – Gud alene?»
8 Straks kjente Jesus i sin ånd at de tenkte slik ved seg selv, og han sa til dem: «Hvorfor tenker dere slik i deres hjerter?»
9 Hva er lettest – å si til den lamme: 'Syndene dine er tilgitt', eller å si: 'Stå opp, ta båren din og gå'?
10 Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – sa han til den lamme:
11 «Jeg sier deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem.»
12 Da reiste han seg, tok straks båren og gikk ut for øynene på dem alle. Alle ble grepet av undring og priste Gud og sa: «Noe slikt har vi aldri sett!»
17 En dag mens han underviste, satt det fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea og fra Jerusalem. Og Herrens kraft var til stede for å helbrede.
18 Da kom noen menn som bar en lam mann på en båre. De forsøkte å få ham inn og legge ham ned foran Jesus.
19 Men da de ikke fant noen vei å bære ham inn på grunn av folkemengden, gikk de opp på taket og firte ham ned gjennom taksteinene på båren, midt foran Jesus.
20 Da han så deres tro, sa han: «Menneske, dine synder er deg tilgitt.»
21 Da begynte de skriftlærde og fariseerne å tenke: «Hvem er han som taler gudsbespottelig? Hvem kan tilgi synder uten Gud alene?»
22 Men Jesus kjente deres tanker og svarte dem: «Hva er det dere tenker i deres hjerter?
23 Hva er lettest å si: 'Dine synder er deg tilgitt', eller å si: 'Stå opp og gå'?
24 Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har myndighet på jorden til å tilgi synder» – sa han til den lamme: «Jeg sier deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!»
25 Straks reiste han seg foran dem, tok det han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud.
26 Alle ble grepet av undring og priste Gud. Fylt av ærefrykt sa de: «Vi har sett utrolige ting i dag.»
Jairus' datter og kvinnen med blødningerMirakler
To mirakler flettet sammen - kvinnen som rører Jesu kappe og Jairus' datter som vekkes opp.
18 Mens han talte dette til dem, kom det en leder som falt ned for ham og sa: «Min datter er nettopp død. Men kom og legg din hånd på henne, så skal hun leve.»
19 Jesus reiste seg og fulgte ham, sammen med disiplene sine.
20 Og se, en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år, kom bakfra og rørte ved kanten av kappen hans.
21 For hun sa til seg selv: «Bare jeg får røre ved kappen hans, skal jeg bli helbredet.»
22 Jesus snudde seg, og da han så henne, sa han: «Vær frimodig, datter! Din tro har frelst deg.» Og kvinnen ble helbredet fra samme stund.
23 Da Jesus kom til lederens hus og så fløytespillerne og den larmende mengden,
24 sa han: «Gå ut! Jenta er ikke død, hun sover.» Da lo de av ham.
25 Men da mengden var drevet ut, gikk han inn og tok henne i hånden, og jenta reiste seg.
26 Og ryktet om dette spredte seg over hele dette området.
21 Da Jesus igjen hadde satt over til den andre siden med båten, samlet en stor folkemengde seg rundt ham der han var ved sjøen.
22 Da kom en av synagogeforstanderne, en mann som het Jairus. Da han fikk se Jesus, kastet han seg ned for føttene hans
23 og ba ham inntrengende: «Min lille datter ligger for døden. Kom og legg hendene på henne, så hun kan bli helbredet og leve.»
24 Jesus gikk med ham. En stor folkemengde fulgte etter og trengte seg inn på ham.
25 Der var det en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år.
26 Hun hadde lidd mye hos mange leger og brukt opp alt hun eide, uten å bli hjulpet. Tvert imot hadde hun bare blitt verre.
27 Hun hadde hørt om Jesus, og nå kom hun bakfra i folkemengden og rørte ved kappen hans.
28 For hun tenkte: «Bare jeg får røre ved klærne hans, blir jeg helbredet.»
29 Straks stanset blødningen, og hun kjente i kroppen at hun var helbredet fra plagen.
30 I samme øyeblikk merket Jesus at det var gått kraft ut fra ham. Han snudde seg mot folkemengden og spurte: «Hvem rørte ved klærne mine?»
31 Disiplene sa til ham: «Du ser hvordan folkemengden trenger seg på deg, og så spør du: 'Hvem rørte ved meg?'»
32 Men han så seg omkring for å finne henne som hadde gjort dette.
33 Kvinnen var redd og skalv, for hun visste hva som hadde skjedd med henne. Hun kom og kastet seg ned for ham og fortalte ham hele sannheten.
34 Han sa til henne: «Datter, din tro har reddet deg. Gå i fred, og vær helbredet fra din plage.»
35 Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?»
36 Men Jesus overhørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!»
37 Han lot ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror.
38 De kom til synagogeforstanderens hus, og han så oppstyret og folkene som gråt og jamret høylytt.
39 Han gikk inn og sa til dem: «Hvorfor er dere så urolige og gråter? Barnet er ikke dødt, det sover.»
40 De bare lo av ham. Men han drev dem alle ut, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
41 Han grep barnets hånd og sa til henne: «Talita kum!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!»
42 Straks reiste jenta seg og begynte å gå omkring. Hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring.
43 Han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og sa at hun skulle få noe å spise.
40 Da Jesus kom tilbake, tok folkemengden imot ham, for alle ventet på ham.
41 Da kom det en mann som het Jairus, han var synagogeforstander. Han kastet seg ned for Jesu føtter og ba ham komme til huset sitt,
42 for han hadde en eneste datter på omkring tolv år, og hun lå for døden. Da Jesus gikk av sted, trengte folkemengden seg tett innpå ham.
43 Der var det en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år. Hun hadde brukt alt hun eide på leger, men ingen hadde kunnet helbrede henne.
44 Hun kom bakfra og rørte ved kanten av kappen hans, og straks stanset blødningen.
45 Jesus sa: «Hvem var det som rørte ved meg?» Da alle nektet, sa Peter: «Mester, folkemengden omringer deg og presser seg innpå deg.»
46 Men Jesus sa: «Det var noen som rørte ved meg, for jeg merket at det gikk kraft ut fra meg.»
47 Da kvinnen skjønte at hun ikke kunne holde seg skjult, kom hun skjelvende fram og kastet seg ned for ham. For hele folket fortalte hun hvorfor hun hadde rørt ved ham, og at hun var blitt helbredet med det samme.
48 Da sa han til henne: «Datter, din tro har frelst deg. Gå i fred.»
49 Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Bry ikke mesteren lenger.»
50 Men da Jesus hørte det, sa han til ham: «Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli reddet.»
51 Da han kom fram til huset, lot han ingen andre gå inn med seg enn Peter, Johannes og Jakob, og barnets far og mor.
52 Alle gråt og sørget over henne. Men han sa: «Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover.»
53 Da lo de ham ut, for de visste at hun var død.
54 Men han grep hånden hennes og ropte: «Barn, stå opp!»
55 Da vendte ånden hennes tilbake, og hun reiste seg straks. Og han ba dem gi henne noe å spise.
56 Foreldrene hennes var ute av seg av undring. Men han påla dem å ikke si til noen hva som hadde skjedd.
Bespisningen av de 5000Mirakler
Det eneste miraklet (foruten oppstandelsen) som er i alle fire evangeliene.
13 Da Jesus hørte dette, dro han derfra med båt til et øde sted for å være alene. Men da folkemengdene fikk vite det, fulgte de etter ham til fots fra byene.
14 Da han steg ut av båten, så han en stor folkemengde. Han fikk inderlig medynk med dem og helbredet de syke blant dem.
15 Da det ble kveld, kom disiplene til ham og sa: «Stedet er øde, og tiden er allerede langt på vei. Send folkemengdene fra deg, så de kan gå til landsbyene og kjøpe seg mat.»
16 Men Jesus sa til dem: «De trenger ikke å gå bort. Gi dem mat, dere selv.»
17 Men de sa til ham: «Vi har ikke annet her enn fem brød og to fisker.»
18 Han sa: «Bring dem hit til meg.»
19 Så befalte han folkemengdene å sette seg ned i gresset. Han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen, ba velsignelsen og brøt brødene. Så ga han dem til disiplene, og disiplene ga dem til folkemengdene.
20 Alle spiste og ble mette. Og de samlet sammen det som var til overs av stykkene – tolv fulle kurver.
21 De som spiste, var omkring fem tusen menn, foruten kvinner og barn.
30 Apostlene samlet seg hos Jesus og fortalte ham alt de hadde gjort og alt de hadde lært bort.
31 Han sa til dem: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt.» For det var så mange som kom og gikk at de ikke fikk tid til å spise.
32 Så dro de med båten til et øde sted for å være alene.
33 Men folk så dem dra av sted, og mange gjenkjente dem. De løp dit til fots fra alle byene og kom frem før dem.
34 Da Jesus gikk i land, så han en stor folkemengde. Han fikk inderlig medfølelse med dem, for de var som sauer uten gjeter. Og han begynte å undervise dem om mange ting.
35 Da det alt var blitt sent, kom disiplene til ham og sa: «Stedet her er øde, og det er allerede sent.
36 Send dem fra deg, så de kan gå til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe seg noe å spise.»
37 Men han svarte: «Dere skal gi dem mat.» De sa til ham: «Skal vi gå og kjøpe brød for to hundre denarer og gi dem å spise?»
38 Han sa til dem: «Hvor mange brød har dere? Gå og se etter.» Da de hadde undersøkt, sa de: «Fem brød og to fisker.»
39 Han befalte dem å få alle til å sette seg ned gruppe for gruppe på det grønne gresset.
40 Og de satte seg ned i rekker, hundre og hundre og femti og femti.
41 Så tok han de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og velsignet dem. Han brøt brødene og ga dem til disiplene, så de kunne dele ut til folket. Også de to fiskene delte han ut til alle.
42 Alle spiste og ble mette.
43 Og de samlet opp tolv kurver fulle av brødstykker og av fisken.
44 De som hadde spist av brødene, var fem tusen menn.
10 Da apostlene kom tilbake, fortalte de ham alt de hadde gjort. Han tok dem med seg og trakk seg tilbake til et sted nær en by som heter Betsaida, for å være alene med dem.
11 Men folkemengden fikk vite det og fulgte etter ham. Han tok imot dem og talte til dem om Guds rike, og han helbredet dem som trengte helbredelse.
12 Da dagen begynte å helle, kom de tolv til ham og sa: «Send folkemengden bort, så de kan dra til landsbyene og gårdene her omkring og finne husly og mat, for vi er på et øde sted.»
13 Men han sa til dem: «Gi dere dem mat!» De svarte: «Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker, om vi da ikke skal gå og kjøpe mat til hele dette folket.»
14 For det var omkring fem tusen menn der. Da sa han til disiplene sine: «Få dem til å legge seg til bords i grupper på omtrent femti.»
15 De gjorde det og fikk alle til å legge seg til bords.
16 Så tok han de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og velsignet dem. Han brøt dem og ga dem til disiplene for at de skulle dele ut til folkemengden.
17 Alle spiste og ble mette. Og det ble samlet opp tolv kurver med stykkene som var til overs etter dem.
1 Etter dette dro Jesus over til den andre siden av Galileasjøen, som også kalles Tiberiassjøen.
2 En stor folkemengde fulgte ham, fordi de så tegnene han gjorde med de syke.
3 Jesus gikk opp i fjellet og satte seg der med disiplene sine.
4 Påsken, jødenes høytid, var nær.
5 Da Jesus løftet blikket og så at en stor folkemengde kom mot ham, sa han til Filip: «Hvor skal vi kjøpe brød så disse kan få spise?»
6 Dette sa han for å prøve ham, for han visste selv hva han kom til å gjøre.
7 Filip svarte ham: «Ikke engang brød for to hundre denarer ville være nok til at hver av dem kunne få et lite stykke.»
8 En av disiplene hans, Andreas, Simon Peters bror, sa til ham:
9 «Det er en gutt her som har fem byggbrød og to fisker. Men hva er det til så mange?»
10 Jesus sa: «La folk sette seg ned.» Det var mye gress på stedet. Mennene satte seg ned, omkring fem tusen i tallet.
11 Så tok Jesus brødene, takket og delte ut til dem som satt der. Likeens med fiskene, så mye de ville ha.
12 Da de var mette, sa han til disiplene: «Samle sammen stykkene som er til overs, så ingenting går til spille.»
13 De samlet dem sammen og fylte tolv kurver med stykker fra de fem byggbrødene, det som var til overs etter dem som hadde spist.
14 Da folk så det tegnet han hadde gjort, sa de: «Dette er sannelig profeten som skal komme til verden.»
15 Da Jesus forstod at de ville komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, trakk han seg tilbake til fjellet, helt alene.
Jesus går på vannetMirakler
Bare Matteus har historien om Peter som går på vannet.
22 Straks etter fikk han disiplene til å gå om bord i båten og dra i forveien over til den andre siden, mens han sendte folkemengdene fra seg.
23 Da han hadde sendt folkemengdene fra seg, gikk han opp i fjellet for å være alene og be. Da kvelden kom, var han der alene.
24 Båten var allerede langt fra land og ble kastet av bølgene, for vinden var imot.
25 Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen.
26 Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de grepet av redsel og sa: «Det er et gjenferd!» Og de skrek av frykt.
27 Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er jeg. Frykt ikke!»
28 Peter svarte ham: «Herre, hvis det er deg, så befal meg å komme til deg på vannet.»
29 Han sa: «Kom!» Peter steg ut av båten og gikk på vannet og kom mot Jesus.
30 Men da han så hvor sterk vinden var, ble han redd. Han begynte å synke og ropte: «Herre, frels meg!»
31 Straks rakte Jesus ut hånden og grep tak i ham og sa: «Du lite troende, hvorfor tvilte du?»
32 Da de steg opp i båten, la vinden seg.
33 De som var i båten, tilba ham og sa: «Du er sannelig Guds Sønn!»
45 Straks etter fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien til Betsaida på den andre siden, mens han selv sendte folkemengden av sted.
46 Da han hadde tatt farvel med dem, gikk han opp i fjellet for å be.
47 Da kvelden kom, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land.
48 Han så at de strevde hardt med å ro, for vinden var imot dem. Ved den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. Han ville gå forbi dem.
49 Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse, og de skrek opp.
50 For de så ham alle og ble grepet av frykt. Men han talte straks til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er meg. Frykt ikke!»
51 Så steg han opp i båten til dem, og vinden la seg. Da ble de fullstendig overveldet og ute av seg.
52 For de hadde ikke forstått det med brødene; deres hjerte var forherdet.
16 Da det ble kveld, gikk disiplene hans ned til sjøen.
17 De gikk om bord i en båt og satte kursen over sjøen mot Kapernaum. Det var allerede blitt mørkt, og Jesus hadde ennå ikke kommet til dem.
18 Sjøen ble opprørt, for det blåste en sterk vind.
19 Da de hadde rodd tjuefem til tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten. De ble grepet av frykt.
20 Men han sa til dem: «Det er meg. Frykt ikke!»
21 De ville ta ham om bord i båten, og straks var båten ved land der de skulle.
Bespisningen av de 4000Mirakler
En andre bespisning, bare i Matteus og Markus.
32 Jesus kalte disiplene til seg og sa: «Jeg har inderlig medynk med folkemengden, for de har allerede vært hos meg i tre dager og har ikke noe å spise. Jeg vil ikke sende dem sultne av sted, for da kan de bli utmattet på veien.»
33 Disiplene sa til ham: «Hvor skal vi få tak i nok brød her i ødemarken til å mette en slik folkemengde?»
34 Jesus spurte dem: «Hvor mange brød har dere?» De svarte: «Sju, og noen små fisker.»
35 Han ba folkemengden sette seg ned på bakken.
36 Så tok han de sju brødene og fiskene, takket, brøt dem og ga til disiplene, og disiplene delte ut til folkemengden.
37 Alle spiste og ble mette. Etterpå samlet de opp stykkene som var til overs – sju fulle kurver.
38 De som hadde spist, var fire tusen menn, foruten kvinner og barn.
39 Så lot han folkemengden gå, gikk om bord i båten og kom til området ved Magadan.
1 I de dagene var det igjen en stor folkemengde samlet, og de hadde ikke noe å spise. Jesus kalte disiplene til seg og sa til dem:
2 «Jeg har inderlig medfølelse med folkemengden, for de har allerede holdt seg hos meg i tre dager og har ikke noe å spise.
3 Sender jeg dem sultne hjem, vil de bli utmattet på veien. Noen av dem har kommet langveisfra.»
4 Disiplene svarte ham: «Hvor kan noen få tak i nok brød til å mette disse her i ødemarken?»
5 Han spurte dem: «Hvor mange brød har dere?» De svarte: «Sju.»
6 Han ba folkemengden sette seg ned på bakken. Så tok han de sju brødene, takket, brøt dem og ga dem til disiplene for at de skulle dele ut. Og de delte ut til folkemengden.
7 De hadde også noen få små fisker. Han velsignet dem og sa at også disse skulle deles ut.
8 De spiste og ble mette. Og de samlet opp det som var til overs av brødstykkene, sju kurver.
9 Det var omkring fire tusen der. Så lot han dem dra.
10 Straks etter gikk han i båten sammen med disiplene og kom til området ved Dalmanuta.
Forklarelsen på fjelletMirakler
Jesus forklares med Moses og Elia på fjellet.
1 Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes, og førte dem opp på et høyt fjell hvor de var alene.
2 Der ble han forvandlet for øynene deres. Ansiktet hans lyste som solen, og klærne hans ble hvite som lyset.
3 Og se, Moses og Elia viste seg for dem, i samtale med ham.
4 Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Herre, det er godt at vi er her! Om du vil, skal jeg sette opp tre hytter her, én til deg, én til Moses og én til Elia.»
5 Mens han ennå talte, se, da overskygget en lysende sky dem, og se, en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør ham!»
6 Da disiplene hørte dette, falt de ned med ansiktet mot jorden og ble grepet av stor frykt.
7 Men Jesus kom bort til dem, rørte ved dem og sa: «Reis dere, og frykt ikke!»
8 Og da de løftet blikket, så de ingen andre enn Jesus alene.
9 Da de gikk ned fra fjellet, ga Jesus dem dette påbudet: «Fortell ikke noen om dette synet før Menneskesønnen har stått opp fra de døde.»
10 Disiplene spurte ham: «Hvorfor sier da de skriftlærde at Elia må komme først?»
11 Han svarte: «Elia kommer nok, og skal gjenopprette alt.
12 Men jeg sier dere at Elia allerede er kommet, og de kjente ham ikke igjen, men gjorde med ham som de ville. På samme måte skal også Menneskesønnen lide ved deres hender.»
13 Da forsto disiplene at han talte til dem om døperen Johannes.
2 Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, bare dem alene. Der ble han forvandlet for øynene deres.
3 Klærne hans ble skinnende hvite, så hvite som ingen bleker på jorden kunne fått dem.
4 Da viste Elia seg for dem sammen med Moses, og de samtalte med Jesus.
5 Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Rabbi, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, én til deg, én til Moses og én til Elia.»
6 Han visste ikke hva han skulle si, for de var grepet av frykt.
7 Da kom en sky og overskygget dem, og en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!»
8 Og plutselig, da de så seg omkring, så de ikke lenger noen hos seg uten Jesus alene.
9 Da de gikk ned fra fjellet, påla han dem at de ikke skulle fortelle noen det de hadde sett, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde.
10 De tok vare på dette ordet, men drøftet seg imellom hva det ville si å stå opp fra de døde.
11 Og de spurte ham: «Hvorfor sier de skriftlærde at Elia må komme først?»
12 Han svarte dem: «Elia kommer først og gjenoppretter alt. Men hvorfor står det da skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og bli foraktet?
13 Men jeg sier dere: Elia er allerede kommet, og de gjorde med ham som de ville, slik det står skrevet om ham.»
28 Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp på fjellet for å be.
29 Mens han ba, ble ansiktet hans annerledes, og klærne hans ble hvite og strålende.
30 Og se, to menn samtalte med ham. Det var Moses og Elia.
31 De viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullføre i Jerusalem.
32 Peter og de som var med ham, var tynget av søvn. Men da de våknet helt, så de hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham.
33 Da mennene skulle skille lag med ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, én til deg, én til Moses og én til Elia.» Han visste ikke hva han sa.
34 Mens han talte, kom det en sky og overskygget dem. De ble grepet av frykt da skyen omsluttet dem.
35 Og en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!»
36 Da røsten lød, var Jesus alene. De tidde og fortalte ingen i de dagene noe av det de hadde sett.
Lignelsen om såmannenLignelser
En av de få lignelsene som blir forklart av Jesus selv.
1 Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte seg ved sjøen.
2 Store folkemengder samlet seg rundt ham, så han gikk om bord i en båt og satte seg der, mens hele folkemengden sto på stranden.
3 Han talte mye til dem i lignelser og sa: «Se, en såmann gikk ut for å så.
4 Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og åt det opp.
5 Noe falt på steingrunn hvor det ikke var mye jord, og det spirte straks opp fordi jorden var grunn.
6 Men da solen steg, ble det svidd, og siden det ikke hadde rot, visnet det.
7 Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp og kvalte det.
8 Men noe falt i god jord og bar frukt: noe hundre ganger, noe seksti ganger, noe tretti ganger.
9 Den som har ører, la ham høre!»
10 Disiplene kom til ham og spurte: «Hvorfor taler du til dem i lignelser?»
11 Han svarte dem: «Dere er det gitt å kjenne himmelrikets hemmeligheter, men de andre er det ikke gitt.
12 For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
13 Derfor taler jeg til dem i lignelser. For de ser, men ser ikke, og de hører, men hører ikke og forstår ikke.
14 På dem blir Jesajas profeti oppfylt, den som sier: «Dere skal høre og høre, men ikke forstå, og se og se, men ikke oppfatte.
15 For dette folkets hjerte er blitt sløvt, og med ørene hører de tungt, og øynene sine har de lukket, så de ikke ser med øynene og hører med ørene og forstår med hjertet og vender om, så jeg kan helbrede dem.»
16 Men salige er deres øyne fordi de ser, og deres ører fordi de hører.
17 Sannelig, jeg sier dere: Mange profeter og rettferdige lengtet etter å se det dere ser, men fikk ikke se det, og høre det dere hører, men fikk ikke høre det.
18 Hør da lignelsen om såmannen:
19 Når noen hører ordet om riket og ikke forstår det, kommer den onde og river bort det som er sådd i hjertet hans. Dette er det som ble sådd ved veien.
20 Det som ble sådd på steingrunn, er den som hører ordet og straks tar imot det med glede.
21 Men han har ikke rot i seg og holder bare ut en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse på grunn av ordet, faller han straks fra.
22 Det som ble sådd blant tornebusker, er den som hører ordet, men verdens bekymringer og rikdommens bedrag kveler ordet, og det blir uten frukt.
23 Men det som ble sådd i den gode jorden, er den som hører ordet og forstår det. Han bærer frukt: hundre ganger, seksti ganger, tretti ganger.»
1 Igjen begynte han å undervise ved sjøen. En stor folkemengde samlet seg rundt ham, så han gikk om bord i en båt og satte seg ute på sjøen, mens hele folkemengden sto på land ved sjøen.
2 Han lærte dem mye i lignelser, og i sin undervisning sa han til dem:
3 «Hør! Se, en såmann gikk ut for å så.
4 Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og åt det opp.
5 Annet falt på steingrunn hvor det ikke var mye jord, og det skjøt raskt opp fordi jorden var så grunn.
6 Men da solen steg, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.
7 Annet falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp og kvalte det, så det ikke bar frukt.
8 Annet falt i god jord og bar frukt som vokste og økte, og ga avling: tretti, seksti og hundre fold.»
9 Og han sa: «Den som har ører å høre med, hør!»
10 Da han var alene, spurte de som var rundt ham, sammen med de tolv, om lignelsene.
11 Han sa til dem: «Dere har fått hemmeligheten om Guds rike. Men for dem som står utenfor, kommer alt i lignelser,
12 for at de skal se og se, men ikke innse, og høre og høre, men ikke forstå, så de ikke vender om og blir tilgitt.»
13 Så sa han til dem: «Forstår dere ikke denne lignelsen? Hvordan skal dere da kunne forstå alle lignelsene?
14 Såmannen sår ordet.
15 De ved veien er de hvor ordet blir sådd, men straks de hører det, kommer Satan og tar bort ordet som er sådd i dem.
16 På samme måte er de som blir sådd på steingrunn: Når de hører ordet, tar de straks imot det med glede.
17 Men de har ingen rot i seg og holder bare ut en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse på grunn av ordet, faller de straks fra.
18 Andre er de som blir sådd blant tornebusker. De hører ordet,
19 men verdens bekymringer, rikdommens bedrag og begjæret etter andre ting trenger inn og kveler ordet, så det blir uten frukt.
20 Men de som er sådd i den gode jorden, er de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt: tretti, seksti og hundre fold.»
4 Da en stor folkemengde samlet seg, og folk fra byene strømmet til ham, talte han i en lignelse:
5 «En såmann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen åt det opp.
6 Noe falt på steingrunn, og da det spirte, visnet det fordi det ikke hadde fuktighet.
7 Noe falt midt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det.
8 Men noe falt i den gode jorden, og det vokste opp og bar hundre ganger så mye frukt.» Da han sa dette, ropte han ut: «Den som har ører å høre med, hør!»
9 Disiplene hans spurte ham hva denne lignelsen betydde.
10 Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter, men de andre får det i lignelser, for at de skal se uten å se og høre uten å forstå.
11 Dette er meningen med lignelsen: Såkornet er Guds ord.
12 De ved veien er de som hører, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra hjertet deres, så de ikke skal tro og bli frelst.
13 De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det, men de har ingen rot. De tror bare en tid, og i prøvelsens stund faller de fra.
14 Det som falt blant tornebusker, er de som hører, men som kveles av livets bekymringer, rikdom og nytelser, og aldri bærer moden frukt.
15 Men det i den gode jorden, det er de som hører ordet og holder fast på det i et edelt og godt hjerte, og bærer frukt med utholdenhet.
Lignelsen om sennepsfrøetLignelser
Guds rike sammenlignes med det minste frøet som blir til et stort tre.
31 Han la fram en annen lignelse for dem: «Himmelriket er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin.
32 Det er det minste av alle frø, men når det har vokst opp, er det større enn alle hagevekster og blir til et tre, så himmelens fugler kommer og finner ly i grenene.»
30 Han sa: «Hva skal vi ligne Guds rike med, og hvilken lignelse skal vi bruke om det?
31 Det er som et sennepsfrø som, når det blir sådd i jorden, er det minste av alle frø på jorden –
32 men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster, og det får så store greiner at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.»
18 Så sa han: «Hva ligner Guds rike? Hva skal jeg sammenligne det med?
19 Det ligner et sennepsfrø som en mann tok og sådde i hagen sin. Det vokste og ble til et tre, og himmelens fugler bygde rede i grenene.»
Lignelsen om de onde vingårdsmenneneLignelser
En profetisk lignelse om Israels ledere og Messias.
33 Hør en annen lignelse: Det var en husbond som plantet en vingård. Han satte et gjerde rundt den, hogg ut en vinpresse og bygde et vakttårn. Så leide han den ut til vinbønder og dro utenlands.
34 Da tiden for innhøstingen nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å hente avlingen sin.
35 Men vinbøndene grep tjenerne hans; én slo de, én drepte de, og én steinet de.
36 Igjen sendte han andre tjenere, flere enn første gang, og de gjorde det samme med dem.
37 Til slutt sendte han sin sønn til dem og sa: «De vil ha respekt for sønnen min.»
38 Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: «Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans!»
39 Så grep de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
40 Når nå vingårdens herre kommer, hva vil han gjøre med disse vinbøndene?»
41 De svarte ham: «Disse onde vil han la gå en ond skjebne i møte, og vingården vil han leie ut til andre vinbønder, som gir ham avlingen når tiden er inne.»
42 Jesus sa til dem: «Har dere aldri lest i Skriftene: 'Steinen som bygningsmennene vraket, den er blitt hjørnestein. Dette er Herrens verk, og underfullt er det i våre øyne'?»
43 Derfor sier jeg dere: Guds rike skal tas fra dere og gis til et folk som bærer dets frukter.
44 Den som faller på denne steinen, skal bli knust, og den som steinen faller på, skal den knuse til støv.
45 Da overprestene og fariseerne hørte lignelsene hans, forsto de at det var dem han talte om.
46 De ville gjerne gripe ham, men de fryktet folkemengden, for folket holdt ham for en profet.
1 Så begynte han å tale til dem i lignelser: «En mann plantet en vingård, satte opp et gjerde rundt den, gravde ut en vinpresse og bygde et vakttårn. Deretter leide han den bort til vingårdsarbeidere og dro utenlands.
2 Da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsarbeiderne for å hente sin del av vingårdens frukt.
3 Men de grep ham, slo ham og sendte ham tomhendt tilbake.
4 Igjen sendte han en annen tjener til dem. Ham slo de i hodet og vanæret.
5 Så sendte han enda en, og ham drepte de. Slik gikk det med mange andre – noen ble slått, andre drept.
6 Han hadde ennå én igjen, sin elskede sønn. Til slutt sendte han ham til dem og sa: 'Min sønn vil de ha respekt for.'
7 Men vingårdsarbeiderne sa til hverandre: 'Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.'
8 Så grep de ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.
9 Hva vil da vingårdens eier gjøre? Han vil komme og gjøre ende på vingårdsarbeiderne og gi vingården til andre.
10 Har dere ikke lest dette skriftstedet: 'Steinen som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnestein.
11 Dette er Herrens verk, og det er underfullt i våre øyne'?»
12 De ville gjerne gripe ham, men fryktet folkemengden. For de forsto at det var om dem han hadde fortalt lignelsen. Så lot de ham være og gikk bort.
9 Så begynte han å fortelle folket denne lignelsen: «En mann plantet en vingård, leide den ut til vingårdsarbeidere og dro utenlands for lang tid.
10 Da tiden var inne, sendte han en tjener til vingårdsarbeiderne for at de skulle gi ham noe av frukten fra vingården. Men de slo ham og sendte ham tomhendt bort.
11 Han sendte enda en tjener. Men også ham slo de, vanæret ham og sendte ham tomhendt bort.
12 Han sendte en tredje, men også ham såret de og kastet ut.
13 Da sa vingårdens herre: 'Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn. Kanskje vil de ha respekt for ham.'
14 Men da vingårdsarbeiderne så ham, snakket de seg imellom og sa: 'Dette er arvingen. La oss drepe ham, så blir arven vår.'
15 Og de kastet ham ut av vingården og drepte ham. Hva vil da vingårdens herre gjøre med dem?
16 Han vil komme og drepe disse vingårdsarbeiderne og gi vingården til andre.» Da de hørte dette, sa de: «Det må aldri skje!»
17 Men han så på dem og sa: «Hva betyr da dette som står skrevet: 'Steinen som bygningsmennene forkastet, den er blitt hovedhjørnestein'?
18 Hver den som faller på denne steinen, skal bli knust. Men den som steinen faller på, skal bli søndermalmet.»
19 De skriftlærde og overprestene ville gripe ham med det samme, men de fryktet folket. For de forsto at det var om dem han hadde fortalt denne lignelsen.
Lignelsen om den bortkomne sauenLignelser
I Lukas er den del av trilogien om det tapte (sau, mynt, sønn).
10 Pass dere for å forakte en eneste av disse små! For jeg sier dere: Deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Fars ansikt.
11 [For Menneskesønnen kom for å frelse det som var fortapt.]
12 Hva mener dere? Om en mann har hundre sauer og én av dem går seg vill, vil han ikke da la de nittini være igjen i fjellet og gå og lete etter den som har gått seg vill?
13 Og om han finner den, sannelig, jeg sier dere: Da gleder han seg mer over den ene enn over de nittini som ikke gikk seg vill.
14 Slik er det heller ikke deres himmelske Fars vilje at én eneste av disse små skal gå fortapt.
1 Alle tollerne og synderne samlet seg omkring ham for å høre ham.
2 Men fariseerne og de skriftlærde murret og sa: «Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.»
3 Da fortalte han dem denne lignelsen:
4 «Hvem av dere som har hundre sauer og mister én av dem, vil ikke forlate de nittini i ødemarken og lete etter den som er tapt, til han finner den?
5 Og når han finner den, legger han den på skuldrene sine med glede.
6 Og når han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var tapt!'
7 Jeg sier dere: Slik skal det være større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.
Lignelsen om talentene / pundeneLignelser
Matteus har talenter, Lukas har miner/pund.
14 For det er som med en mann som skulle reise utenlands: Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem det han eide.
15 Til én ga han fem talenter, til en annen ga han to, og til en tredje ga han én – hver etter sin evne. Så reiste han.
16 Straks gikk han som hadde fått fem talenter av sted, drev handel med dem og tjente fem til.
17 På samme måte tjente han som hadde fått to talenter, to til.
18 Men han som hadde fått én talent, gikk bort og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19 Etter lang tid kom herren til disse tjenerne og gjorde opp regnskap med dem.
20 Han som hadde fått fem talenter, kom fram og bar fram fem talenter til og sa: «Herre, du ga meg fem talenter. Se, jeg har tjent fem til.»
21 Herren hans sa til ham: «Godt gjort, du gode og trofaste tjener! Du har vært tro i det små, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til din herres glede!»
22 Han med de to talentene kom også fram og sa: «Herre, du ga meg to talenter. Se, jeg har tjent to til.»
23 Herren hans sa til ham: «Godt gjort, du gode og trofaste tjener! Du har vært tro i det små, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til din herres glede!»
24 Så kom også han som hadde fått én talent, fram og sa: «Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster der du ikke har sådd, og samler der du ikke har strødd ut.
25 Derfor ble jeg redd og gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du det som er ditt.»
26 Herren hans svarte ham: «Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke har sådd, og samler der jeg ikke har strødd ut.
27 Da burde du ha gitt pengene mine til pengevekslerne, så jeg hadde fått dem igjen med renter når jeg kom tilbake.
28 Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har ti talenter.
29 For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
30 Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor. Der skal det være gråt og tenners gnissel.»
11 Mens de hørte på dette, fortalte han også en lignelse, fordi han var nær Jerusalem og de trodde at Guds rike straks skulle åpenbare seg.
12 Han sa: «En mann av fornem ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake.
13 Han kalte til seg ti av tjenerne sine, ga dem ti miner og sa til dem: 'Driv forretning med dette til jeg kommer tilbake.'
14 Men byens innbyggere hatet ham og sendte en delegasjon etter ham med beskjed: 'Vi vil ikke ha denne mannen til konge over oss.'
15 Da han kom tilbake etter å ha fått kongemakten, lot han disse tjenerne som hadde fått pengene, kalle inn til seg for å få vite hva de hadde tjent.
16 Den første kom fram og sa: 'Herre, din mine har gitt ti miner i avkastning.'
17 Han sa til ham: 'Bra, du gode tjener! Fordi du har vært tro i det små, skal du ha myndighet over ti byer.'
18 Den andre kom og sa: 'Herre, din mine har gitt fem miner i avkastning.'
19 Til ham sa han også: 'Du skal ha myndighet over fem byer.'
20 Så kom en annen og sa: 'Herre, her er din mina, som jeg har hatt liggende innpakket i et tørkle.
21 For jeg var redd deg, siden du er en streng mann. Du tar ut det du ikke har satt inn, og høster det du ikke har sådd.'
22 Han sa til ham: 'Etter dine egne ord dømmer jeg deg, du onde tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar ut det jeg ikke har satt inn, og høster det jeg ikke har sådd?
23 Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken? Da kunne jeg krevd dem inn med renter når jeg kom.'
24 Og han sa til dem som sto der: 'Ta minen fra ham og gi den til ham som har ti miner.'
25 De sa til ham: 'Herre, han har jo allerede ti miner.'
26 'Jeg sier dere: Den som har, skal få. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
27 Men disse fiendene mine som ikke ville ha meg til konge over seg – før dem hit og hugg dem ned for øynene mine.'»
Det største budetUndervisning
Elsk Gud og din neste.
34 Da fariseerne hørte at han hadde brakt saddukeerne til taushet, samlet de seg sammen.
35 Og en av dem, en lovkyndig, spurte ham for å sette ham på prøve:
36 «Mester, hvilket bud er det største i loven?»
37 Han svarte: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.»
38 Dette er det største og første budet.
39 Det andre budet er likt det: Du skal elske din neste som deg selv.
40 Hele loven og profetene henger på disse to budene.»
28 En av de skriftlærde kom og hørte dem diskutere. Da han så at Jesus hadde svart dem godt, spurte han ham: «Hvilket bud er det første av alle?»
29 Jesus svarte: «Det første er: 'Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én.
30 Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft.'
31 Det andre er dette: 'Du skal elske din neste som deg selv.' Det finnes ikke noe bud som er større enn disse.»
32 Den skriftlærde sa til ham: «Godt sagt, Mester! Det er sant det du sier, at han er én, og at det ikke finnes noen annen enn ham.
33 Og å elske ham av hele sitt hjerte og av hele sin forstand og av all sin kraft, og å elske sin neste som seg selv – det er mer verdt enn alle brennoffer og slaktoffer.»
34 Da Jesus så at han svarte klokt, sa han til ham: «Du er ikke langt fra Guds rike.» Og ingen våget lenger å stille ham spørsmål.
25 Da sto en lovkyndig fram og ville sette ham på prøve. Han sa: «Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»
26 Han sa til ham: «Hva står skrevet i loven? Hvordan leser du?»
27 Han svarte: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.»
28 Han sa til ham: «Du svarte rett. Gjør dette, så skal du leve.»
Peters bekjennelseUndervisning
Du er Messias, den levende Guds Sønn.
13 Da Jesus kom til området ved Cæsarea Filippi, spurte han disiplene sine: «Hvem sier folk at Menneskesønnen er?»
14 De svarte: «Noen sier døperen Johannes, andre Elia, og andre igjen Jeremia eller en av profetene.»
15 Han sa til dem: «Men dere, hvem sier dere at jeg er?»
16 Simon Peter svarte: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.»
17 Jesus svarte ham: «Salig er du, Simon Barjona! For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart for deg, men min Far i himmelen.
18 Og jeg sier deg: Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.
19 Jeg vil gi deg nøklene til himmelriket. Det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.»
20 Deretter påla han disiplene ikke å si til noen at han var Messias.
27 Jesus dro ut med disiplene sine til landsbyene ved Cæsarea Filippi. Underveis spurte han disiplene: «Hvem sier folk at jeg er?»
28 De svarte ham: «Noen sier døperen Johannes, andre Elia, og andre igjen én av profetene.»
29 Han spurte dem: «Men dere – hvem sier dere at jeg er?» Peter svarte ham: «Du er Messias.»
30 Da påla han dem strengt at de ikke skulle si dette til noen.
18 En gang da han var alene og ba, og disiplene var sammen med ham, spurte han dem: «Hvem sier folk at jeg er?»
19 De svarte: «Døperen Johannes. Andre sier Elia, og andre igjen at en av de gamle profetene er stått opp.»
20 «Men dere,» sa han, «hvem sier dere at jeg er?» Peter svarte: «Guds Messias.»
21 Da ga han dem streng befaling om ikke å si dette til noen.
66 Etter dette trakk mange av disiplene seg tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham.
67 Da sa Jesus til de tolv: «Vil også dere gå bort?»
68 Simon Peter svarte ham: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord,
69 og vi tror og vet at du er Guds Hellige.»
70 Jesus svarte dem: «Var det ikke jeg som utvalgte dere tolv? Og én av dere er en djevel.»
71 Han talte om Judas, Simon Iskariots sønn. For det var han som skulle forråde ham, én av de tolv.
Første lidelsesforutsigelseUndervisning
Jesus forutsier sin lidelse, død og oppstandelse.
21 Fra da av begynte Jesus å gjøre det klart for disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem og lide mye under de eldste, overprestene og de skriftlærde, bli drept og reises opp på den tredje dagen.
22 Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham: «Gud fri deg, Herre! Dette skal aldri skje deg!»
23 Men han snudde seg og sa til Peter: «Vik bak meg, Satan! Du er en snublestein for meg. Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil.»
31 Så begynte han å lære dem at Menneskesønnen måtte lide mye og bli forkastet av de eldste, overprestene og de skriftlærde, bli drept og etter tre dager stå opp igjen.
32 Dette sa han åpent og tydelig. Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham.
33 Men han snudde seg, så på disiplene og irettesatte Peter: «Bort fra meg, Satan! Du har ikke tanke for det som er Guds, bare for det som er menneskers.»
22 Og han sa: «Menneskesønnen må lide mye og bli forkastet av de eldste, overprestene og de skriftlærde. Han skal bli drept, og på den tredje dagen skal han reises opp.»
Andre lidelsesforutsigelseUndervisning
Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender.
22 Mens de dro omkring i Galilea, sa Jesus til dem: «Menneskesønnen skal bli overgitt i menneskers hender,
23 og de skal drepe ham, men på den tredje dagen skal han stå opp igjen.» Da ble de fylt av dyp sorg.
30 De dro derfra og vandret gjennom Galilea. Han ville ikke at noen skulle få vite det,
31 for han underviste disiplene sine og sa til dem: «Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender, og de skal drepe ham. Men tre dager etter at han er drept, skal han stå opp.»
32 De forsto ikke det han sa, og de var redde for å spørre ham.
43 Alle var slått av undring over Guds storhet. Mens alle undret seg over alt det han gjorde, sa han til disiplene:
44 «Legg dere disse ordene på øret: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender.»
45 Men de forsto ikke dette ordet. Det var skjult for dem, så de ikke kunne fatte det. Og de var redde for å spørre ham om det.
Tredje lidelsesforutsigelseUndervisning
Den mest detaljerte forutsigelsen.
17 Da Jesus var på vei opp til Jerusalem, tok han de tolv disiplene til side og sa til dem underveis:
18 «Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli overgitt til overprestene og de skriftlærde. De skal dømme ham til døden
19 og overgi ham til hedningene for å bli hånet, pisket og korsfestet. Men på den tredje dagen skal han bli reist opp.»
32 De var nå på vei opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem. De var forbauset, og de som fulgte etter, var redde. Igjen tok han de tolv til side og begynte å fortelle dem hva som skulle skje med ham:
33 «Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til overprestene og de skriftlærde. De skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene.
34 De skal håne ham og spytte på ham, piske ham og drepe ham. Og tre dager etter skal han oppstå.»
31 Han tok de tolv til side og sa til dem: «Se, vi drar nå opp til Jerusalem, og alt som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal gå i oppfyllelse.
32 For han skal bli overgitt til hedningene, hånet, skamfullt behandlet og spyttet på.
33 De skal piske ham og drepe ham, og på den tredje dagen skal han stå opp.»
34 Men de forsto ikke noe av dette. Disse ordene var skjult for dem, og de fattet ikke det som ble sagt.
Jesus velsigner barnaUndervisning
La de små barn komme til meg.
13 Da ble det ført barn til ham for at han skulle legge hendene på dem og be. Men disiplene irettesatte dem.
14 Men Jesus sa: «La barna være, og hindre dem ikke fra å komme til meg. For himmelriket hører slike til.»
15 Og han la hendene på dem og dro videre derfra.
13 Folk bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene irettesatte dem.
14 Da Jesus så det, ble han sint og sa til dem: «La barna komme til meg, hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem.
15 Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et barn, skal aldri komme inn i det.»
16 Og han tok dem i armene, la hendene på dem og velsignet dem.
15 Folk bar også spedbarn til ham for at han skulle røre ved dem. Da disiplene så det, irettesatte de dem.
16 Men Jesus kalte dem til seg og sa: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem.
17 Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et barn, skal aldri komme inn i det.»
Den rike unge mannenUndervisning
Lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye.
16 Og se, det kom en til ham og sa: «Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv?»
17 Han sa til ham: «Hvorfor spør du meg om det gode? Det er bare én som er god. Men vil du gå inn til livet, så hold budene.»
18 Han spurte: «Hvilke?» Jesus sa: «Du skal ikke slå i hjel. Du skal ikke bryte ekteskapet. Du skal ikke stjele. Du skal ikke vitne falskt.
19 Hedre din far og din mor. Og: Du skal elske din neste som deg selv.»
20 Den unge mannen sa til ham: «Alt dette har jeg holdt. Hva mangler jeg ennå?»
21 Jesus sa til ham: «Vil du være fullkommen, så gå og selg det du eier, og gi det til de fattige. Da skal du ha en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»
22 Men da den unge mannen hørte dette ordet, gikk han bedrøvet bort, for han hadde mange eiendommer.
23 Jesus sa til disiplene sine: «Sannelig, jeg sier dere: Det er vanskelig for en rik å komme inn i himmelriket.
24 Ja, jeg sier dere: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»
25 Da disiplene hørte dette, ble de helt forskrekket og sa: «Hvem kan da bli frelst?»
26 Jesus så på dem og sa: «For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.»
27 Da tok Peter til orde og sa: «Se, vi har forlatt alt og fulgt deg. Hva skal vi da få?»
28 Jesus sa til dem: «Sannelig, jeg sier dere: I den nye verden, når Menneskesønnen sitter på sin herlighets trone, skal også dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.
29 Og hver den som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller kone eller barn eller åkrer for mitt navns skyld, skal få hundrefold igjen og arve evig liv.
30 Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første.»
17 Da han gikk ut på veien, kom det en mann løpende. Han falt på kne foran ham og spurte: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»
18 Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – det er Gud.
19 Du kjenner budene: Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke rane noen, hedre din far og din mor.»
20 Han sa til ham: «Mester, alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.»
21 Jesus så på ham med kjærlighet og sa til ham: «Én ting mangler du: Gå bort, selg alt du eier, og gi det til de fattige. Da skal du ha en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»
22 Men han mørknet ved dette ordet og gikk bedrøvet bort, for han eide mye.
23 Jesus så seg omkring og sa til disiplene: «Hvor vanskelig det er for dem som har rikdom, å komme inn i Guds rike!»
24 Disiplene ble forbauset over ordene hans. Men Jesus tok igjen til orde og sa: «Barn, hvor vanskelig det er å komme inn i Guds rike!
25 Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»
26 Da ble de enda mer forferdet og sa til hverandre: «Hvem kan da bli frelst?»
27 Jesus så på dem og sa: «For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. For alt er mulig for Gud.»
28 Peter tok til orde og sa: «Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.»
29 Jesus sa: «Sannelig, jeg sier dere: Ingen har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld,
30 uten å få hundre ganger så mye igjen: nå i denne tid hus og brødre og søstre og mødre og barn og åkrer – sammen med forfølgelser – og i den kommende verden evig liv.
31 Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste skal bli de første.»
18 En leder spurte ham: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»
19 Jesus svarte ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud.
20 Du kjenner budene: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, hedre din far og din mor.»
21 Han svarte: «Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.»
22 Da Jesus hørte dette, sa han til ham: «Én ting mangler du ennå: Selg alt du eier og del ut til de fattige, så skal du ha en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»
23 Men da han hørte dette, ble han fylt av sorg, for han var svært rik.
24 Da Jesus så ham, sa han: «Hvor vanskelig det er for dem som har rikdom å komme inn i Guds rike!
25 Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»
26 De som hørte dette, sa: «Hvem kan da bli frelst?»
27 Han svarte: «Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.»
28 Da sa Peter: «Se, vi har forlatt alt vi eide og fulgt deg.»
29 Jesus sa til dem: «Sannelig, jeg sier dere: Det finnes ingen som har forlatt hus eller kone eller søsken eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld,
30 uten at han skal få mangedobbelt igjen i denne tiden, og i den kommende verden evig liv.»
Inntog i JerusalemDen siste uken
Palmesøndag. Jesus rir inn i Jerusalem på et esel.
1 Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted
2 og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere. Der vil dere straks finne et esel som står bundet, og en fole sammen med det. Løs dem og før dem til meg.
3 Og om noen sier noe til dere, skal dere svare: Herren trenger dem. Da vil han straks sende dem.»
4 Dette skjedde for at det skulle oppfylles som var talt gjennom profeten:
5 «Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, ydmyk, ridende på et esel, ja, på en fole, et lastedyrs føll.»
6 Disiplene gikk og gjorde som Jesus hadde pålagt dem.
7 De førte eselet og folen dit, la kappene sine på dem, og han satte seg oppå.
8 En stor folkemengde bredte kappene sine ut på veien, andre hogg greiner av trærne og strødde dem på veien.
9 Og folkemengden som gikk foran ham og de som fulgte etter, ropte: «Hosianna Davids sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!»
10 Da han dro inn i Jerusalem, ble hele byen satt i bevegelse, og de spurte: «Hvem er dette?»
11 Og folkemengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.»
1 Da de nærmet seg Jerusalem, ved Betfage og Betania nær Oljeberget, sendte han to av disiplene sine
2 og sa til dem: «Gå inn i landsbyen rett foran dere. Straks dere kommer inn, vil dere finne en eselfole som står bundet, en som ingen mennesker ennå har sittet på. Løs den og før den hit.
3 Og om noen spør dere: 'Hvorfor gjør dere dette?', så si: 'Herren har bruk for den.' Og han vil straks sende den tilbake hit.»
4 De gikk av sted og fant en fole bundet ved en dør ute ved gaten, og de løste den.
5 Noen av dem som sto der, sa til dem: «Hva gjør dere? Hvorfor løser dere folen?»
6 De svarte slik Jesus hadde sagt, og da lot de dem gå.
7 De førte folen til Jesus, la kappene sine over den, og han satte seg på den.
8 Mange bredte kappene sine ut på veien, og andre la løvkvister de hadde skåret av fra markene.
9 De som gikk foran og de som fulgte etter, ropte: «Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn!
10 Velsignet er riket som kommer, vår far Davids rike! Hosianna i det høyeste!»
11 Han kom inn i Jerusalem og gikk til tempelet. Der så han seg omkring på alt, men siden det allerede var sent, dro han ut til Betania med de tolv.
28 Da han hadde sagt dette, gikk han foran dem på veien opp til Jerusalem.
29 Da han nærmet seg Betfage og Betania ved fjellet som kalles Oljeberget, sendte han to av disiplene av sted
30 og sa: «Gå bort til landsbyen rett foran dere. Når dere kommer inn i den, vil dere finne en eselfole som står bundet, og som ingen noensinne har sittet på. Løs den og før den hit.»
31 Og om noen spør dere: 'Hvorfor løser dere den?' skal dere si: 'Herren har bruk for den.'»
32 De som var sendt ut, gikk av sted og fant det slik han hadde sagt.
33 Da de løste folen, sa eierne til dem: «Hvorfor løser dere folen?»
34 De svarte: «Herren har bruk for den.»
35 Så førte de den til Jesus, la kappene sine på folen og hjalp Jesus opp.
36 Og mens han red fram, bredte de kappene sine ut på veien.
37 Da han nærmet seg skråningen ned fra Oljeberget, begynte hele disippelflokken med glede å lovprise Gud med høy røst for alle de mektige gjerninger de hadde sett.
38 De ropte: «Velsignet er han, kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen og ære i det høyeste!»
39 Noen av fariseerne i mengden sa til ham: «Mester, irettesett disiplene dine!»
40 Han svarte: «Jeg sier dere: Om disse tier, skal steinene rope.»
41 Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den.
42 og sa: «Hadde du bare på denne dagen forstått hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne.»
43 For det skal komme dager over deg da fiendene dine bygger en voll mot deg, omringer deg og trenger inn på deg fra alle kanter.
44 De skal jevne deg med jorden, deg og dine barn, og de skal ikke la stein bli tilbake på stein i deg, fordi du ikke kjente tiden da Gud gjestet deg.»
12 Dagen etter hørte den store folkemengden som var kommet til høytiden, at Jesus var på vei til Jerusalem.
13 Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte: «Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge!»
14 Jesus fant et ungt esel og satte seg på det, slik det står skrevet:
15 «Frykt ikke, Sions datter! Se, din konge kommer, sittende på en eselfole.»
16 Dette forstod ikke disiplene hans i første omgang. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette var skrevet om ham, og at de hadde gjort dette for ham.
17 Folkemengden som hadde vært med ham da han ropte Lasarus ut av graven og reiste ham opp fra de døde, fortsatte å vitne om dette.
18 Det var også derfor folkemengden gikk ham i møte, fordi de hadde hørt at han hadde gjort dette tegnet.
19 Da sa fariseerne til hverandre: «Dere ser at dere ikke oppnår noe. Se, hele verden løper etter ham!»
TempelrenselsenDen siste uken
Johannes plasserer dette tidlig i Jesu virke, synoptikerne i den siste uken.
12 Jesus gikk inn i tempelet og drev ut alle som solgte og kjøpte der. Han veltet bordene til pengevekslerne og stolene til dem som solgte duer,
13 og han sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule.»
14 Blinde og lamme kom til ham i tempelet, og han helbredet dem.
15 Men da overprestene og de skriftlærde så de underfulle gjerningene han gjorde og hørte barna som ropte i tempelet: «Hosianna Davids sønn!», ble de harme
16 og sa til ham: «Hører du hva de sier?» Jesus svarte dem: «Ja. Har dere aldri lest: Fra munnen til småbarn og spedbarn har du beredt deg lovprisning?»
17 Så forlot han dem og gikk ut av byen til Betania, og der overnattet han.
15 De kom til Jerusalem, og han gikk inn i tempelet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte der. Han veltet bordene til pengevekslerne og stolene til dem som solgte duer.
16 Han tillot ikke at noen bar varer gjennom tempelområdet.
17 Han underviste dem og sa: «Står det ikke skrevet: 'Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folkeslag'? Men dere har gjort det til en røverhule.»
18 Overprestene og de skriftlærde hørte dette og søkte etter en måte å få ham drept på. For de fryktet ham, fordi hele folkemengden var grepet av hans lære.
19 Og når kvelden kom, dro de ut av byen.
45 Så gikk han inn i tempelet og begynte å drive ut dem som solgte.
46 Han sa til dem: «Det står skrevet: 'Mitt hus skal være et bønnens hus.' Men dere har gjort det til en røverhule.»
47 Hver dag underviste han i tempelet. Overprestene, de skriftlærde og lederne blant folket søkte å få ham drept.
48 Men de fant ikke ut hvordan de skulle gjøre det, for hele folket hang ved ham og lyttet.
13 Jødenes påske var nær, og Jesus dro opp til Jerusalem.
14 I tempelet fant han dem som solgte okser, sauer og duer, og pengevekslerne som satt der.
15 Han laget seg en svepe av tau og drev dem alle ut av tempelet, både sauene og oksene. Han spredte myntene til pengevekslerne og veltet bordene deres.
16 Til dem som solgte duer, sa han: «Få dette bort herfra! Gjør ikke min Fars hus til en markedsplass!»
17 Disiplene hans husket at det står skrevet: «Iver for ditt hus skal fortære meg.»
18 Da tok jødene til orde og sa til ham: «Hvilket tegn viser du oss, siden du gjør dette?»
19 Jesus svarte dem: «Riv ned dette tempelet, og på tre dager skal jeg reise det opp igjen.»
20 Jødene sa: «Det har tatt førtiseks år å bygge dette tempelet, og du vil reise det opp på tre dager?»
21 Men det tempelet han talte om, var hans eget legeme.
22 Da han var stått opp fra de døde, husket disiplene hans at han hadde sagt dette, og de trodde Skriften og ordet Jesus hadde talt.
Fikentreet forbannesDen siste uken
Markus fortsetter i 11:20-25.
18 Tidlig om morgenen, da han var på vei tilbake til byen, ble han sulten.
19 Han fikk øye på et fikentre ved veien og gikk bort til det, men fant ikke annet på det enn blader. Da sa han til det: «Aldri i evighet skal det komme frukt fra deg!» Og straks visnet fikentreet.
20 Da disiplene så det, undret de seg og sa: «Hvordan kunne fikentreet visne så fort?»
21 Jesus svarte dem: «Sannelig, jeg sier dere: Hvis dere har tro og ikke tviler, skal dere ikke bare gjøre det som skjedde med fikentreet, men selv om dere sier til dette fjellet: Løft deg opp og kast deg i havet! – så skal det skje.
22 Og alt dere ber om i bønnen, skal dere få, så sant dere tror.»
12 Dagen etter, da de hadde dratt ut fra Betania, ble han sulten.
13 Han fikk øye på et fikentre et stykke borte som hadde løv, og gikk bort for å se om han kunne finne noe på det. Men da han kom dit, fant han ikke annet enn løv, for det var ikke fikentid.
14 Da sa han til treet: «Aldri i evighet skal noen spise frukt fra deg mer.» Og disiplene hørte det.
Spørsmål om Jesu fullmaktDen siste uken
Jødenes ledere utfordrer Jesus.
23 Da han var kommet til tempelet og holdt på å undervise, kom overprestene og folkets eldste til ham og spurte: «Med hvilken myndighet gjør du dette? Og hvem har gitt deg denne myndigheten?»
24 Jesus svarte dem: «Også jeg vil stille dere ett spørsmål. Hvis dere svarer meg på det, skal jeg si dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.
25 Johannes' dåp – hvor var den fra? Fra himmelen eller fra mennesker?» De overla med hverandre og sa: «Hvis vi sier: Fra himmelen, vil han si til oss: Hvorfor trodde dere ham da ikke?
26 Men sier vi: Fra mennesker, må vi frykte folkemengden, for alle holder Johannes for en profet.»
27 Så svarte de Jesus: «Vi vet ikke.» Da sa han til dem: «Så sier heller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.
27 De kom igjen til Jerusalem. Mens han gikk omkring i tempelet, kom overprestene, de skriftlærde og de eldste bort til ham.
28 De spurte ham: «Med hvilken myndighet gjør du dette? Hvem har gitt deg myndighet til å gjøre det?»
29 Jesus sa til dem: «Jeg vil stille dere ett spørsmål. Svar meg, så skal jeg si dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.
30 Johannes' dåp – var den fra himmelen eller fra mennesker? Svar meg!»
31 De drøftet dette seg imellom og sa: «Hva skal vi svare? Sier vi 'fra himmelen', vil han si: 'Hvorfor trodde dere ham da ikke?'
32 Men kan vi si 'fra mennesker'?» De var redde for folkemengden, for alle mente at Johannes virkelig var en profet.
33 Så svarte de Jesus: «Vi vet ikke.» Da sa Jesus til dem: «Så sier heller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.»
1 En dag mens han underviste folket i tempelet og forkynte evangeliet, kom overprestene og de skriftlærde sammen med de eldste.
2 De sa til ham: «Si oss, med hvilken myndighet gjør du dette? Eller hvem er det som har gitt deg denne myndigheten?»
3 Han svarte dem: «Også jeg vil stille dere et spørsmål. Svar meg:
4 Johannes' dåp – var den fra himmelen eller fra mennesker?»
5 De overla med hverandre og sa: «Hvis vi sier: 'Fra himmelen', vil han si: 'Hvorfor trodde dere ham da ikke?'
6 Men hvis vi sier: 'Fra mennesker', vil hele folket steine oss, for de er overbevist om at Johannes var en profet.»
7 Så svarte de at de ikke visste hvor den var fra.
8 Da sa Jesus til dem: «Så sier heller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.»
Skatt til keiserenDen siste uken
Gi keiseren hva keiserens er.
15 Da gikk fariseerne bort og la planer om hvordan de kunne fange ham i hans egne ord.
16 De sendte disiplene sine til ham sammen med herodianerne, og de sa: «Mester, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet. Du lar deg ikke påvirke av noen, for du gjør ikke forskjell på folk.»
17 Si oss da hva du mener: Er det tillatt å betale skatt til keiseren, eller ikke?»
18 Men Jesus kjente deres ondskap og sa: «Hvorfor setter dere meg på prøve, dere hyklere?
19 Vis meg mynten som skatten betales med.» De rakte ham en denar.
20 Han spurte dem: «Hvem har sitt bilde og sin innskrift her?»
21 «Keiseren», svarte de. Da sa han til dem: «Gi da keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er.»
22 Da de hørte dette, undret de seg, og de forlot ham og gikk bort.
13 De sendte noen fariseere og herodianere til ham for å fange ham i ord.
14 De kom og sa til ham: «Mester, vi vet at du er sannferdig og ikke lar deg påvirke av noen, for du gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet. Er det tillatt å betale skatt til keiseren, eller ikke? Skal vi betale eller la være?»
15 Men han gjennomskuet hykleriet deres og sa: «Hvorfor setter dere meg på prøve? Bring meg en denar så jeg kan se på den.»
16 De kom med en. Han spurte dem: «Hvem er dette bildet og innskriften av?» De svarte: «Keiserens.»
17 Jesus sa til dem: «Gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.» Og de undret seg stort over ham.
20 De holdt ham under oppsikt og sendte ut spioner som lot som de var oppriktige. De skulle fange ham i ord, så de kunne overgi ham til myndighetene og landshøvdingens makt.
21 De spurte ham: «Mester, vi vet at du taler og underviser rett og ikke gjør forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet.
22 Er det tillatt for oss å betale skatt til keiseren eller ikke?»
23 Men han gjennomskuet deres list og sa til dem:
24 «Vis meg en denar. Hvem har bilde og innskrift på den?» De svarte: «Keiseren.»
25 Da sa han til dem: «Gi da keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.»
26 De klarte ikke å fange ham i ord overfor folket. De undret seg over svaret hans og tidde.
EndetidstalenDen siste uken
Jesu store tale om Jerusalems ødeleggelse og sin gjenkomst.
1 Jesus gikk ut av tempelet og var på vei derfra. Da kom disiplene til ham for å vise ham tempelbygningene.
2 Men han svarte dem: «Ser dere alt dette? Sannelig, jeg sier dere: Her skal det ikke bli stein tilbake på stein uten at den blir revet ned.»
3 Da han satt på Oljeberget, kom disiplene til ham i enerom og sa: «Si oss: Når skal dette skje, og hva er tegnet på ditt komme og verdens ende?»
4 Jesus svarte dem: «Pass på at ingen fører dere vill.»
5 For mange skal komme i mitt navn og si: 'Jeg er Messias', og de skal føre mange vill.
6 Dere skal høre om kriger og rykter om kriger. Se til at dere ikke lar dere skremme! For dette må skje, men enden er ikke kommet ennå.
7 For folk skal reise seg mot folk og rike mot rike, og det skal være hungersnød og jordskjelv mange steder.
8 Men alt dette er bare begynnelsen på fødselsveene.
9 Da skal de utlevere dere til trengsel og drepe dere, og dere skal bli hatet av alle folkeslag for mitt navns skyld.
10 Da skal mange falle fra, og de skal angi hverandre og hate hverandre.
11 Mange falske profeter skal stå fram og føre mange vill.
12 Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste.
13 Men den som holder ut til enden, skal bli frelst.
14 Og dette evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.
15 Når dere da ser ødeleggelsens styggedom, som det er talt om gjennom profeten Daniel, stå på det hellige sted – la den som leser, forstå –
16 da må de som er i Judea, flykte til fjellene.
17 Den som er på taket, må ikke gå ned for å hente tingene fra huset sitt.
18 Og den som er ute på marken, må ikke vende tilbake for å hente kappen sin.
19 Ve de gravide og dem som ammer i de dagene!
20 Be om at flukten deres ikke må skje om vinteren eller på en sabbat.
21 For da skal det komme en trengsel så stor som det aldri har vært fra verdens begynnelse til nå, og heller aldri skal bli.
22 Og om ikke de dagene ble forkortet, ville ikke noe menneske bli frelst. Men for de utvalgtes skyld skal de dagene bli forkortet.
23 Om noen da sier til dere: 'Se, her er Messias!' eller: 'Der!' – så tro det ikke.
24 For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under for om mulig å føre selv de utvalgte vill.
25 Se, jeg har sagt dere det på forhånd.
26 Om de da sier til dere: 'Se, han er i ødemarken!' – så gå ikke dit ut. 'Se, han er i de indre rom!' – så tro det ikke.
27 For som lynet går ut fra øst og lyser like til vest, slik skal Menneskesønnens komme være.
28 Der hvor åtselet er, der skal gribbene samles.
29 Straks etter trengselen i de dagene skal solen formørkes og månen miste sitt lys. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes.
30 Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og alle jordens folkeslag skal jamre, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med kraft og stor herlighet.
31 Han skal sende ut sine engler med et mektig basunstøt, og de skal samle hans utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra himmelens ene ende til den andre.
32 Lær en lignelse av fikentreet: Når grenen blir myk og bladene springer ut, da vet dere at sommeren er nær.
33 Slik skal også dere, når dere ser alt dette, vite at han er nær og står for døren.
34 Sannelig, jeg sier dere: Denne slekten skal ikke forgå før alt dette skjer.
35 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.
36 Men den dagen og timen kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, bare Faderen alene.
37 For som Noahs dager var, slik skal Menneskesønnens komme være.
38 For i dagene før flommen spiste og drakk de, giftet seg og ble giftet bort, helt til den dagen da Noah gikk inn i arken.
39 De skjønte ingenting før flommen kom og tok dem alle. Slik skal det også være når Menneskesønnen kommer.
40 Da skal to være ute på marken; én blir tatt med, og én blir latt tilbake.
41 To kvinner skal male på kvernen; én blir tatt med, og én blir latt tilbake.
42 Våk derfor! For dere vet ikke hvilken dag deres Herre kommer.
43 Men dette skal dere vite: Hvis husets herre hadde visst hvilken nattevakt tyven kom, ville han ha våket og ikke latt noen bryte inn i huset hans.
44 Derfor skal også dere være beredt, for Menneskesønnen kommer i en time dere ikke venter.
45 Hvem er da den trofaste og kloke tjener som herren har satt over sine tjenestefolk for å gi dem mat i rette tid?
46 Salig er den tjeneren som herren finner gjøre nettopp dette når han kommer.
47 Sannelig, jeg sier dere: Han skal sette ham over alt han eier.
48 Men om den onde tjeneren sier i sitt hjerte: 'Min herre drøyer,'
49 og så begynner å slå sine medtjenere og spise og drikke med drukkenbolter –
50 da skal den tjenerens herre komme en dag han ikke venter og en time han ikke kjenner.
51 Han skal hugge ham i stykker og gi ham hans del sammen med hyklerne. Der skal de gråte og skjære tenner.
1 Da han gikk ut av tempelet, sa en av disiplene til ham: «Mester, se for noen steiner og for noen byggverk!»
2 Jesus sa til ham: «Ser du disse store byggverkene? Det skal ikke bli stein tilbake på stein her som ikke blir revet ned.»
3 Da han satt på Oljeberget rett overfor tempelet, spurte Peter, Jakob, Johannes og Andreas ham i enerom:
4 «Si oss: Når skal dette skje, og hva er tegnet på at alt dette skal fullbyrdes?»
5 Da begynte Jesus å si til dem: «Pass dere så ingen fører dere vill.
6 Mange skal komme i mitt navn og si: 'Jeg er han', og de skal føre mange vill.
7 Når dere hører om kriger og rykter om kriger, la dere ikke skremme. Dette må skje, men enden er ennå ikke kommet.
8 For folkeslag skal reise seg mot folkeslag og rike mot rike. Det skal bli jordskjelv på forskjellige steder, og det skal bli hungersnød. Dette er begynnelsen på fødselsriene.
9 Men vær på vakt! De skal overgi dere til domstolene, og i synagogene skal dere bli pisket. Dere skal stilles frem for landshøvdinger og konger for min skyld, til vitnesbyrd for dem.
10 Og evangeliet må først forkynnes for alle folkeslag.
11 Når de fører dere bort og overgir dere, så bekymre dere ikke på forhånd for hva dere skal si. Men tal det som blir gitt dere i den stunden, for det er ikke dere som taler, men Den Hellige Ånd.
12 Bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn. Barn skal reise seg mot foreldre og volde deres død.
13 Dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, skal bli frelst.
14 Når dere ser ødeleggelsens styggedom stå der det ikke bør stå – den som leser, må forstå – da må de som er i Judea, flykte til fjellene.
15 Den som er på taket, må ikke gå ned og ikke gå inn for å hente noe fra huset sitt.
16 Og den som er ute på marken, må ikke vende tilbake for å hente kappen sin.
17 Ve de gravide og dem som ammer i de dagene!
18 Be om at det ikke må skje om vinteren.
19 For de dagene skal bli en trengsel som det ikke har vært maken til fra skapelsens begynnelse, da Gud skapte verden, og inntil nå, og som aldri mer skal komme.
20 Og hadde ikke Herren forkortet de dagene, ville intet menneske bli frelst. Men for de utvalgtes skyld, dem han har utvalgt, har han forkortet de dagene.
21 Om noen da sier til dere: 'Se, her er Kristus!' eller: 'Se, der er han!' – så tro det ikke.
22 For falske messiaser og falske profeter skal stå frem og gjøre tegn og under for om mulig å føre de utvalgte vill.
23 Men vær på vakt! Jeg har sagt dere alt på forhånd.
24 Men i de dager, etter den trengselen, skal solen formørkes og månen ikke gi sitt lys.
25 Stjernene skal falle fra himmelen, og maktene i himlene skal rokkes.
26 Da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor makt og herlighet.
27 Da skal han sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire vindretninger, fra jordens ende til himmelens ende.
28 Lær denne lignelsen av fikentreet: Når grenen blir myk og bladene springer ut, da vet dere at sommeren er nær.
29 Slik skal også dere, når dere ser dette skje, vite at det er nær, ja rett ved døren.
30 Sannelig, jeg sier dere: Denne slekten skal ikke forgå før alt dette skjer.
31 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.
32 Men den dagen eller timen kjenner ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sønnen, bare Faderen.
33 Vær på vakt og våk! For dere vet ikke når tiden kommer.
34 Det er som med en mann som reiste bort. Han forlot huset sitt og ga tjenerne sine myndighet, hver sin oppgave, og han påla dørvokteren å våke.
35 Så våk da! For dere vet ikke når husets herre kommer – om det er sent på kvelden, ved midnatt, ved hanegal eller tidlig om morgenen –
36 så han ikke skal finne dere sovende når han plutselig kommer.
37 Det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk!»
5 Da noen talte om tempelet, om hvor vakkert det var utsmykket med praktfulle steiner og tempelgaver, sa han:
6 «Det dere ser her – det skal komme dager da det ikke blir stein tilbake på stein som ikke skal rives ned.»
7 De spurte ham: «Mester, når skal dette skje, og hva er tegnet på at det er i ferd med å skje?»
8 Han svarte: «Pass på at dere ikke blir ført vill! For mange skal komme i mitt navn og si: 'Jeg er han', og: 'Tiden er nær.' Følg dem ikke!
9 Når dere hører om kriger og opprør, så la dere ikke skremme. For dette må skje først, men enden kommer ikke med det samme.»
10 Så sa han til dem: «Folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike.
11 Det skal bli store jordskjelv, og hungersnød og pest på forskjellige steder. Det skal skje skremmende ting og store tegn fra himmelen.
12 Men før alt dette skjer, skal de legge hånd på dere og forfølge dere. De skal utlevere dere til synagoger og fengsler og føre dere frem for konger og landshøvdinger for mitt navns skyld.
13 Det skal bli en anledning for dere til å vitne.
14 Legg dere derfor på hjertet at dere ikke på forhånd skal tenke ut hvordan dere skal forsvare dere.
15 For jeg skal gi dere ord og visdom som ingen av motstanderne deres skal kunne stå imot eller motsi.
16 Dere skal bli angitt også av foreldre og søsken, slektninger og venner, og noen av dere skal de drepe.
17 Dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld.
18 Men ikke et hår på hodet deres skal gå tapt.
19 Ved deres utholdenhet skal dere vinne livet.
20 Når dere ser Jerusalem omringet av hærer, da skal dere vite at ødeleggelsen er nær.
21 Da må de som er i Judea, flykte til fjellene, de som er inne i byen, må komme seg ut, og de som er ute på landet, må ikke gå inn i byen.
22 For dette er straffedommens dager, da alt som er skrevet, skal bli oppfylt.
23 Ve dem som venter barn og dem som gir bryst i de dagene! For det skal komme stor nød over landet og vrede over dette folket.
24 De skal falle for sverdets egg og føres bort som fanger til alle folkeslag. Jerusalem skal trampes ned av hedninger inntil hedningenes tider er fullendt.
25 Det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkeslagene gripes av angst og rådløshet når hav og brenninger bruser.
26 Mennesker skal svime av av frykt og redsel for det som kommer over verden. For himmelens krefter skal rokkes.
27 Da skal de se Menneskesønnen komme i en sky med kraft og stor herlighet.
28 Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodene, for da er deres forløsning nær.»
29 Og han fortalte dem en lignelse: «Se på fikentreet og alle de andre trærne.
30 Når de springer ut, da ser dere det og skjønner av dere selv at sommeren er nær.
31 Slik skal også dere vite, når dere ser dette skje, at Guds rike er nær.
32 Sannelig, jeg sier dere: Denne slekten skal ikke forgå før alt dette skjer.
33 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.
34 Vær på vakt så ikke hjertene deres tynges av rus og fyll og livets bekymringer, så den dagen kommer plutselig over dere
35 som en snare. For den skal komme over alle som bor over hele jorden.
36 Våk derfor, og be til enhver tid om at dere må bli i stand til å unnfly alt det som skal skje, og bli stående for Menneskesønnen.»
Salvingen i BetaniaDen siste uken
Johannes identifiserer kvinnen som Maria, søsteren til Marta og Lasarus.
6 Mens Jesus var i Betania, i huset til Simon den spedalske,
7 kom en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve, og hun helte den ut over hodet hans mens han lå til bords.
8 Da disiplene så dette, ble de forarget og sa: «Hva skal dette sløseriet tjene til?»
9 «Dette kunne vært solgt for en høy pris og pengene gitt til de fattige.»
10 Men Jesus visste det og sa til dem: «Hvorfor plager dere kvinnen? Hun har gjort en god gjerning mot meg.»
11 De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.
12 Da hun helte denne salven over kroppen min, gjorde hun det for å forberede meg til gravlegging.
13 Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet forkynnes, skal også det hun gjorde, bli fortalt til minne om henne.»
3 Mens han var i Betania og lå til bords i huset til Simon den spedalske, kom en kvinne med en alabastkrukke med kostbar salve av ekte nardus. Hun slo i stykker krukken og helte salven over hodet hans.
4 Men noen ble harme og sa til hverandre: «Hvorfor dette sløseriet med salven?»
5 Denne salven kunne vært solgt for over tre hundre denarer og gitt til de fattige.» Og de irettesatte henne strengt.
6 Men Jesus sa: «La henne være! Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.»
7 De fattige har dere alltid hos dere, og når dere vil, kan dere gjøre godt mot dem. Men meg har dere ikke alltid.
8 Hun gjorde det hun kunne. Hun har på forhånd salvet kroppen min til gravferden.
9 Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, bli fortalt til minne om henne.»
1 Seks dager før påske kom Jesus til Betania, der Lasarus bodde, han som Jesus hadde reist opp fra de døde.
2 Der holdt de et festmåltid for ham. Marta serverte, og Lasarus var en av dem som lå til bords sammen med ham.
3 Maria tok da et pund ekte, kostbar nardussalve og salvet Jesu føtter. Hun tørket dem med håret sitt, og huset ble fylt av duften fra salven.
4 Men Judas Iskariot, en av disiplene hans, han som skulle forråde ham, sa:
5 «Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?»
6 Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv. Han hadde pengekassen og pleide å ta av det som ble lagt i den.
7 Da sa Jesus: «La henne være! Hun har gjemt den til min gravferdsdag.
8 De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.»
Judas avtaler å forråde JesusDen siste uken
Judas får 30 sølvpenger.
14 Da gikk en av de tolv, han som het Judas Iskariot, til overprestene
15 og sa: «Hva vil dere gi meg, så skal jeg utlevere ham til dere?» De betalte ham tretti sølvpenger.
16 Fra da av lette han etter en anledning til å utlevere ham.
10 Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til overprestene for å forråde ham til dem.
11 Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han søkte etter en passende anledning til å forråde ham.
3 Da fór Satan inn i Judas, som ble kalt Iskariot, en av de tolv.
4 Han gikk bort og talte med overprestene og tempelkommandantene om hvordan han kunne utlevere ham til dem.
5 De ble glade og avtalte å gi ham penger.
6 Han gikk med på det og søkte en passende anledning til å utlevere ham til dem uten at folkemengden var til stede.
Forberedelsen av påskemåltidetDen siste uken
Disiplene sender ut for å gjøre i stand.
17 Den første dagen i de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og spurte: «Hvor vil du at vi skal gjøre i stand påskemåltidet for deg?»
18 Han svarte: «Gå inn i byen til en bestemt mann og si til ham: 'Mesteren sier: Min tid er nær. Hos deg vil jeg holde påskemåltid med disiplene mine.'»
19 Disiplene gjorde som Jesus hadde pålagt dem, og gjorde i stand påskemåltidet.
12 Den første dagen i de usyrede brøds høytid, da påskelammet ble slaktet, sa disiplene til ham: «Hvor vil du vi skal gå og gjøre i stand så du kan spise påskemåltidet?»
13 Han sendte to av disiplene sine og sa til dem: «Gå inn i byen, og dere vil møte en mann som bærer en vannkrukke. Følg etter ham,
14 og der han går inn, skal dere si til husets herre: 'Mesteren spør: Hvor er rommet mitt der jeg kan spise påskemåltidet med disiplene mine?'
15 Da vil han vise dere en stor sal ovenpå, gjort i stand og klar. Der skal dere stelle i stand for oss.»
16 Disiplene gikk av sted og kom inn i byen, og de fant det slik han hadde sagt. Og de gjorde i stand påskemåltidet.
7 Så kom dagen for de usyrede brød, da påskelammet skulle slaktes.
8 Han sendte Peter og Johannes av sted og sa: «Gå og gjør i stand påskemåltidet for oss, så vi kan spise det.»
9 De spurte ham: «Hvor vil du at vi skal gjøre det i stand?»
10 Han sa til dem: «Når dere kommer inn i byen, vil dere møte en mann som bærer en vannkrukke. Følg etter ham til huset han går inn i.
11 Og si til husets herre: Mesteren spør deg: Hvor er rommet der jeg kan spise påskemåltidet sammen med disiplene mine?
12 Da vil han vise dere et stort rom ovenpå som er gjort i stand. Der skal dere forberede måltidet.»
13 De gikk av sted og fant det slik som han hadde sagt dem, og de gjorde i stand påskemåltidet.
Det siste måltidDen siste uken
Innstiftelsen av nattverden. Johannes har fotvaskingen.
20 Da kvelden kom, lå han til bords med de tolv.
21 Mens de spiste, sa han: «Sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg.»
22 Da ble de dypt bedrøvet, og den ene etter den andre begynte å si til ham: «Det er vel ikke jeg, Herre?»
23 Han svarte: «Den som dyppet hånden i fatet sammen med meg, han skal forråde meg.»
24 Menneskesønnen går bort, slik det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for ham om han aldri var født.»
25 Judas, han som forrådte ham, tok til orde og sa: «Det er vel ikke jeg, rabbi?» Jesus svarte ham: «Du har sagt det.»
26 Mens de spiste, tok Jesus et brød, velsignet det, brøt det og ga det til disiplene og sa: «Ta og spis! Dette er mitt legeme.»
27 Og han tok et beger, takket, ga dem det og sa: «Drikk alle av det!
28 For dette er mitt blod, paktens blod, som utøses for mange til syndenes forlatelse.
29 Jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne frukten av vintreet før den dagen da jeg drikker den ny med dere i min Fars rike.»
30 Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
17 Da kvelden kom, kom han med de tolv.
18 Mens de lå til bords og spiste, sa Jesus: «Sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg, en som spiser med meg.»
19 De ble bedrøvet og begynte å si til ham, én etter én: «Det er vel ikke meg?»
20 Han sa til dem: «Det er en av de tolv, en som dypper i fatet sammen med meg.
21 For Menneskesønnen går bort, slik det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri var født.»
22 Mens de spiste, tok han et brød, velsignet og brøt det, og ga dem det. Og han sa: «Ta imot. Dette er min kropp.»
23 Så tok han et beger, takket og ga dem det, og de drakk alle av det.
24 Og han sa til dem: «Dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange.»
25 Sannelig, jeg sier dere: Jeg skal ikke lenger drikke av vintreets frukt før den dagen da jeg drikker den ny i Guds rike.»
26 Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
14 Da timen kom, inntok han sin plass ved bordet sammen med apostlene.
15 Og han sa til dem: «Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet sammen med dere før jeg skal lide.
16 For jeg sier dere: Jeg skal ikke spise det igjen før det er fullkommet i Guds rike.»
17 Så tok han et beger, takket og sa: «Ta dette og del det mellom dere.
18 For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av vintreets frukt før Guds rike kommer.»
19 Så tok han et brød, takket, brøt det og ga det til dem og sa: «Dette er mitt legeme, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.»
20 Likeså tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som utøses for dere.
21 Men se, hånden til ham som forråder meg, er med meg her på bordet.
22 For Menneskesønnen går bort slik det er bestemt, men ve det mennesket som forråder ham!»
23 Da begynte de å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
1 Det var like før påskehøytiden. Jesus visste at hans time var kommet da han skulle gå bort fra denne verden til Faderen. Han hadde elsket sine egne som var i verden, og han elsket dem helt til det siste.
2 Under måltidet – djevelen hadde allerede lagt det i hjertet på Judas, sønn av Simon Iskariot, at han skulle forråde ham –
3 og Jesus visste at Faderen hadde gitt alt i hans hender, og at han var utgått fra Gud og gikk tilbake til Gud,
4 reiste han seg fra måltidet, la av seg kappen, tok et linklede og bandt det om seg.
5 Deretter helte han vann i et fat og begynte å vaske disiplenes føtter og tørke dem med linkleet han hadde rundt seg.
6 Han kom da til Simon Peter. Peter sa til ham: «Herre, er det du som vasker mine føtter?»
7 Jesus svarte og sa til ham: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det senere.»
8 Peter sa til ham: «Aldri i evighet skal du vaske mine føtter!» Jesus svarte ham: «Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del i meg.»
9 Simon Peter sa til ham: «Herre, ikke bare føttene mine, men også hendene og hodet!»
10 Jesus sa til ham: «Den som er badet, trenger bare å vaske føttene, for han er ellers helt ren. Og dere er rene, men ikke alle.»
11 For han visste hvem som skulle forråde ham. Derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.»
12 Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg kappen og satt seg til bords igjen, sa han til dem: «Forstår dere hva jeg har gjort med dere?
13 Dere kaller meg Mester og Herre, og dere sier rett, for det er jeg.
14 Når da jeg, Herren og Mesteren, har vasket deres føtter, så skylder også dere å vaske hverandres føtter.
15 For jeg har gitt dere et forbilde, for at dere skal gjøre slik jeg har gjort mot dere.
16 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: En tjener er ikke større enn sin herre, og en utsending er ikke større enn den som har sendt ham.
17 Hvis dere vet dette, er dere salige dersom dere gjør det.
18 Jeg taler ikke om dere alle. Jeg vet hvem jeg har utvalgt. Men det skjer for at Skriften skal bli oppfylt: 'Den som spiser mitt brød, har løftet sin hæl mot meg.'
19 Jeg sier dere dette nå, før det skjer, for at dere, når det skjer, skal tro at JEG ER.
20 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tar imot en jeg sender, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg.»
21 Da Jesus hadde sagt dette, ble han rystet i ånden, og han vitnet og sa: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg.»
22 Disiplene så på hverandre, usikre på hvem han talte om.
23 En av disiplene, han som Jesus elsket, lå til bords ved Jesu bryst.
24 Simon Peter ga ham et tegn for at han skulle spørre hvem det var han talte om.
25 Han lente seg da mot Jesu bryst og sa til ham: «Herre, hvem er det?»
26 Jesus svarte: «Det er han jeg gir brødstykket til etter at jeg har dyppet det.» Så dyppet han brødstykket og ga det til Judas, sønn av Simon Iskariot.
27 Og etter brødstykket fór Satan inn i ham. Da sa Jesus til ham: «Det du gjør, gjør det snart.»
28 Men ingen av dem som lå til bords, forsto hvorfor han sa dette til ham.
29 Siden Judas hadde pengekassen, trodde noen at Jesus sa til ham: «Kjøp det vi trenger til høytiden,» eller at han skulle gi noe til de fattige.
30 Da han hadde tatt brødstykket, gikk han straks ut. Og det var natt.
GetsemaneLidelseshistorien
Jesus ber i Getsemane. Lukas har engelen som styrker ham og blodsvetten.
36 Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: «Sett dere her mens jeg går dit bort og ber.»
37 Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og han begynte å bli grepet av sorg og angst.
38 Da sa han til dem: «Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk med meg.»
39 Han gikk litt lenger frem, falt ned med ansiktet mot jorden og ba: «Min Far, om det er mulig, la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»
40 Da han kom tilbake til disiplene, fant han dem sovende, og han sa til Peter: «Så klarte dere ikke å våke med meg en eneste time?»
41 Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse. Ånden er villig, men kjødet er svakt.»
42 Igjen, for andre gang, gikk han bort og ba: «Min Far, hvis dette ikke kan gå forbi uten at jeg drikker det, så la din vilje skje.»
43 Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn.
44 Så lot han dem være, gikk bort igjen og ba for tredje gang med de samme ordene.
45 Deretter kom han tilbake til disiplene og sa til dem: «Sover dere fortsatt og hviler dere? Se, timen er nær, og Menneskesønnen blir overgitt i synderes hender.
46 Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.»
32 De kom til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: «Sett dere her mens jeg ber.»
33 Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes. Da grep angst og uro ham,
34 og han sa til dem: «Min sjel er bedrøvet inntil døden. Bli her og våk!»
35 Han gikk et lite stykke fram, kastet seg ned på jorden og ba om at denne timen måtte gå ham forbi, om det var mulig.
36 Han sa: «Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»
37 Han kom tilbake og fant dem sovende. Da sa han til Peter: «Simon, sover du? Klarte du ikke å våke én time?
38 Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er svakt.»
39 Igjen gikk han bort og ba med de samme ordene.
40 Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. Og de visste ikke hva de skulle svare ham.
41 Han kom tredje gang og sa til dem: «Sover dere ennå og hviler dere? Det er nok! Timen er kommet. Se, Menneskesønnen blir overgitt i synderes hender.
42 Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.»
39 Så gikk han ut og dro etter sin vane til Oljeberget, og disiplene fulgte ham.
40 Da han kom til stedet, sa han til dem: «Be om at dere ikke må komme i fristelse.»
41 Selv trakk han seg bort fra dem, omtrent et steinkast, falt på kne og ba:
42 «Far, om du vil, ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, bare din.»
43 Da viste det seg en engel fra himmelen for ham og styrket ham.
44 I sin kamp ba han enda mer inntrengende, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
45 Da han reiste seg fra bønnen og kom tilbake til disiplene, fant han dem sovende, utmattet av sorg.
46 Han sa til dem: «Hvorfor sover dere? Stå opp og be om at dere ikke må komme i fristelse.»
1 Da Jesus hadde sagt dette, gikk han ut med disiplene sine og krysset Kedron-bekken. Der var det en hage, og han gikk inn i den sammen med disiplene sine.
Forræderiet og arrestasjonenLidelseshistorien
Judas kysser Jesus. Peter hugger øret av yppersteprestens tjener.
47 Mens han ennå talte, se, da kom Judas, en av de tolv, og med ham en stor folkemengde med sverd og stokker, fra overprestene og folkets eldste.
48 Han som forrådte ham, hadde avtalt et tegn med dem: «Den jeg kysser, ham er det. Grip ham!»
49 Straks gikk han bort til Jesus og sa: «Vær hilset, rabbi!» Og han kysset ham.
50 Jesus sa til ham: «Venn, gjør det du er kommet for.» Da trådte de frem, la hånd på Jesus og grep ham.
51 Og se, en av dem som var med Jesus, rakte ut hånden og dro sverdet sitt. Han slo til øversteprestens tjener og hogg av øret hans.
52 Da sa Jesus til ham: «Stikk sverdet tilbake på plass! For alle som griper til sverd, skal falle for sverd.»
53 Eller tror du ikke at jeg kan be min Far, og han vil straks sende meg mer enn tolv legioner engler?
54 Men hvordan skal da Skriftene oppfylles, som sier at det må skje på denne måten?»
55 I samme stund sa Jesus til folkemengden: «Dere har rykket ut med sverd og stokker for å gripe meg, som om jeg var en røver. Dag etter dag satt jeg i tempelet og underviste, og dere grep meg ikke.»
56 Men alt dette har skjedd for at profetenes skrifter skal bli oppfylt.» Da forlot alle disiplene ham og flyktet.
43 Straks, mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en flokk med sverd og køller, sendt fra overprestene, de skriftlærde og de eldste.
44 Forræderen hadde avtalt et tegn med dem: «Den jeg kysser, ham er det. Grip ham og før ham bort under sikker bevoktning.»
45 Da han kom, gikk han straks bort til Jesus og sa: «Rabbi!» Og han kysset ham.
46 Da la de hånd på ham og grep ham.
47 Men en av dem som sto der, dro sverdet, slo til øversteprestens tjener og hogg av ham øret.
48 Jesus tok til orde og sa til dem: «Dere har rykket ut med sverd og køller for å gripe meg, som om jeg var en røver.
49 Dag etter dag var jeg hos dere og underviste i tempelet, og dere grep meg ikke. Men Skriftene må oppfylles.»
50 Da forlot alle ham og flyktet.
51 En ung mann fulgte etter ham, kledd bare i et linklede. De grep tak i ham,
52 men han slapp linkledet og flyktet naken bort.
47 Mens han ennå talte, se, da kom det en flokk, og han som ble kalt Judas, en av de tolv, gikk foran dem. Han nærmet seg Jesus for å kysse ham.
48 Jesus sa til ham: «Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?»
49 Da de som var med ham, så hva som skulle skje, spurte de: «Herre, skal vi slå med sverd?»
50 Og en av dem slo tjeneren til øverstepresten og hogg av ham det høyre øret.
51 Men Jesus svarte: «Stopp! Ikke mer av dette!» Og han rørte ved øret hans og helbredet ham.
52 Så sa Jesus til overprestene, tempelkommandantene og de eldste som var kommet ut mot ham: «Er det som mot en røver dere har rykket ut, med sverd og køller?»
53 Dag etter dag var jeg sammen med dere i tempelet, og dere la ikke hånd på meg. Men dette er deres time – og mørkets makt.»
2 Judas, han som forrådte ham, kjente også til stedet, for Jesus hadde ofte vært der sammen med disiplene sine.
3 Judas tok med seg vaktstyrken og noen tjenere fra overprestene og fariseerne, og kom dit med fakler, lamper og våpen.
4 Jesus visste alt som skulle skje med ham. Han gikk fram og sa til dem: «Hvem leter dere etter?»
5 De svarte ham: «Jesus fra Nasaret.» Han sa til dem: «Det er meg.» Judas, han som forrådte ham, sto også der sammen med dem.
6 Da han sa til dem: «Det er jeg», rygget de tilbake og falt til jorden.
7 Han spurte dem igjen: «Hvem leter dere etter?» De sa: «Jesus fra Nasaret.»
8 Jesus svarte: «Jeg sa dere at jeg er han. Hvis det er meg dere leter etter, så la disse gå.»
9 Dette skjedde for at det ordet han hadde sagt, skulle bli oppfylt: «Av dem du har gitt meg, har jeg ikke mistet noen.»
10 Simon Peter hadde et sverd. Han dro det, slo til øversteprestens tjener og hogg av det høyre øret hans. Tjeneren het Malkus.
11 Da sa Jesus til Peter: «Stikk sverdet i sliren! Skulle jeg ikke drikke det begeret som Far har gitt meg?»
12 Vaktstyrken, kommandanten og de jødiske vaktene grep Jesus og bandt ham.
Forhøret for det jødiske rådLidelseshistorien
Jesus for Kaifas og Sanhedrin.
57 De som hadde grepet Jesus, førte ham til øverstepresten Kaifas, der de skriftlærde og de eldste var samlet.
58 Peter fulgte etter ham på avstand helt til øversteprestens gårdsplass. Han gikk inn og satte seg sammen med vaktene for å se hvordan det ville ende.
59 Overprestene og hele Rådet lette etter falskt vitnesbyrd mot Jesus for å kunne dømme ham til døden,
60 men de fant ikke noe, selv om mange falske vitner sto frem. Til slutt sto to frem
61 som sa: «Denne mannen har sagt: Jeg kan rive ned Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager.»
62 Da reiste øverstepresten seg og sa til ham: «Svarer du ikke på det disse vitner mot deg?»
63 Men Jesus tidde. Da sa øverstepresten til ham: «Jeg besverger deg ved den levende Gud: Si oss om du er Kristus, Guds Sønn!»
64 Jesus svarte ham: «Du har sagt det. Men jeg sier dere: Fra nå av skal dere se Menneskesønnen sitte ved Maktens høyre hånd og komme på himmelens skyer.»
65 Da flerret øverstepresten klærne sine og sa: «Han har spottet Gud! Hva skal vi med flere vitner? Nå har dere selv hørt gudsbespottelsen.»
66 Hva mener dere?» De svarte: «Han er skyldig til døden.»
67 Så spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttnevene, og noen slo ham med flate hender.
68 De sa: «Profetér for oss, Messias! Hvem var det som slo deg?»
53 De førte Jesus til øverstepresten, og alle overprestene, de eldste og de skriftlærde samlet seg.
54 Peter fulgte etter ham på avstand, helt inn i øversteprestens gård. Der satt han sammen med vaktene og varmet seg ved ilden.
55 Overprestene og hele Rådet lette etter vitnesbyrd mot Jesus for å få ham dømt til døden, men de fant ingen.
56 For mange vitnet falskt mot ham, men vitnemålene stemte ikke overens.
57 Og noen sto fram og vitnet falskt mot ham og sa:
58 «Vi har hørt ham si: 'Jeg skal rive ned dette tempelet som er bygd med hender, og på tre dager bygge et annet, som ikke er bygd med hender.'»
59 Men heller ikke slik stemte vitnemålene deres overens.
60 Da reiste øverstepresten seg og trådte fram og spurte Jesus: «Svarer du ikke på noe? Hva er det disse vitner mot deg?»
61 Men han tidde og svarte ikke noe. Igjen spurte øverstepresten ham: «Er du Messias, den Velsignedes Sønn?»
62 Jesus sa: «Jeg er det. Og dere skal se Menneskesønnen sitte ved Maktens høyre hånd og komme med himmelens skyer.»
63 Da rev øverstepresten i stykker klærne sine og sa: «Hva skal vi med flere vitner?
64 Dere har hørt gudsbespottelsen! Hva mener dere?» Alle dømte ham skyldig til døden.
65 Noen begynte å spytte på ham, dekke ansiktet hans og slå ham med knyttnevene og si til ham: «Profetér!» Og vaktene ga ham slag.
54 De grep ham, førte ham bort og tok ham inn i øversteprestens hus. Peter fulgte etter på avstand.
55 De tente en ild midt i gårdsrommet og satte seg sammen, og Peter satte seg blant dem.
56 En tjenestepike så ham sitte i lysskjæret, stirret på ham og sa: «Han der var også sammen med ham.»
57 Men han nektet og sa: «Jeg kjenner ham ikke, kvinne.»
58 Litt senere så en annen ham og sa: «Du er også en av dem.» Men Peter sa: «Menneske, det er jeg ikke.»
59 Omtrent en time senere påsto en annen bestemt: «Sannelig, han var også med ham. Han er jo fra Galilea.»
60 Men Peter sa: «Menneske, jeg vet ikke hva du snakker om.» Og straks, mens han ennå talte, gol hanen.
61 Da snudde Herren seg og så på Peter. Og Peter husket Herrens ord, da han hadde sagt til ham: «Før hanen galer i dag, skal du fornekte meg tre ganger.»
62 Og han gikk ut og gråt bittert.
63 Mennene som holdt Jesus fanget, hånte og slo ham.
64 De dekket til ansiktet hans og spurte: «Profetér! Hvem var det som slo deg?»
65 Og mange andre spottende ting sa de mot ham.
66 Da det ble dag, samlet folkets eldsteråd seg, både overprester og skriftlærde, og de førte ham fram for sitt råd.
67 De sa: «Er du Messias, så si oss det!» Han svarte: «Om jeg sier det til dere, vil dere ikke tro.
68 Og om jeg spør dere, vil dere ikke svare.
69 Men fra nå av skal Menneskesønnen sitte ved den Allmektiges høyre hånd.»
70 Da sa de alle: «Så er du altså Guds Sønn?» Han svarte dem: «Dere sier at jeg er det.»
71 Da sa de: «Hva skal vi med flere vitner? Vi har selv hørt det fra hans egen munn.»
13 De førte ham først til Annas, for han var svigerfar til Kaifas, som var øversteprest det året.
14 Det var Kaifas som hadde gitt jødene det rådet at det var best at ett menneske døde for folket.
15 Simon Peter og en annen disippel fulgte etter Jesus. Denne disippelen var kjent med øverstepresten og gikk inn med Jesus i øversteprestens gård.
16 Men Peter ble stående utenfor ved porten. Den andre disippelen, som var kjent med øverstepresten, gikk da ut og snakket med portvakten og fikk Peter inn.
17 Tjenestejenta som voktet porten, sa til Peter: «Er ikke du også en av denne mannens disipler?» Han svarte: «Nei, det er jeg ikke.»
18 Tjenerne og vaktene hadde tent et bål fordi det var kaldt, og sto og varmet seg. Peter sto også sammen med dem og varmet seg.
19 Øverstepresten spurte Jesus om disiplene hans og om læren hans.
20 Jesus svarte ham: «Jeg har talt åpent for verden. Jeg har alltid undervist i synagogen og i tempelet, der alle jødene samles, og jeg har ikke sagt noe i det skjulte.
21 Hvorfor spør du meg? Spør dem som har hørt hva jeg har sagt til dem. De vet hva jeg har sagt.»
22 Da han sa dette, ga en av vaktene som sto der, Jesus et slag i ansiktet og sa: «Er det slik du svarer øverstepresten?»
23 Jesus svarte ham: «Har jeg sagt noe galt, så bevis det. Men har jeg talt rett, hvorfor slår du meg?»
24 Annas sendte ham da bundet til øverstepresten Kaifas.
Peters fornektelseLidelseshistorien
Peter fornekter Jesus tre ganger før hanen galer.
69 Peter satt ute i gårdsrommet. Da kom en tjenestejente bort til ham og sa: «Du var også sammen med Jesus fra Galilea.»
70 Men han nektet foran alle og sa: «Jeg vet ikke hva du snakker om.»
71 Da han gikk ut til portrommet, fikk en annen tjenestejente øye på ham og sa til dem som var der: «Denne mannen var sammen med Jesus fra Nasaret.»
72 Og igjen nektet han, denne gangen med en ed: «Jeg kjenner ikke den mannen.»
73 Litt senere kom de som sto der, bort til Peter og sa: «Du er sannelig også en av dem! Dialekten din avslører deg.»
74 Da begynte han å forbanne seg selv og sverge: «Jeg kjenner ikke den mannen!» Og straks gol hanen.
75 Da husket Peter Jesu ord, at han hadde sagt: «Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.» Og han gikk ut og gråt bittert.
66 Mens Peter var nede i gården, kom en av øversteprestens tjenestejenter bort til ham.
67 Da hun så Peter varme seg, så hun nøye på ham og sa: «Du var også sammen med nasareeren, denne Jesus.»
68 Men han nektet og sa: «Jeg hverken vet eller forstår hva det er du snakker om.» Og han gikk ut i forgården. Da gol hanen.
69 Tjenestejenta så ham igjen og begynte å si til dem som sto der: «Han er en av dem.»
70 Men han nektet igjen. Litt etter sa de som sto der, til Peter: «Du er sannelig en av dem, for du er galileer, og dialekten din avslører deg.»
71 Da begynte han å forbanne seg og sverge: «Jeg kjenner ikke dette mennesket dere snakker om!»
72 Straks gol hanen for andre gang. Da husket Peter det Jesus hadde sagt til ham: «Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.» Og han brast i gråt.
54 De grep ham, førte ham bort og tok ham inn i øversteprestens hus. Peter fulgte etter på avstand.
55 De tente en ild midt i gårdsrommet og satte seg sammen, og Peter satte seg blant dem.
56 En tjenestepike så ham sitte i lysskjæret, stirret på ham og sa: «Han der var også sammen med ham.»
57 Men han nektet og sa: «Jeg kjenner ham ikke, kvinne.»
58 Litt senere så en annen ham og sa: «Du er også en av dem.» Men Peter sa: «Menneske, det er jeg ikke.»
59 Omtrent en time senere påsto en annen bestemt: «Sannelig, han var også med ham. Han er jo fra Galilea.»
60 Men Peter sa: «Menneske, jeg vet ikke hva du snakker om.» Og straks, mens han ennå talte, gol hanen.
61 Da snudde Herren seg og så på Peter. Og Peter husket Herrens ord, da han hadde sagt til ham: «Før hanen galer i dag, skal du fornekte meg tre ganger.»
62 Og han gikk ut og gråt bittert.
15 Simon Peter og en annen disippel fulgte etter Jesus. Denne disippelen var kjent med øverstepresten og gikk inn med Jesus i øversteprestens gård.
16 Men Peter ble stående utenfor ved porten. Den andre disippelen, som var kjent med øverstepresten, gikk da ut og snakket med portvakten og fikk Peter inn.
17 Tjenestejenta som voktet porten, sa til Peter: «Er ikke du også en av denne mannens disipler?» Han svarte: «Nei, det er jeg ikke.»
18 Tjenerne og vaktene hadde tent et bål fordi det var kaldt, og sto og varmet seg. Peter sto også sammen med dem og varmet seg.
19 Øverstepresten spurte Jesus om disiplene hans og om læren hans.
20 Jesus svarte ham: «Jeg har talt åpent for verden. Jeg har alltid undervist i synagogen og i tempelet, der alle jødene samles, og jeg har ikke sagt noe i det skjulte.
21 Hvorfor spør du meg? Spør dem som har hørt hva jeg har sagt til dem. De vet hva jeg har sagt.»
22 Da han sa dette, ga en av vaktene som sto der, Jesus et slag i ansiktet og sa: «Er det slik du svarer øverstepresten?»
23 Jesus svarte ham: «Har jeg sagt noe galt, så bevis det. Men har jeg talt rett, hvorfor slår du meg?»
24 Annas sendte ham da bundet til øverstepresten Kaifas.
25 Simon Peter sto og varmet seg. De sa til ham: «Er ikke du også en av disiplene hans?» Han nektet og sa: «Nei, det er jeg ikke.»
26 En av øversteprestens tjenere, en slektning av ham som Peter hadde hogget øret av, sa: «Var det ikke deg jeg så i hagen sammen med ham?»
27 Peter nektet igjen, og straks gol hanen.
Forhøret for PilatusLidelseshistorien
Jesus for Pilatus. Barabbas løslates.
11 Jesus sto frem for landshøvdingen, og landshøvdingen spurte ham: «Er du jødenes konge?» Jesus svarte: «Du sier det selv.»
12 Men da overprestene og de eldste anklaget ham, svarte han ikke et ord.
13 Da sa Pilatus til ham: «Hører du ikke alt det de vitner imot deg?»
14 Men han svarte ham ikke på et eneste ord, så landshøvdingen undret seg stort.
15 Ved høytiden pleide landshøvdingen å gi folkemengden én fange fri, den de selv ønsket.
16 De hadde den gang en beryktet fange som het Jesus Barabbas.
17 Da de var samlet, spurte Pilatus dem: «Hvem vil dere at jeg skal løslate for dere, Jesus Barabbas eller Jesus som kalles Kristus?»
18 For han visste at det var av misunnelse de hadde overgitt ham.
19 Mens han satt på dommersetet, sendte hans kone bud til ham og sa: «Ha ikke noe med denne rettferdige mannen å gjøre! For jeg har lidd mye i dag i en drøm på grunn av ham.»
20 Men overprestene og de eldste overtalte folkemengden til å be om Barabbas og kreve Jesus drept.
21 Landshøvdingen tok til orde og spurte dem: «Hvem av de to vil dere at jeg skal løslate for dere?» De svarte: «Barabbas.»
22 Pilatus sa til dem: «Hva skal jeg da gjøre med Jesus, han som kalles Kristus?» De sa alle: «Korsfest ham!»
23 Han sa: «Hva ondt har han da gjort?» Men de ropte bare enda høyere: «Korsfest ham!»
24 Da Pilatus så at ingenting nyttet, men at uroen bare økte, tok han vann og vasket hendene foran folkemengden og sa: «Jeg er uskyldig i dette blodet. Det får dere selv svare for.»
25 Og hele folket svarte: «La hans blod komme over oss og våre barn!»
26 Da løslot han Barabbas for dem, men Jesus lot han piske og overgav ham til å bli korsfestet.
1 Straks det ble morgen, holdt overprestene råd sammen med de eldste og de skriftlærde og hele Rådet. De bandt Jesus, førte ham bort og overgav ham til Pilatus.
2 Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?» Han svarte ham: «Du sier det.»
3 Overprestene kom med mange anklager mot ham.
4 Pilatus spurte ham igjen: «Svarer du ikke noe? Se hvor mye de anklager deg for!»
5 Men Jesus svarte ikke lenger noe, så Pilatus undret seg.
6 Ved høytiden pleide han å løslate én fange for dem, den de ønsket seg.
7 Det var en mann som het Barabbas. Han satt fengslet sammen med noen opprørere som hadde begått drap under opprøret.
8 Folkemengden kom opp og begynte å be ham gjøre som han pleide for dem.
9 Pilatus svarte dem: «Vil dere at jeg skal løslate jødenes konge for dere?»
10 For han forsto at det var av misunnelse overprestene hadde overgitt ham.
11 Men overprestene egget opp folkemengden til å kreve at han heller skulle løslate Barabbas for dem.
12 Pilatus tok igjen til orde og sa til dem: «Hva vil dere da jeg skal gjøre med ham dere kaller jødenes konge?»
13 De ropte igjen: «Korsfest ham!»
14 Pilatus sa til dem: «Hva ondt har han gjort?» Men de ropte bare enda høyere: «Korsfest ham!»
15 Pilatus ville gjøre folkemengden til lags og løslot Barabbas for dem. Jesus lot han piske og overgav ham til korsfestelse.
1 Så reiste hele forsamlingen seg og førte ham til Pilatus.
2 Der begynte de å anklage ham og sa: «Vi har funnet at denne mannen villeder folket vårt, hindrer folk i å betale skatt til keiseren, og påstår at han selv er Messias, en konge.»
3 Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?» Han svarte: «Du sier det.»
4 Da sa Pilatus til overprestene og folkemengden: «Jeg finner ingen skyld hos denne mannen.»
5 Men de sto på sitt og sa: «Han oppvigler folket med sin lære over hele Judea, fra Galilea og helt hit.»
6 Da Pilatus hørte dette, spurte han om mannen var galileer.
7 Og da han fikk vite at Jesus hørte inn under Herodes' myndighet, sendte han ham til Herodes, som også var i Jerusalem i de dagene.
8 Herodes ble svært glad da han fikk se Jesus, for han hadde lenge ønsket å se ham. Han hadde hørt mye om ham og håpet å få se ham gjøre et tegn.
9 Han stilte ham mange spørsmål, men Jesus svarte ham ikke.
10 Overprestene og de skriftlærde sto der og anklaget ham heftig.
11 Herodes og soldatene hans behandlet ham med forakt og drev gjøn med ham. De kledde ham i en praktfull kappe og sendte ham tilbake til Pilatus.
12 Den dagen ble Herodes og Pilatus venner. Før hadde det vært fiendskap mellom dem.
13 Pilatus kalte sammen overprestene, rådsherrene og folket
14 og sa til dem: «Dere har ført denne mannen fram for meg og påstått at han forfører folket. Jeg har forhørt ham i deres påsyn og ikke funnet ham skyldig i noe av det dere anklager ham for.
15 Det har heller ikke Herodes, for han har sendt ham tilbake til oss. Han har ikke gjort noe som fortjener døden.
16 Derfor vil jeg la ham piske og så slippe ham fri.»
17 For han var nødt til å løslate én fange for dem under høytiden.
18 Da ropte hele mengden: «Bort med ham! Slipp Barabbas fri til oss!»
19 Barabbas var kastet i fengsel for et opprør i byen og for drap.
20 Pilatus talte til dem igjen, for han ville slippe Jesus fri.
21 Men de ropte tilbake: «Korsfest! Korsfest ham!»
22 For tredje gang sa han til dem: «Hva ondt har han gjort? Jeg har ikke funnet noe hos ham som fortjener døden. Jeg vil la ham piske og så slippe ham fri.»
23 Men de presset på med høye rop og krevde at han skulle korsfestes. Og ropene deres vant fram.
24 Pilatus avsa dom og ga dem det de forlangte.
25 Han løslot ham som var kastet i fengsel for opprør og drap, ham de ba om. Men Jesus overga han til deres vilje.
28 De førte Jesus fra Kaifas til landshøvdingens borg. Det var tidlig om morgenen. Selv gikk de ikke inn i borgen, for de ville ikke bli urene, slik at de kunne spise påskemåltidet.
29 Pilatus gikk da ut til dem og sa: «Hvilken anklage har dere mot denne mannen?»
30 De svarte ham: «Hadde han ikke vært en ugjerningsmann, ville vi ikke ha overgitt ham til deg.»
31 Pilatus sa da til dem: «Ta ham dere og døm ham etter deres egen lov.» Jødene svarte ham: «Vi har ikke lov til å henrette noen.»
32 Slik skulle Jesu ord bli oppfylt, det han hadde sagt om hva slags død han skulle dø.
33 Pilatus gikk da inn i borgen igjen, kalte Jesus til seg og sa til ham: «Er du jødenes konge?»
34 Jesus svarte: «Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt det til deg om meg?»
35 Pilatus svarte: «Er jeg kanskje jøde? Ditt eget folk og overprestene har overgitt deg til meg. Hva har du gjort?»
36 Jesus svarte: «Mitt rike er ikke fra denne verden. Var mitt rike fra denne verden, hadde mine tjenere kjempet for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men nå er ikke mitt rike herfra.»
37 Pilatus sa da til ham: «Så du er altså konge?» Jesus svarte: «Du sier at jeg er konge. Til dette er jeg født, og til dette er jeg kommet til verden: for å vitne om sannheten. Hver den som er fra sannheten, hører min røst.»
38 Pilatus sa til ham: «Hva er sannhet?» Da han hadde sagt dette, gikk han igjen ut til jødene og sa til dem: «Jeg finner ingen skyld hos ham.»
39 Men det er en skikk hos dere at jeg løslater én for dere i påsken. Vil dere at jeg skal løslate jødenes konge for dere?»
40 Da ropte de igjen: «Ikke ham, men Barabbas!» Barabbas var en røver.
Hudstrykingen og spottingenLidelseshistorien
Soldatene spotter Jesus med tornekrone og purpurkappe.
27 Landshøvdingens soldater tok Jesus med inn i pretoriet og samlet hele vaktstyrken rundt ham.
28 De kledde av ham og hengte en skarlagenrød kappe på ham.
29 De flettet en krone av torner og satte den på hodet hans, og de gav ham et rør i høyre hånd. Så falt de på kne foran ham og hånte ham og sa: «Vær hilset, jødenes konge!»
30 De spyttet på ham, tok røret og slo ham i hodet.
31 Da de hadde hånet ham, tok de av ham kappen og kledde ham i hans egne klær. Så førte de ham bort for å korsfeste ham.
16 Soldatene førte ham inn i borggården, det vil si pretoriet, og kalte sammen hele avdelingen.
17 De kledde ham i en purpurkappe og flettet en tornekrone som de satte på ham.
18 Så begynte de å hilse ham: «Vær hilset, jødenes konge!»
19 De slo ham i hodet med en stokk, spyttet på ham, og falt på kne og hyllet ham.
20 Da de hadde hånet ham, tok de av ham purpurkappen og kledde ham i hans egne klær. Så førte de ham ut for å korsfeste ham.
1 Da tok Pilatus Jesus og lot ham bli pisket.
2 Soldatene flettet en krone av torner og satte den på hodet hans, og de kledde ham i en purpurkappe.
3 Gang på gang kom de bort til ham og sa: «Vær hilset, jødenes konge!» Og de slo ham i ansiktet.
4 Pilatus gikk igjen ut og sa til dem: «Se, jeg fører ham ut til dere, så dere skal vite at jeg ikke finner noen skyld hos ham.»
5 Jesus kom da ut og bar tornekronen og purpurkappen. Pilatus sa til dem: «Se, mennesket!»
6 Da overprestene og vaktene så ham, ropte de: «Korsfest! Korsfest!» Pilatus sa til dem: «Ta ham selv og korsfest ham! For jeg finner ingen skyld hos ham.»
7 Jødene svarte ham: «Vi har en lov, og etter den loven må han dø, fordi han har gjort seg selv til Guds Sønn.»
8 Da Pilatus hørte dette, ble han enda mer redd.
9 Han gikk inn i pretoriet igjen og sa til Jesus: «Hvor er du fra?» Men Jesus ga ham ikke noe svar.
10 Pilatus sa da til ham: «Vil du ikke snakke med meg? Vet du ikke at jeg har makt til å slippe deg fri, og makt til å korsfeste deg?»
11 Jesus svarte ham: «Du ville ikke hatt noen makt over meg hvis det ikke var gitt deg ovenfra. Derfor har den som overgav meg til deg, større synd.»
12 Etter dette prøvde Pilatus å sette ham fri. Men jødene ropte: «Hvis du slipper denne mannen fri, er du ikke keiserens venn! Enhver som gjør seg selv til konge, setter seg opp mot keiseren.»
13 Da Pilatus hørte disse ordene, førte han Jesus ut og satte seg på dommersetet på et sted som kalles Steinlagt plass, på hebraisk Gabbata.
14 Det var forberedelsesdagen før påske, omkring den sjette timen. Han sa til jødene: «Se, deres konge!»
15 Da ropte de: «Bort med ham! Bort med ham! Korsfest ham!» Pilatus sa til dem: «Skal jeg korsfeste deres konge?» Overprestene svarte: «Vi har ingen annen konge enn keiseren.»
16 Da overgav han Jesus til dem for å bli korsfestet. Så tok de Jesus med seg.
KorsfestelsenLidelseshistorien
Jesus korsfestes på Golgata mellom to røvere.
32 På veien ut møtte de en mann fra Kyréne ved navn Simon. Ham tvang de til å bære korset hans.
33 Da de kom til et sted som heter Golgata – det betyr Hodeskalleplassen –
34 gav de ham vin blandet med galle å drikke. Men da han smakte på det, ville han ikke drikke.
35 Da de hadde korsfestet ham, delte de klærne hans mellom seg ved å kaste lodd.
36 Så satte de seg ned der og holdt vakt over ham.
37 Over hodet hans hadde de satt opp anklagen mot ham. Der stod det skrevet: «Dette er Jesus, jødenes konge.»
38 Sammen med ham ble to røvere korsfestet, én på hans høyre side og én på hans venstre.
39 De som gikk forbi, spottet ham og ristet på hodene sine
40 og sa: «Du som river ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager, frels deg selv! Hvis du er Guds Sønn, så stig ned fra korset!»
41 På samme måte hånte også overprestene ham sammen med de skriftlærde og de eldste. De sa:
42 «Andre har han frelst, seg selv kan han ikke frelse. Han er Israels konge – la ham nå stige ned fra korset, så skal vi tro på ham.
43 Han har satt sin lit til Gud. La Gud redde ham nå, om han vil ha ham. Han har jo sagt: Jeg er Guds Sønn.»
44 På samme måte spottet også røverne som var korsfestet sammen med ham, ham.
21 En mann som kom forbi på vei inn fra landet, Simon fra Kyréne, far til Aleksander og Rufus, ble tvunget til å bære korset hans.
22 De førte ham til stedet Golgata, som betyr Hodeskalleplassen.
23 De ga ham vin blandet med myrra, men han tok ikke imot det.
24 Så korsfestet de ham og delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om hvem som skulle ha hva.
25 Det var den tredje time da de korsfestet ham.
26 Innskriften med anklagen mot ham lød: «Jødenes konge».
27 Sammen med ham korsfestet de to røvere, én på hans høyre side og én på hans venstre.
28 ⟦Slik ble Skriften oppfylt som sier: «Han ble regnet blant lovbrytere.»⟧
29 De som gikk forbi, spottet ham og ristet på hodet og sa: «Ha! Du som river ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager –
30 frels deg selv og stig ned fra korset!»
31 På samme måte hånte også overprestene ham seg imellom, sammen med de skriftlærde, og sa: «Andre har han frelst, seg selv kan han ikke frelse.
32 La nå Messias, Israels konge, stige ned fra korset, så vi kan se og tro!» Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham.
26 Da de førte ham bort, grep de tak i en mann som het Simon fra Kyréne, som kom fra landet. Ham la de korset på og lot ham bære det etter Jesus.
27 En stor folkemengde fulgte etter ham, blant dem kvinner som slo seg for brystet og gråt over ham.
28 Jesus vendte seg mot dem og sa: «Jerusalems døtre, gråt ikke over meg! Gråt heller over dere selv og barna deres.
29 For det kommer dager da man skal si: Salige er de ufruktbare, de morsliv som ikke har født, og de bryst som ikke har gitt die.
30 Da skal de si til fjellene: Fall over oss! og til haugene: Skjul oss!
31 For gjør de slik med det grønne treet, hva skal da skje med det tørre?»
32 Også to andre, som var forbrytere, ble ført bort for å henrettes sammen med ham.
33 Da de kom til stedet som kalles Hodeskallen, korsfestet de ham der, sammen med forbrytere, én på høyre side og én på venstre.
34 Men Jesus sa: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» Så delte de klærne hans mellom seg ved loddtrekning.
35 Folket sto og så på. Også lederne hånte ham og sa: «Andre har han frelst. La ham nå frelse seg selv, om han er Guds Messias, den utvalgte.»
36 Soldatene spottet ham også. De kom bort til ham og rakte ham vineddik
37 og sa: «Er du jødenes konge, så frels deg selv!»
38 Over ham var det også en innskrift: «Dette er jødenes konge.»
39 En av forbryterne som hang der, spottet ham og sa: «Er ikke du Messias? Frels deg selv og oss!»
40 Men den andre irettesatte ham og sa: «Frykter ikke du Gud, du som er under samme dom?
41 For oss er det rettferdig, vi får det vi har fortjent for det vi har gjort. Men denne mannen har ikke gjort noe galt.»
42 Så sa han: «Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike.»
43 Jesus svarte ham: «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis.»
17 Han bar selv korset og gikk ut til det stedet som kalles Hodeskallen, på hebraisk Golgata.
18 Der korsfestet de ham, og sammen med ham to andre, en på hver side, med Jesus i midten.
19 Pilatus skrev også en innskrift og satte den på korset. Det stod skrevet: «Jesus fra Nasaret, jødenes konge.»
20 Mange jøder leste denne innskriften, for stedet der Jesus ble korsfestet, var nær byen. Den var skrevet på hebraisk, latin og gresk.
21 Jødenes overprester sa da til Pilatus: «Skriv ikke 'Jødenes konge', men at han sa: 'Jeg er jødenes konge.'»
22 Pilatus svarte: «Det jeg har skrevet, har jeg skrevet.»
23 Da soldatene hadde korsfestet Jesus, tok de klærne hans og delte dem i fire deler, én del til hver soldat. De tok også kjortelen. Den var uten søm, vevd i ett stykke ovenfra og ned.
24 De sa til hverandre: «La oss ikke rive den i stykker, men kaste lodd om hvem som skal ha den.» Slik skulle Skriften bli oppfylt: «De delte mine klær mellom seg og kastet lodd om min kappe.» Dette gjorde soldatene.
25 Ved Jesu kors stod hans mor, hans mors søster, Maria, Klopas' hustru, og Maria Magdalena.
26 Da Jesus så sin mor og disippelen han elsket stå der, sa han til sin mor: «Kvinne, se, din sønn!»
27 Deretter sa han til disippelen: «Se, din mor!» Fra den stunden tok disippelen henne hjem til seg.
Jesu dødLidelseshistorien
Mørke faller over landet. Forhenget i tempelet revner.
45 Fra den sjette timen falt det mørke over hele landet, helt til den niende timen.
46 Og ved den niende timen ropte Jesus med høy røst: «Eli, Eli, lemá sabaktani?» Det betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»
47 Noen av dem som stod der, hørte det og sa: «Han roper på Elia.»
48 Straks løp en av dem bort og tok en svamp, fylte den med vineddik, satte den på et rør og gav ham å drikke.
49 Men de andre sa: «Vent, la oss se om Elia kommer for å frelse ham.»
50 Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppgav ånden.
51 Og se, forhenget i tempelet revnet i to, fra øverst til nederst. Jorden skalv, og fjellene sprakk.
52 Gravene åpnet seg, og kroppene til mange hellige som var sovnet inn, ble reist opp.
53 Etter hans oppstandelse gikk de ut av gravene, kom inn i den hellige byen og viste seg for mange.
54 Da offiseren og de som sammen med ham holdt vakt over Jesus, så jordskjelvet og det som skjedde, ble de grepet av stor frykt og sa: «Sannelig, han var Guds Sønn!»
55 Det var mange kvinner der som stod på avstand og så på. De hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham.
56 Blant dem var Maria Magdalena, Maria, mor til Jakob og Josef, og mor til Sebedeus-sønnene.
33 Da den sjette time kom, la et mørke seg over hele landet helt til den niende time.
34 Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: «Eloí, Eloí, lemá sabaktáni?» Det betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»
35 Noen av dem som sto der, hørte det og sa: «Se, han roper på Elia.»
36 En løp fram og fylte en svamp med vineddik, satte den på en stokk og ga ham å drikke. Han sa: «La oss se om Elia kommer for å ta ham ned.»
37 Men Jesus ropte med høy røst og utåndet.
38 Og forhenget i tempelet revnet i to, fra øverst til nederst.
39 Da offiseren som sto rett foran ham, så hvordan han utåndet, sa han: «Sannelig, denne mannen var Guds Sønn.»
40 Det var også noen kvinner som sto på avstand og så på. Blant dem var Maria Magdalena, Maria, mor til Jakob den lille og Joses, og Salome.
41 De hadde fulgt ham og tjent ham da han var i Galilea. Det var også mange andre kvinner der som hadde dratt opp til Jerusalem sammen med ham.
44 Det var nå omkring den sjette timen, og et mørke la seg over hele landet og varte til den niende timen.
45 Solen ble formørket, og forhenget i tempelet revnet midt i to.
46 Og Jesus ropte med høy røst: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd!» Da han hadde sagt dette, utåndet han.
47 Da offiseren så det som skjedde, lovpriste han Gud og sa: «Denne mannen var virkelig rettferdig.»
48 Og hele folkemengden som var samlet for å se på dette, vendte hjem mens de slo seg for brystet etter det de hadde vært vitne til.
49 Alle hans kjente sto på avstand og så dette, også kvinnene som hadde fulgt ham fra Galilea.
28 Etter dette, da Jesus visste at alt nå var fullbrakt, sa han for at Skriften skulle bli oppfylt: «Jeg tørster.»
29 Det stod et kar med sur vin der. De satte en svamp fylt med den sure vinen på en isopstilk og holdt den opp til munnen hans.
30 Da Jesus hadde fått den sure vinen, sa han: «Det er fullbrakt.» Så bøyde han hodet og overgav sin ånd.
31 Siden det var forberedelsesdag, og jødene ikke ville at kroppene skulle bli hengende på korset over sabbaten – for den sabbaten var en stor høytidsdag – ba de Pilatus om å få knuse beina deres og ta ned kroppene.
32 Soldatene kom da og knuste beina på den første, og deretter på den andre som var korsfestet sammen med ham.
33 Men da de kom til Jesus og så at han allerede var død, knuste de ikke beina hans.
34 Men en av soldatene stakk ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann.
35 Han som så det, har vitnet om det, og hans vitnesbyrd er sant. Han vet at han taler sant, for at også dere skal tro.
36 For dette skjedde for at Skriften skulle bli oppfylt: «Ikke et ben skal knuses på ham.»
37 Og et annet skriftsted sier: «De skal se på ham som de har gjennomboret.»
BegravelsenLidelseshistorien
Josef fra Arimatea og Nikodemus begraver Jesus.
57 Da kvelden kom, kom det en rik mann fra Arimatea ved navn Josef, som også selv var blitt en disippel av Jesus.
58 Han gikk til Pilatus og bad om å få Jesu kropp. Da befalte Pilatus at den skulle utleveres.
59 Josef tok kroppen og svøpte den i rent linklede.
60 Så la han den i sin nye grav, som var hogd ut i fjellet. Deretter rullet han en stor stein foran inngangen til graven og gikk bort.
61 Maria Magdalena og den andre Maria var der og satt overfor graven.
62 Dagen etter, den som fulgte etter forberedelsesdagen, kom overprestene og fariseerne sammen til Pilatus.
63 De sa: «Herre, vi husker at denne forføreren sa mens han ennå levde: 'Etter tre dager skal jeg stå opp.'»
64 Gi derfor ordre om at graven blir sikret frem til den tredje dagen, så ikke disiplene hans kommer og stjeler ham og sier til folket: 'Han har stått opp fra de døde.' Da vil det siste bedraget bli verre enn det første.»
65 Pilatus sa til dem: «Dere har en vakt. Gå og sikre graven så godt dere kan.»
66 De gikk da og sikret graven ved å forsegle steinen, sammen med vaktene.
42 Det var blitt kveld, og siden det var forberedelsesdagen, det vil si dagen før sabbaten,
43 kom Josef fra Arimatea, et ansett medlem av Rådet, som selv ventet på Guds rike. Han tok mot til seg og gikk inn til Pilatus og ba om Jesu kropp.
44 Pilatus undret seg over at han allerede var død. Han kalte til seg offiseren og spurte om det var lenge siden han døde.
45 Da han hadde fått det bekreftet av offiseren, overlot han kroppen til Josef.
46 Josef kjøpte et linklede, tok ham ned, svøpte ham i linkledet og la ham i en grav som var hugget ut i fjellet. Så rullet han en stein foran inngangen til graven.
47 Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han ble lagt.
50 Og se, det var en mann som het Josef, et medlem av Rådet, en god og rettferdig mann.
51 Han hadde ikke samtykket i det de andre hadde besluttet og gjort. Han var fra Arimatea, en jødisk by, og ventet på Guds rike.
52 Denne mannen gikk til Pilatus og ba om å få Jesu kropp.
53 Han tok ham ned, svøpte ham i et linklede og la ham i en grav som var hugget ut i fjellet, der ingen ennå hadde ligget.
54 Det var forberedelsesdagen, og sabbaten stod for døren.
55 Kvinnene som hadde fulgt med ham fra Galilea, fulgte etter og så graven og hvordan kroppen hans ble lagt ned.
56 Så vendte de hjem og gjorde i stand velluktende oljer og salver. Men på sabbaten holdt de seg i ro, slik loven påbød.
38 Etter dette ba Josef fra Arimatea Pilatus om å få ta ned Jesu kropp. Han var en disippel av Jesus, men i hemmelighet fordi han fryktet jødene. Pilatus gav ham lov, og han kom og tok kroppen hans.
39 Også Nikodemus kom, han som første gang hadde oppsøkt Jesus om natten. Han hadde med seg en blanding av myrra og aloë, omkring hundre litra.
40 De tok Jesu kropp og svøpte den i linklær sammen med velluktende urter, slik jødene har for skikk ved gravferder.
41 På det stedet der han ble korsfestet, var det en hage, og i hagen var det en ny grav som ingen ennå var blitt lagt i.
42 Fordi det var jødenes forberedelsesdag, og graven lå nær, la de Jesus der.
Den tomme gravenOppstandelsen
Kvinnene kommer til graven og finner den tom.
1 Da sabbaten var over og det lysnet mot den første dagen i uken, kom Maria fra Magdala og den andre Maria for å se til graven.
2 Og se, det ble et kraftig jordskjelv. For en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk frem og rullet steinen bort og satte seg på den.
3 Hans utseende var som lynet, og klærne hans var hvite som snø.
4 Vaktene skalv av frykt for ham og ble som døde.
5 Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Dere skal ikke være redde! Jeg vet at dere søker Jesus, den korsfestede.
6 Han er ikke her, for han er oppstått, slik han sa. Kom og se stedet hvor han lå.
7 Skynd dere av sted og si til disiplene hans: Han er oppstått fra de døde, og se, han går i forveien for dere til Galilea. Der skal dere se ham. Se, jeg har sagt dere det.»
8 De skyndte seg bort fra graven med frykt og stor glede, og løp for å fortelle det til disiplene hans.
1 Da sabbaten var over, kjøpte Maria Magdalena, Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende oljer for å gå og salve ham.
2 Svært tidlig den første dagen i uken, da solen rant, kom de til graven.
3 De sa til hverandre: «Hvem skal rulle steinen bort fra inngangen til graven for oss?»
4 Da de så opp, oppdaget de at steinen var rullet bort – den var nemlig svært stor.
5 Da de gikk inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit kjortel. Og de ble grepet av forferdelse.
6 Men han sa til dem: «Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, han som ble korsfestet. Han er oppstått, han er ikke her. Se, der er stedet hvor de la ham.
7 Men gå og si til disiplene hans og til Peter: Han går i forveien for dere til Galilea. Der skal dere se ham, slik han sa til dere.»
8 De gikk ut og flyktet fra graven, for skjelving og forferdelse hadde grepet dem. Og de sa ikke noe til noen, for de var redde. [Men alt det som var blitt befalt, forkynte de i korthet for dem som var med Peter. Deretter sendte Jesus selv ut gjennom dem, fra øst til vest, det hellige og uforgjengelige budskap om den evige frelse. Amen.]
1 Tidlig i grålysningen den første dagen i uken kom de til graven med de velluktende oljene de hadde gjort i stand.
2 De fant steinen rullet bort fra graven,
3 men da de gikk inn, fant de ikke kroppen.
4 Mens de sto der rådville, se, da sto plutselig to menn foran dem i skinnende klær.
5 Kvinnene ble grepet av frykt og bøyde ansiktet mot jorden. Da sa mennene til dem: «Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
6 Han er ikke her, han er oppstått! Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea:
7 at Menneskesønnen må overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og på den tredje dagen stå opp.»
8 Da husket de ordene hans.
9 Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og alle de andre.
10 Det var Maria Magdalena, Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinnene som var med dem, som fortalte dette til apostlene.
11 men for dem virket ordene som løst snakk, og de trodde dem ikke.
12 Men Peter reiste seg og løp til graven. Han bøyde seg ned og så bare linklærne ligge der. Så gikk han hjem, full av undring over det som hadde skjedd.
1 På den første dagen i uken kom Maria Magdalena til graven tidlig om morgenen mens det ennå var mørkt. Hun så at steinen var tatt bort fra graven.
2 Hun løp av sted og kom til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus elsket, og sa til dem: «De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.»
3 Da gikk Peter og den andre disippelen ut og kom til graven.
4 De to løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først til graven.
5 Han bøyde seg ned og så linklærne ligge der, men han gikk ikke inn.
6 Så kom også Simon Peter, som fulgte etter ham, og han gikk inn i graven. Han så linklærne ligge der,
7 og tørkledet som hadde vært over hodet hans, lå ikke sammen med linklærne, men var rullet sammen på et sted for seg selv.
8 Da gikk også den andre disippelen inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde.
9 For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.
10 Disiplene gikk så hjem igjen.
Jesus viser seg for Maria MagdalenaOppstandelsen
Johannes har den mest detaljerte beretningen om møtet med Maria.
9 Og se, Jesus kom dem i møte og sa: «Vær hilset!» De gikk frem, grep om føttene hans og tilba ham.
10 Da sa Jesus til dem: «Frykt ikke! Gå og fortell mine brødre at de skal dra til Galilea. Der skal de se meg.»
11 Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven.
12 Da så hun to engler i hvite klær sitte der hvor Jesu kropp hadde ligget, én ved hodeenden og én ved fotenden.
13 De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun svarte dem: «De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
14 Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
15 Jesus sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?» Hun trodde det var gartneren og sa til ham: «Herre, hvis du har båret ham bort, si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg hente ham.»
16 Jesus sa til henne: «Maria!» Hun snudde seg og sa til ham på hebraisk: «Rabbuni!» – det betyr Lærer.
17 Jesus sa til henne: «Hold meg ikke fast, for jeg har ennå ikke steget opp til Far. Men gå til mine brødre og si til dem: Jeg stiger opp til min Far og deres Far, til min Gud og deres Gud.»
18 Maria Magdalena gikk og fortalte disiplene: «Jeg har sett Herren!» Og hun fortalte dem hva han hadde sagt til henne.
Jesus viser seg for disipleneOppstandelsen
Jesus viser dem sine hender og føtter.
36 Mens de talte om dette, sto Jesus selv plutselig midt iblant dem.
37 De ble forskrekket og fulle av frykt og trodde de så en ånd.
38 Men han sa til dem: «Hvorfor er dere urolige, og hvorfor stiger det tvil opp i hjertene deres?
39 Se hendene og føttene mine – det er meg! Rør ved meg og se! En ånd har ikke kjøtt og ben, slik dere ser at jeg har.»
40 Da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og føttene.
41 Da de fremdeles ikke kunne tro det av bare glede og undring, sa han til dem: «Har dere noe å spise her?»
42 De ga ham et stykke av en stekt fisk,
43 og han tok det og spiste det mens de så på.
44 Så sa han til dem: «Dette er mine ord som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere: Alt som står skrevet om meg i Moseloven, profetene og Salmene, må oppfylles.»
45 Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skriftene,
46 og han sa til dem: «Slik står det skrevet: Messias skal lide og stå opp fra de døde den tredje dagen,
47 og i hans navn skal omvendelse og syndenes tilgivelse forkynnes for alle folkeslag, med start fra Jerusalem.
48 Dere er vitner om dette.
49 Og se, jeg sender over dere det min Far har lovet. Men dere skal bli i byen til dere blir ikledd kraft fra det høye.»
19 Da det var blitt kveld den dagen, den første dagen i uken, og dørene var lukket der disiplene var samlet av frykt for jødene, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!»
20 Da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og siden sin. Disiplene ble glade da de så Herren.
21 Jesus sa igjen til dem: «Fred være med dere! Slik som Faderen har sendt meg, sender jeg dere.»
22 Etter å ha sagt dette, åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd!»
23 Om dere tilgir noens synder, er de tilgitt. Om dere holder dem fast, er de fastholdt.»
Jesus viser seg i GalileaOppstandelsen
Johannes har den mirakuløse fiskefangsten og Peters gjenoppreisning.
16 De elleve disiplene dro til Galilea, til det fjellet der Jesus hadde bedt dem komme.
17 Da de fikk se ham, tilba de ham, men noen nølte.
18 Da trådte Jesus frem og talte til dem: «Meg er gitt all makt i himmelen og på jorden.
19 Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn,
20 og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil tidenes ende.»
1 Etter dette viste Jesus seg igjen for disiplene ved Tiberiassjøen. Det skjedde på denne måten:
2 Simon Peter, Tomas som ble kalt Tvillingen, Natanael fra Kana i Galilea, Sebedeus-sønnene og to andre av disiplene hans var sammen.
3 Simon Peter sa til dem: «Jeg drar ut for å fiske.» De sa til ham: «Vi kommer også med deg.» De gikk ut og steg om bord i båten, men den natten fikk de ingenting.
4 Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene skjønte ikke at det var Jesus.
5 Jesus sa til dem: «Barn, har dere noe fisk?» De svarte ham: «Nei.»
6 Han sa til dem: «Kast garnet på høyre side av båten, så skal dere finne.» De kastet det ut, og nå klarte de ikke å dra det inn på grunn av den store mengden fisk.
7 Da sa den disippelen som Jesus elsket, til Peter: «Det er Herren!» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg, for han var naken, og kastet seg i sjøen.
8 De andre disiplene kom med båten og dro garnet med fiskene etter seg. De var nemlig ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen.
9 Da de kom i land, så de et bål der med fisk på, og brød.
10 Jesus sa til dem: «Kom hit med noen av fiskene dere nettopp fikk.»
11 Simon Peter gikk om bord og dro garnet i land, fullt av store fisker, ett hundre og femtitre i alt. Og selv om det var så mange, revnet ikke garnet.
12 Jesus sa til dem: «Kom og spis!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren.
13 Jesus kom og tok brødet og ga dem, og likeså fisken.
14 Dette var tredje gang Jesus viste seg for disiplene etter at han var reist opp fra de døde.
15 Da de hadde spist, sa Jesus til Simon Peter: «Simon, Johannes' sønn, elsker du meg mer enn disse?» Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg er glad i deg.» Jesus sa til ham: «Fø lammene mine.»
16 Han sa til ham igjen, for andre gang: «Simon, Johannes' sønn, elsker du meg?» Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg er glad i deg.» Jesus sa til ham: «Vær gjeter for fårene mine.»
17 Han sa til ham for tredje gang: «Simon, Johannes' sønn, er du glad i meg?» Peter ble bedrøvet fordi han spurte ham for tredje gang: «Er du glad i meg?» Og han sa til ham: «Herre, du vet alt, du vet at jeg er glad i deg.» Jesus sa til ham: «Fø fårene mine.»
18 Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Da du var ung, klædde du deg selv og gikk dit du ville. Men når du blir gammel, skal du strekke ut hendene dine, og en annen skal binde deg og føre deg dit du ikke vil.
19 Dette sa han for å vise hva slags død Peter skulle ære Gud med. Og da han hadde sagt dette, sa han til ham: «Følg meg!»
20 Peter snudde seg og så at den disippelen som Jesus elsket, fulgte etter – han som hadde lent seg mot Jesu bryst under måltidet og spurt: «Herre, hvem er det som skal forråde deg?»
21 Da Peter så ham, sa han til Jesus: «Herre, hva med ham?»
22 Jesus sa til ham: «Om jeg vil at han skal bli til jeg kommer, hva angår det deg? Følg du meg!»
23 Derfor spredte det seg et rykte blant brødrene om at denne disippelen ikke skulle dø. Men Jesus sa ikke til ham at han ikke skulle dø, bare: «Om jeg vil at han skal bli til jeg kommer, hva angår det deg?»
MisjonsbefalingenOppstandelsen
Gå ut og gjør alle folkeslag til disipler.
18 Da trådte Jesus frem og talte til dem: «Meg er gitt all makt i himmelen og på jorden.
19 Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn,
20 og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil tidenes ende.»
15 Og han sa til dem: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for all skapningen.
16 Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Men den som ikke tror, skal bli fordømt.
17 Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale i nye tunger,
18 de skal ta slanger i hendene, og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. De skal legge hendene på syke, og de skal bli friske.»
46 og han sa til dem: «Slik står det skrevet: Messias skal lide og stå opp fra de døde den tredje dagen,
47 og i hans navn skal omvendelse og syndenes tilgivelse forkynnes for alle folkeslag, med start fra Jerusalem.
48 Dere er vitner om dette.
49 Og se, jeg sender over dere det min Far har lovet. Men dere skal bli i byen til dere blir ikledd kraft fra det høye.»
HimmelfartenOppstandelsen
Lukas utdyper dette i Apostlenes gjerninger 1:9-11.
19 Så ble Herren Jesus, etter at han hadde talt til dem, tatt opp til himmelen, og han satte seg ved Guds høyre hånd.
20 Men de gikk ut og forkynte overalt, og Herren virket med og stadfestet ordet gjennom de tegnene som fulgte.
50 Så førte han dem ut i retning av Betania, og han løftet hendene og velsignet dem.
51 Og det skjedde, mens han velsignet dem, at han skiltes fra dem og ble tatt opp til himmelen.
52 De tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede.
53 Og de var stadig i tempelet og priste Gud.