1. søndag i adventstiden
Kirkeårets begynnelse og starten på ventetiden før jul.
Bibelsk grunnlag
Tekstene kretser rundt Messias-forventningen. Jesu inntog i Jerusalem (Matt 21:1-11) brukes som bilde på hans komme. Jesajas profetier om fredsfyrsten og Davids rotskudd (Jes 9:6-7, 11:1-10). Salmenes rop: «Løft hodene, dere porter! Ærens konge kommer inn» (Sal 24). Paulus' formaning: «Timen er kommet da dere må våkne opp av søvnen» (Rom 13:11-12).
Betydning
Advent betyr «komme» — ventetiden minner om Israels lengsel etter Messias og kirkens venting på Kristi gjenkomst. Det doble perspektivet: vi ser tilbake på Jesu første komme og fremover mot hans endelige komme. Kallet til å våke og være beredt gjelder ikke bare den historiske hendelsen, men det kristne livets grunnholdning.
GT-forbindelser
Jesaja 9 og 11 om barnet som er født og Isais rotskudd. Sakarja 9:9 om den ydmyke kongen som rir på et esel. Salme 24 om ærens konge som kommer inn gjennom portene. Profetenes lengsel etter Guds frelse: «Rop av glede, Sions datter! Se, din konge kommer til deg» (Sak 9:9).
Liturgisk kontekst
Kirkeårets første dag. Adventstiden varer fire søndager. Liturgisk farge er fiolett (bot og forberedelse). Adventskransen med fire lys tennes progressivt. Første søndag har kongelig preg — Kristus som den ventede kongen.
Historie
Adventstiden oppstod i Gallia på 400-tallet, opprinnelig som en fastetid før jul tilsvarende fastetiden før påske. Pave Gregor I (ca. 600) fastsatte fire adventssøndager. I luthersk tradisjon har advent bevart sitt doble fokus: Kristi fødsel og gjenkomst.