Nyttårsdag / Jesu navnedag
Jesu omskjæring og navngiving åtte dager etter fødselen.
Bibelsk grunnlag
«Da åtte dager var gått og barnet skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, det navnet engelen hadde gitt ham før han ble unnfanget i mors liv» (Luk 2:21). Navnet Jesus (hebraisk Jeshua/Yehoshua) betyr «Herren frelser». Omskjæringen etter 1 Mosebok 17:12 og 3 Mosebok 12:3.
Betydning
Omskjæringen viser at Jesus underordnet seg Moseloven og tok del i pakten med Abraham. Paulus tolker dette: «Da tidens fylde kom, sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, for å kjøpe fri dem som stod under loven» (Gal 4:4-5). Navngivingen bekrefter Guds frelsesplan — barnet er den lovede frelseren.
GT-forbindelser
1 Mosebok 17:9-14 om omskjærelsespakten med Abraham. 1 Mosebok 17:19 der Gud gir Isak navn før han er født — en parallell til at Jesus fikk navnet sitt fra engelen før unnfangelsen. Josva (samme navn som Jesus) som ledet folket inn i det lovede land.
Liturgisk kontekst
Hvit farge. Sammenfaller med den sivile nyttårsdagen, men det liturgiske fokuset er på Jesu navngiving, ikke årsskiftet. I eldre tradisjon ble dagen kalt «Circumcisio Domini» (Herrens omskjærelse).
Historie
Feiringen er kjent fra 500-tallet. I middelalderen var fokuset på omskjærelsen og Jesu første blodsutgytelse som et forvarsel om korset. Etter reformasjonen la lutherske kirker mer vekt på navngivingen og navnet Jesu betydning.