Påskenatt
Påskeviglien — den store nattgudstjenesten fra mørke til lys.
Bibelsk grunnlag
Påskenattens lesninger spenner over hele frelseshistorien: skapelsen (1 Mos 1), syndefloden og regnbuen (1 Mos 7-9), Abrahams ofring av Isak (1 Mos 22), gjennomgangen av Rødehavet (2 Mos 14-15), Esekiels syn om de tørre knoklene (Esek 37), og profetenes løfter om fornyelse. Nattens evangelium: kvinnene kommer til graven tidlig søndag morgen og finner den tom.
Betydning
Vigiliens struktur er teologisk: frelseshistorien leses kronologisk fra skapelsen — alt peker mot denne natten. Lyset tennes i mørket: påskelyset (Kristuslyset) bæres inn i den mørke kirken som et tegn på oppstandelsens seier. Dåpen hører naturlig til denne natten — å bli begravet med Kristus og stå opp med ham (Rom 6:3-4).
GT-forbindelser
Påskenattens lesninger ER gammeltestamentlige: skapelsen (1 Mos 1-2), syndefloden (1 Mos 7-9), Isaks ofring (1 Mos 22), utgangen fra Egypt (2 Mos 14-15), paktsfornyelse (Jes 55), de tørre knoklene (Esek 37). Hele GT leses som en forberedelse til den tomme graven — frelseshistorien som når sitt klimaks.
Liturgisk kontekst
Overgangen fra sort til hvit. Nattstille som brytes av jubel. Kirken er mørk, påskelyset bæres inn, lyset spres fra person til person. Exsultet-hymnen synges. Dåp og dåpspåminnelse. Nattverd feires. Den mest dramatiske gudstjenesten i kirkeåret.
Historie
Påskeviglien er den eldste kristne gudstjenesten, kjent fra det 2. århundret. Opprinnelig varte den hele natten og kulminerte med dåp og nattverd ved daggry. I middelalderen ble den gradvis flyttet til lørdag formiddag og mistet sin kraft. Liturgibevegelsen på 1900-tallet gjenopprettet påskenattfeiringen i sin opprinnelige form.