6. søndag i påsketiden
Bønnens søndag. Jesu yppersteprestlige bønn.
Bibelsk grunnlag
Jesus ber sin store bønn for disiplene og alle som skal komme til tro (Joh 17): «Hellige Far, bevar dem i ditt navn... at de alle må være ett, likesom du, Far, er i meg og jeg i deg.» Løftet: «Be, og dere skal få, så gleden deres kan være fullkommen» (Joh 16:24). «Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få.»
Betydning
Den yppersteprestlige bønn gir innblikk i Jesu dypeste ønske: enhet mellom de troende, forankret i enheten mellom Faderen og Sønnen. Bønn er ikke å overtale Gud, men å tre inn i fellesskapet mellom Fader og Sønn gjennom Ånden. Gleden er ikke avhengig av omstendighetene men av relasjonen til Gud.
GT-forbindelser
Salomos tempelinnvielsesbønn (1 Kong 8:22-53) — en bønn for hele folket i Guds nærvær. Abrahams forbønn for Sodoma (1 Mos 18:22-33). Moses' forbønn for folket etter gullkalven (2 Mos 32:11-14). Daniels bønn om Jerusalems gjenreisning (Dan 9:1-19).
Liturgisk kontekst
Hvit farge. Siste søndag før himmelfart i noen tradisjoner. Rogasjonsdagene (bededagene) faller i denne uken i vestkirken — bønn for årets avlinger og Guds velsignelse.
Historie
Rogasjonsdagene (de tre dagene før himmelfart) ble innført av biskop Mamertus i Vienne ca. 470, opprinnelig som bønne- og botsprosesjon ved naturkatastrofer. De ble senere en fast del av kirkekalenderen med fokus på bønn for daglig brød.