Pesach (Påske)
Den viktigste jødiske høytiden — utgangen fra Egypt og befrielsen fra slaveriet.
Bibelsk grunnlag
Innstiftelsen i 2 Mosebok 12: påskelammet slaktes, blodet strykes på dørstolpene, og Herren «går forbi» (pesach) de merkede husene når han slår ned de førstefødte i Egypt. Usyret brød spises i syv dager til minne om hastverket ved utvandringen (2 Mos 12:14-20). Gjennomgangen av Rødehavet (2 Mos 14). Seder-måltidet gjenforteller frelseshistorien med spørsmålet «Hvorfor er denne natten annerledes enn alle andre netter?» (etter Misjna Pesachim 10:4).
Betydning
Pesach er det jødiske folks grunnfortelling — befrielsen fra slaveriet definerer Israels identitet. Gud hører sitt folks rop og griper inn. Påskelammet og blodet på dørstolpene danner det direkte forbildet for kristen teologi om Kristus som Guds lam (Joh 1:29, 1 Kor 5:7). Nattverden ble innstiftet under et pesach-måltid.
GT-forbindelser
Hele 2. Mosebok 1-15 er Pesach-narrativet. 5 Mosebok 16:1-8 om pesach-feiringen. Josva 5:10-12 — den første pesach i det lovede land. 2 Krønikebok 30 og 35 om Hiskias og Josias' pesach-reformer. Esekiel 45:21-24 om pesach i det fremtidige tempel.
Liturgisk kontekst
Pesach begynner 15. Nisan i den hebraiske kalenderen og varer syv (i diaspora åtte) dager. Seder-kvelden med Haggadah-lesning er det liturgiske høydepunktet. Hallel-salmene (Sal 113-118) synges. Den kristne påskens dato er knyttet til Pesach gjennom påskeberegningen.
Historie
Pesach er feiret kontinuerlig i over 3000 år. Tempelet i Jerusalem var sentrum for feiringen med masseofring av påskelam. Etter templets ødeleggelse (70 e.Kr.) ble hjemmefeiringen (seder) den bærende formen. Haggadah-teksten tok form gjennom de første århundrene e.Kr.