Rosh Hashana (Nyttår)
Det jødiske nyttåret med shofarblåsing og kall til omvendelse.
Bibelsk grunnlag
3 Mosebok 23:23-25: «I den sjuende måneden, på den første dagen, skal dere ha sabbatsfeiring med basunklang.» 4 Mosebok 29:1-6 om ofrene på basundagen. Shofar-hornet blåses hundre ganger i synagogen. 1 Mosebok 22 (Binding av Isak/Akedat Yitzhak) leses — væren som ofres i stedet for Isak knytter an til shofarens værehorn.
Betydning
Rosh Hashana markerer begynnelsen på «de ti ærefrykts dagene» (Yamim Noraim) som kulminerer i Yom Kippur. Shofarens lyd er et vekkerrop — kall til selvransakelse og omvendelse. Tradisjonelt regnet som verdens skaperdag og Guds domsdag der han åpner tre bøker: for de rettferdige, de ugudelige og de midt imellom.
GT-forbindelser
Shofar i Bibelen: ved Sinai (2 Mos 19:16), ved Jerikos fall (Jos 6), i Salme 81:4 og 98:6. Jesaja 27:13 om den store shofar som skal blåses den dagen. Binding av Isak (1 Mos 22) som hovedlesning. Hannas bønn (1 Sam 1-2) — hun som fikk Samuel, «den etterlengtede».
Liturgisk kontekst
Feires 1.-2. Tishri. Spesielle bønner (Unetanneh Tokef: «Hvem skal leve og hvem skal dø»). Tashlich — symbolsk kasting av synder i rinnende vann. Epler i honning — ønske om et godt og søtt nytt år.
Historie
Bibelen kaller dagen «basundagen» (Yom Teruah), ikke «nyttår». Betegnelsen Rosh Hashana («årets begynnelse») er fra Misjna-tiden. Rabbinsk tradisjon utviklet de fire nyttårene — Tishri for verdens skapelse og dom, Nisan for konger og høytider.