Sankthansdagen / Jonsok
Johannes døperens fødsel — forløperen som beredte veien.
Bibelsk grunnlag
Sakarias og Elisabet får løftet om en sønn i sin alderdom (Luk 1:5-25). Engelen Gabriel forkynner: «Han skal bli stor for Herren... fylt av Den Hellige Ånd helt fra mors liv... han skal gå foran med Elias' ånd og kraft» (Luk 1:15-17). Johannes' fødsel og Sakarias' lovsang — Benedictus (Luk 1:57-80). Johannes' eget vitnesbyrd: «Han skal vokse, jeg skal avta» (Joh 3:30). Datoen 24. juni bygger på Lukas 1:36 — Elisabet var i sjette måned da Maria fikk sitt budskap.
Betydning
Johannes er bindeleddet mellom den gamle og den nye pakt — den siste profeten som peker direkte på Guds lam. Hans ydmykhet («jeg er ikke verdig til å løse sandalremmen hans») og hans vilje til å tre tilbake er et forbilde. At han fødes seks måneder før Jesus speiles i solhvervet: fra Jonsok blir dagene kortere — «han skal avta» — mot jul blir de lengre — «han skal vokse».
GT-forbindelser
Malaki 4:5-6 om Elias som skal komme før Herrens dag — Jesus identifiserer Johannes som denne Elias (Matt 11:14). Jesaja 40:3 om røsten i ørkenen. Barneløse par som får barn ved Guds inngripen: Abraham og Sara, Hanna og Elkana — Sakarias og Elisabet står i denne tradisjonen.
Liturgisk kontekst
Hvit farge. Feires 24. juni. En av få helgendager som feirer fødselen (sammen med jul og Maria budskapsdag). I Norden sammenfaller dagen med midtsommerfeiring og sankthansaften med bål.
Historie
Feiringen av Johannes' fødsel 24. juni er kjent fra 300-400-tallet. Datoen er satt seks måneder før jul (25. desember) basert på Luk 1:36. I nordisk folkekulturel ble sankthansaften (23. juni) forbundet med midtsommer, bål og lys — kristen og førkristen tradisjon smeltet sammen.