Shavuot (Ukefesten)
Lovgivningen på Sinai og førstegrødens høytid, femti dager etter Pesach.
Bibelsk grunnlag
Budet i 5 Mosebok 16:9-12: «Tell sju uker fra den dagen sigden settes i kornet, og hold så Ukefesten for Herren din Gud.» 3 Mosebok 23:15-21 om frembæring av førstegrøden. 2 Mosebok 19-20 om åpenbaringen på Sinai der folket mottar De ti bud. Ruts bok leses under Shavuot — hennes historie utspiller seg i kornhøsten, og hun er et forbilde på den som frivillig velger Torah og Israels Gud.
Betydning
Shavuot kobler høstfest og åpenbaring: Gud gir både brød og lov. Mottagelsen av Torah definerer Israel som et paktsfolk. At den kristne pinsen falt på Shavuot (Apg 2) er teologisk ladet — den gamle pakts lov på steintavler erstattes av den nye pakts lov skrevet i hjertene ved Ånden (Jer 31:31-34, 2 Kor 3:3).
GT-forbindelser
2 Mosebok 19-20 — teofanien på Sinai med torden, ild og Guds stemme. Jer 31:31-34 om den nye pakten med loven skrevet i hjertene. Ruts bok i sin helhet. 2 Krønikebok 15:10-15 om paktsfornyelse under Asa.
Liturgisk kontekst
Feires 6. Sivan (50 dager etter Pesach). I synagogen leses De ti bud og Ruts bok. Tradisjonen med å spise melkeprodukter. Tikkun Leil Shavuot — nattlig Torah-studium.
Historie
I bibelsk tid primært en jordbrukshøytid. Koblingen til Sinai-åpenbaringen utviklet seg i rabbinsk tid (etter templets fall). Filons skrifter (1. århundre) er blant de tidligste kildene som knytter Shavuot til lovgivningen.