Søndag før pinse
Ventingen på Den Hellige Ånd mellom himmelfart og pinse.
Bibelsk grunnlag
Disiplene samles i bønn i Jerusalem og venter på løftet (Apg 1:12-14). Jesus hadde sagt: «Jeg vil ikke la dere bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere» (Joh 14:18). «Talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alt» (Joh 14:26). «Det er til gagn for dere at jeg går bort. For går jeg ikke bort, kommer ikke Talsmannen til dere» (Joh 16:7).
Betydning
Ventingen er ikke passiv — disiplene er samlet i bønn og fellesskap. Jesus forklarer at hans fysiske fravær er nødvendig for at Åndens universelle nærvær skal bli mulig. Ånden er ikke en erstatning for Jesus, men hans nærvær i ny form — «en annen talsmann», som skal «lede dere til hele sannheten».
GT-forbindelser
Elia ved Horeb som ventet på Herrens komme — ikke i stormen, ikke i jordskjelvet, ikke i ilden, men i den stille susen (1 Kong 19:11-13). Israels venting i ørkenen mellom utgangen og lovgivningen — femti dager fra Pesach til Sinai.
Liturgisk kontekst
Hvit eller rød farge. Bønnepreg — samling i venting. Noen tradisjoner har bønnenatt denne lørdagen som forberedelse til pinse.
Historie
De ti dagene mellom himmelfart og pinse var fra tidlig kirketid en særlig bønnetid. Pinsenovenen (ni dagers bønn) har røtter i disiplenes venting i øvre sal. Ordet «novene» (ni dager) kommer nettopp herfra.