Treenighetssøndag
Feiringen av den treenige Gud — Fader, Sønn og Hellig Ånd.
Bibelsk grunnlag
Nikodemus' nattesamtale med Jesus: «Ingen kan se Guds rike uten å bli født på ny av vann og Ånd» (Joh 3:1-17). Dåpsbefalingen i treenighetens navn: «Døp dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn» (Matt 28:19). Jesajas tempelsyn med serafenes tredobbelte «Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot» (Jes 6:1-8). Paulus' velsignelse: «Herren Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds fellesskap» (2 Kor 13:13).
Betydning
Treenighetssøndag er den eneste dagen som feirer en lære snarere enn en hendelse. Etter å ha feiret Guds gjerninger gjennom hele kirkeåret (Faderens skapelse, Sønnens frelse, Åndens komme), samles det hele i bekjennelsen av den ene Gud i tre personer. Treenighetslæren er ikke abstrakt spekulasjon men uttrykk for den kristne gudserfaring: skapt av Faderen, forløst av Sønnen, levendegjort av Ånden.
GT-forbindelser
Jesaja 6:3 — det tredobbelte «hellig» tolkes i kristen tradisjon som en hentydning til treenighetens tre personer. 1 Mosebok 1:26: «La oss gjøre mennesker i vårt bilde» — flertallsformen. Ånden som svever over vannene (1 Mos 1:2) og Guds ord som skaper (1 Mos 1:3) — Ånd og Ord som aktive i skapelsen.
Liturgisk kontekst
Hvit farge. Første søndag etter pinse. Starten på treenighetstiden (den lengste perioden i kirkeåret, som varer til advent). Den nikenske trosbekjennelse brukes ofte denne søndagen. Athanasianum (den athanasianske trosbekjennelse) ble tradisjonelt lest denne dagen.
Historie
Treenighetssøndagen ble en fast del av vestkirkens kalender i 1334 under pave Johannes XXII, men ble feiret lokalt fra 900-tallet. Østkirken har ikke en egen treenighetssøndag — de mener at hver søndag feirer treenighetens mysterium. Luther verdsatte dagen men advarte mot å gjøre treenighetslæren til abstrakt filosofi.