FLOGVIT
.bible

EsekielKapittel 12

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Herrens ord kom til meg:
Herrens ord kom til meg:
Menneske, du bur midt i eit trassig hus. Dei har auge å sjå med, men ser ikkje, øyre å høyra med, men høyrer ikkje, for dei er eit trassig hus.
Menneske, du bor midt blant den gjenstridige slekt. De har øyne å se med, men ser ikke, ører å høre med, men hører ikke – for de er en gjenstridig slekt.
Menneske, pakk saman det du treng for å gå i eksil, og dra av garde om dagen medan dei ser på. Flytt frå staden din til ein annan stad medan dei ser på. Kanskje dei vil forstå, endå dei er eit trassig hus.
Du, menneske, pakk sammen det du trenger for å gå i landflyktighet. Dra av sted om dagen mens de ser på, fra stedet der du bor til et annet sted, rett foran øynene deres. Kanskje de vil se, selv om de er en gjenstridig slekt.
Ber ut tinga dine som eksil-pakningar om dagen medan dei ser på. Sjølv skal du gå ut om kvelden medan dei ser på, som ein som går i eksil.
Bær sakene dine ut om dagen mens de ser på, som om du skulle i landflyktighet. Selv skal du gå ut om kvelden rett foran øynene deres, slik landflyktige gjør.
Bryt deg gjennom muren medan dei ser på, og ber det ut der.
Bryt deg gjennom veggen mens de ser på, og bær det ut den veien.
Ber børa på aksla medan dei ser på, og ber henne ut i mørkret. Dekk til andletet ditt så du ikkje ser landet, for eg har gjort deg til eit teikn for Israels hus.
Mens de ser på, skal du legge det på skulderen og bære det ut i mørket. Dekk til ansiktet så du ikke ser landet. For jeg har gjort deg til et tegn for Israels hus.
Eg gjorde som eg hadde fått påbod om. Eg bar ut tinga mine som eksil-pakningar om dagen, og om kvelden braut eg meg gjennom muren med hendene. I mørkret bar eg det ut på aksla medan dei såg på.
Jeg gjorde som jeg hadde fått påbud om. Om dagen bar jeg sakene mine ut, som til landflyktighet. Om kvelden brøt jeg meg gjennom veggen med hendene. I mørket bar jeg det ut på skulderen rett foran øynene deres.
Om morgonen kom Herrens ord til meg:
Om morgenen kom Herrens ord til meg:
Menneske, har ikkje Israels hus, det trassige huset, spurt deg: 'Kva er det du gjer?'
Menneske, har ikke Israels hus, den gjenstridige slekt, spurt deg: «Hva er det du gjør?»
Sei til dei: Så seier Herren Gud: Denne børa gjeld fyrsten i Jerusalem og heile Israels hus som er midt iblant dei.
Si til dem: Så sier Herren Gud: Denne profetien rammer fyrsten i Jerusalem og hele Israels hus som er iblant dem.
Sei: Eg er eit teikn for dykk. Som eg har gjort, slik skal det gjerast med dei. Dei skal gå i eksil, i fangenskap.
Si: Jeg er et tegn for dere. Slik jeg har gjort, skal det skje med dem. De skal gå i landflyktighet, i fangenskap.
Fyrsten som er midt iblant dei, skal bera børa si på aksla i mørkret og gå ut. Dei skal bryta gjennom muren for å føra han ut der. Han skal dekkja til andletet sitt så han ikkje ser landet med eige auge.
Fyrsten som er blant dem, skal legge bylten på skulderen og dra ut i mørket. De skal bryte gjennom veggen for å føre ham ut. Han skal dekke til ansiktet, for han skal ikke se landet med sine egne øyne.
Eg skal breia ut nettet mitt over han, og han skal bli fanga i snara mi. Eg skal føra han til Babel, til kaldearlandet, men han skal ikkje sjå det, og der skal han døy.
Jeg skal kaste garnet mitt over ham, og han skal fanges i mitt nett. Jeg skal føre ham til Babel, kaldeernes land, men det skal han ikke se. Der skal han dø.
Alle som er kring han, hjelparane hans og alle troppane hans, skal eg strøya for alle vindar, og eg skal draga sverdet etter dei.
Alle som er omkring ham, hans hjelpere og alle hans tropper, skal jeg spre for alle vinder. Jeg skal dra sverdet og forfølge dem.
Då skal dei kjenna at eg er Herren, når eg spreier dei blant folkeslaga og strør dei ut over landa.
Da skal de kjenne at jeg er Herren, når jeg sprer dem blant folkeslagene og strør dem utover landene.
Men nokre få av dei skal eg lata overleva sverdet, svolten og pesten, så dei kan fortelja om alle avskyelege gjerningane sine blant folkeslaga dei kjem til. Då skal dei kjenna at eg er Herren.
Men noen få av dem skal jeg spare fra sverdet, hungeren og pesten, for at de skal fortelle om alle avskyelighetene sine blant folkeslagene de kommer til. Da skal de kjenne at jeg er Herren.
Herrens ord kom til meg:
Herrens ord kom til meg:
Menneske, et brødet ditt med skjelving og drikk vatnet ditt med uro og angst.
Menneske, du skal spise brødet ditt med skjelving og drikke vannet ditt med angst og uro.
Sei til folket i landet: Så seier Herren Gud om dei som bur i Jerusalem i Israels land: Dei skal eta brødet sitt med angst og drikka vatnet sitt med forfærding, for landet skal bli lagt øyde og tømt for alt det har, på grunn av valden til alle som bur der.
Si til folket i landet: Så sier Herren Gud om dem som bor i Jerusalem, i Israels land: De skal spise sitt brød med uro og drikke sitt vann med forferdelse. For landet skal bli lagt øde og tømt for alt det har, på grunn av volden fra alle som bor der.
Dei bebodde byane skal leggjast i ruinar, og landet skal bli ei øydemark. Då skal de kjenna at eg er Herren.
Byene som nå er befolket, skal legges i ruiner, og landet skal bli en ødemark. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
Herrens ord kom til meg:
Herrens ord kom til meg:
Menneske, kva er dette ordtaket de har i Israels land: 'Dagane går, og kvart syn blir til inkjes'?
Menneske, hva er dette ordtaket dere har i Israels land: «Dagene går, og hvert syn blir til intet»?
Difor, sei til dei: Så seier Herren Gud: Eg gjer slutt på dette ordtaket, og dei skal ikkje bruka det meir i Israel. Sei heller til dei: Dagane er nær, og innhaldet i kvart syn skal oppfyllast.
Si derfor til dem: Så sier Herren Gud: Jeg gjør slutt på dette ordtaket. De skal ikke bruke det mer i Israel. Si heller til dem: Dagene er nær, og hvert syn skal oppfylles.
For det skal ikkje lenger vera noko falskt syn eller smigrande spådom i Israels hus.
For det skal ikke lenger finnes noe falskt syn eller smiskende spådom i Israels hus.
For eg, Herren, skal tala, og det ordet eg talar, skal gå i oppfylling utan å drygja. I dykkar dagar, du trassige hus, skal eg tala eit ord og setja det i verk, seier Herren Gud.
For jeg er Herren. Det jeg taler, det skal skje – det skal ikke utsettes lenger. I deres dager, gjenstridige slekt, skal jeg tale et ord og fullføre det, sier Herren Gud.
Herrens ord kom til meg:
Herrens ord kom til meg:
Menneske, sjå, Israels hus seier: 'Synet han ser, gjeld mange dagar fram i tida, og han profeterer om fjerne tider.'
Menneske, se, Israels hus sier: «Synet han ser, gjelder langt inn i fremtiden. Han profeterer om fjerne tider.»
Difor, sei til dei: Så seier Herren Gud: Ingen av orda mine skal drygja lenger. Det ordet eg talar, skal gå i oppfylling, seier Herren Gud.
Si derfor til dem: Så sier Herren Gud: Ingen av mine ord skal utsettes lenger. Det ord jeg taler, skal oppfylles, sier Herren Gud.
←→