FLOGVIT
Tema
.bible

HebreerneKapittel 12

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Siden vi har en så stor sky av vitner rundt oss, la oss legge av alt som tynger og synden som så lett fanger oss, og løpe med utholdenhet i det løpet som ligger foran oss.
Med blikket festet på Jesus, troens opphavsmann og fullender. I stedet for den gleden som lå foran ham, utholdt han korset og foraktet skammen, og har satt seg ved høyre side av Guds trone.
Tenk over ham som holdt ut slik motstand fra syndere mot seg selv, så dere ikke skal bli trette og miste motet.
Dere har ennå ikke gjort motstand helt til blodet i deres kamp mot synden.
Og dere har glemt formaningen som taler til dere som til sønner: «Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet når du blir irettesatt av ham.
For den Herren elsker, tukter han, og han refser hver sønn han tar imot.»
Hold ut når dere blir tuktet. Gud behandler dere som sønner. For hvilken sønn er det som ikke blir tuktet av sin far?
Men hvis dere er uten tukt, som alle har fått del i, da er dere uekte barn og ikke sønner.
Vi hadde dessuten våre jordiske fedre som oppdro oss, og vi hadde respekt for dem. Skal vi ikke da mye mer underordne oss åndenes Far og leve?
For de tuktet oss for en kort tid slik de selv syntes best, men han tukter oss til vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet.
All tukt synes riktignok i øyeblikket ikke å være til glede, men til sorg. Men etterpå gir den en fredfull frukt av rettferdighet til dem som er blitt oppøvd ved den.
Styrk derfor de slappe hendene og de svake knærne.
Gjør stiene rette for føttene deres, så det halte ikke går av ledd, men heller blir helbredet.
Jag etter fred med alle og etter helliggjørelse, for uten den skal ingen se Herren.
Se til at ingen går glipp av Guds nåde, at ingen bitter rot vokser opp og skaper uro, så mange blir forurenset ved den.
Se til at ingen er seksuelt umoralsk eller gudløs som Esau, som for ett eneste måltid solgte sin førstefødselsrett.
For dere vet at da han etterpå ønsket å arve velsignelsen, ble han avvist. Han fant ikke rom for sinnsendring, selv om han søkte velsignelsen med tårer.
For dere har ikke kommet til et fjell som kan berøres, med brennende ild, mørke, mulm og storm,
til basunklang og en røst som talte ord. De som hørte den, ba om at det ikke skulle tales flere ord til dem.
For de kunne ikke bære det som ble påbudt: «Om så et dyr berører fjellet, skal det steines.»
Og så skremmende var synet at Moses sa: «Jeg er forferdet og skjelver.»
Men dere har kommet til Sions fjell og den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til titusener av engler i festlig forsamling,
til menigheten av de førstefødte som er innskrevet i himlene, til Gud som er alles dommer, og til de rettferdiges ånder som er gjort fullkomne,
til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det stenkte blodet som taler bedre enn Abels blod.
Se til at dere ikke avviser ham som taler. For hvis ikke de slapp unna som avviste ham som advarte dem på jorden, hvor mye mindre skal da vi slippe unna om vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen?
Hans røst rystet den gang jorden, men nå har han gitt dette løftet: «Enda en gang skal jeg ryste ikke bare jorden, men også himmelen.»
Ordene «enda en gang» viser at det som kan rystes, skal bli fjernet, som noe som er skapt, for at det som ikke kan rystes, skal bestå.
Siden vi mottar et rike som ikke kan rokkes, la oss da være takknemlige og tjene Gud på en måte som behager ham, med ærbødighet og hellig frykt.
For vår Gud er en fortærende ild.
←→