De ti jomfruene

Oversettelsen bruker 'kan sammenlignes med' som en idiomatisk norsk gjengivelse av den greske passivformen ὁμοιωθήσεται. Alternativet 'Da skal himmelriket sammenlignes med' gjengir futurumsaspektet mer presist. Τότε ('da') peker fremover til Kristi gjenkomst, og futurumsformen understreker at dette er noe som skal skje. Tidligere versjoner med 'være likt' og 'lignes med' ble forkastet.

ὁμοιωθήσεται (futurum passiv av ὁμοιόω, 'gjøre lik') er en standardinnledning til lignelser i Matteus (jf. 13:24; 22:2). Futurumsformen peker på den eskatologiske virkeligheten. παρθένοις betyr 'jomfruer' eller 'unge kvinner', og refererer til bryllupsgjester snarere enn til bruden selv. λαμπάδας kan bety 'lamper' eller 'fakler' – trolig oljelamper eller fakler brukt i bryllupsprosesjoner.

Lignelsen er en av Jesu eskatologiske lignelser som handler om beredskap for Guds rikes komme. De ti jomfruene representerer dem som venter på brudgommens (Kristi) komme. Lignelsen understreker nødvendigheten av å være forberedt, ikke bare å vente.

I jødisk bryllupstradisjon hentet brudgommen bruden fra hennes fars hus og førte henne i prosesjon til sitt eget hus. Venninner og gjester møtte prosesjonen med lamper eller fakler. Tidspunktet kunne være usikkert, noe som krevde at de ventende var forberedt med tilstrekkelig olje.

Enkelte manuskripter leser αὐτῶν i stedet for ἑαυτῶν ('sine egne'), og noen manuskripter legger til καὶ τῆς νύμφης ('og bruden') etter τοῦ νυμφίου. De eldste og beste manuskriptene har kun τοῦ νυμφίου, og tillegget anses som sekundært.

Denne lignelsen leses tradisjonelt i forbindelse med den store tirsdagen (tirsdag i den stille uke) i den ortodokse kirken, og brukes i vestlig tradisjon i adventstiden som en formaning om årvåkenhet.

Den greske teksten har rekkefølgen «μωραὶ καὶ πέντε φρόνιμοι» (uforstandige og fem kloke), og oversettelsen gjengir dette trofast. Alternativet «dåraktige» eller «tåpelige» for μωραί er mulig, men «uforstandige» er valgt for å gi et mer nøytralt og moderne uttrykk som passer godt på norsk. «Kloke» er en naturlig gjengivelse av φρόνιμοι.

Adjektivet μωρός betyr opprinnelig «sløv, dum» og brukes i NT ofte om åndelig mangel på forstand eller forutseenhet. Motsetningen φρόνιμος betegner praktisk klokskap og åndelig årvåkenhet, og innebærer evne til å planlegge og forberede seg. Kontrasten mellom de to ordene er sentral i lignelsen.

Inndelingen i fem og fem understreker at det ikke er ytre kjennetegn som skiller de to gruppene – alle ti er jomfruer, alle har lamper. Forskjellen ligger i forberedelsen (oljen). Teologisk handler dette om ekte beredskap for Kristi gjenkomst, ikke bare en ytre bekjennelse. Noen tolker oljen som Den hellige ånd eller troens frukter.

Noen håndskrifter har rekkefølgen «φρόνιμοι καὶ πέντε μωραί» (kloke ... uforstandige), mens andre har den omvendte rekkefølgen. De eldste og mest pålitelige håndskriftene (inkl. א, B) støtter rekkefølgen «μωραὶ καὶ ... φρόνιμοι» som er fulgt her. Varianten ἐξ αὐτῶν ἦσαν har også noe variasjon i ordstillingen i manuskripttradisjonen.

I jødisk bryllupskultur kom brudgommen til brudens hus om kvelden, ofte med uforutsigbar ankomsttid. Brudefølget med lamper eller fakler var et viktig element i prosesjonens feiring. Behovet for ekstra olje var reelt dersom ventetiden ble lang.

Den greske teksten bruker partisippet «λαβοῦσαι» (etter å ha tatt) etterfulgt av hovedverbet «οὐκ ἔλαβον» (tok ikke med seg). Oversettelsen gjengir dette naturlig med to koordinerte setninger forbundet med «men», noe som fungerer godt på norsk. Konjunksjonen «γάρ» (for) er utelatt i oversettelsen; den kunne vært gjengitt som «For de uforstandige tok lampene sine, men tok ikke med seg olje.» Utelatelsen gir en mer fortellende stil, men mister den forklarende funksjonen «γάρ» har i sammenhengen.

Gresk «λαμπάδας» (lamper/fakler) refererer trolig til fakler eller oljelamper festet på stenger, ikke moderne lamper. Verbet «λαβοῦσαι» (aorist partisipp av λαμβάνω) og «ἔλαβον» (aorist indikativ av λαμβάνω) er samme verb brukt to ganger med ulik nyanse: først 'tok/grep', deretter 'tok med seg'. Preposisjonsuttrykket «μεθʼ ἑαυτῶν» betyr 'med seg selv', altså 'i tillegg'.

Oljen i lignelsen har blitt tolket symbolsk på ulike måter: som Den hellige ånd, gode gjerninger, tro, eller indre åndelig beredskap. De uforstandiges mangel på olje understreker mangelen på genuin forberedelse for Kristi gjenkomst.

Ved jødiske bryllupsfester i antikken var det vanlig å ha en prosesjon om kvelden der gjestene møtte brudgommen med fakler eller lamper. Uten tilstrekkelig olje ville faklene slukne raskt, og man kunne ikke delta i prosesjonen.

Noen manuskripter har «αἱ γάρ» (de ... for), mens andre har bare «αἱ» uten «γάρ». De fleste kritiske tekstutgaver inkluderer «γάρ», som gir en forklarende kobling til forrige vers.

Den greske teksten bruker «ἔλαβον ἔλαιον ἐν τοῖς ἀγγείοις» (tok olje i kar). Oversettelsen legger til «med seg» for å gjøre setningen mer naturlig på norsk, og gjengir «μετὰ τῶν λαμπάδων» som «sammen med lampene sine». Alternativt kunne man oversatt mer ordrett: «tok olje i kar ved siden av lampene sine», men den valgte formuleringen er idiomatisk og presis.

Ordet «ἀγγεῖον» (aggeion) betyr beholder, kar eller krukke. Det er et generelt ord for en beholder, og brukes her om en ekstra beholder til å oppbevare olje i, utover selve lampen. Preposisjonen «μετά» med genitiv betyr «sammen med» og angir at de hadde oljekrukkene i tillegg til lampene.

De kloke brudepikenes forberedelse med ekstra olje tolkes ofte som et bilde på åndelig beredskap og utholdenhet i troen. Oljen har blitt tolket ulikt: som Den hellige ånd, gode gjerninger, eller tro. Poenget i lignelsen er uansett at ekte beredskap for Kristi gjenkomst krever forberedelse som ikke kan overføres fra en person til en annen.

I antikkens jødiske bryllupsseremonier kunne brudgommen komme sent på kvelden eller natten for å hente bruden. Bryllupsgjestene og brudepikene måtte holde lampene brennende, noe som krevde ekstra olje i separate kar. Lampene var typisk små oljelamper som brant ut raskt uten påfyll.

Noen manuskripter har «αὐτῶν» i stedet for «ἑαυτῶν» (refleksivt pronomen). Forskjellen er liten – begge betyr «sine/deres» – men det refleksive pronomenet understreker at det er deres egne lamper. Nestle-Aland angir «ἑαυτῶν» som hovedlesemåte med variant.

«Døset de alle av og sovnet» gjengir de to greske verbene ἐνύσταξαν (å døse av, bli søvnig) og ἐκάθευδον (å sove). Oversettelsen gjenspeiler den gradvise progresjonen fra døsighet til søvn. Et alternativ kunne vært «ble alle søvnige og sovnet» eller «nikket alle av og sovnet», men «døset av» fanger godt nyansen i νυστάζω.

Verbet νυστάζω (nystazō) betyr å nikke med hodet av søvnighet, å døse av. Det er en aorist (ἐνύσταξαν) som markerer begynnelsen av prosessen, mens ἐκάθευδον er imperfektum og beskriver den vedvarende tilstanden av søvn. Denne aspektforskjellen (ingressiv aorist etterfulgt av durativ imperfektum) viser overgangen fra å falle i søvn til å sove.

Alle ti brudepikene – både de kloke og de uforstandige – sovner. Dette understreker at lignelsen ikke handler om å holde seg våken i bokstavelig forstand, men om å være forberedt. Søvnen kan representere den lange ventetiden før Kristi gjenkomst, der alle troende gjennomgår perioder med åndelig sløvhet. Forskjellen mellom de to gruppene er ikke at noen holder seg våkne, men at noen er forberedt med olje (ofte tolket som Den hellige ånd eller troens frukter).

I jødiske bryllupsskikker på Jesu tid kunne brudgommen forsinkes av langvarige forhandlinger om medgiften i brudens hjem. Det var derfor ikke uvanlig at gjestene og brudepikene måtte vente lenge, noe som gjør scenen i lignelsen realistisk og gjenkjennelig for Jesu tilhørere.

Noen manuskripter har små variasjoner i ordstillingen, men det er bred enighet om grunnteksten i dette verset. Ingen vesentlige tekstkritiske varianter påvirker oversettelsen.

Den greske teksten har «κραυγὴ γέγονεν» (et rop lød/oppsto) og «Ἰδοὺ ὁ νυμφίος» (se, brudgommen). Oversettelsen legger til «kommer» for å gjøre meningen tydelig på norsk, noe som er en vanlig og velbegrunnet tolkende tilføyelse. «ἐξέρχεσθε εἰς ἀπάντησιν αὐτοῦ» (gå ut til møte med ham) er gjengitt som «Gå ut og møt ham!», som er en naturlig og god norsk formulering. Alternativt kunne man oversatt «gå ham i møte» for en litt mer tradisjonell klang.

«μέσης δὲ νυκτὸς» er genitiv av tid og betyr «midt på natten». «κραυγή» betyr et høyt rop eller skrik. Perfektum «γέγονεν» markerer at ropet har inntruffet og har vedvarende relevans. «εἰς ἀπάντησιν» er et teknisk uttrykk for å gå noen i møte, ofte brukt om å gå ut for å ta imot en høytstående person som ankommer.

Lignelsen om de ti brudepikene er en eskatologisk lignelse. Ropet midt på natten symboliserer Kristi uventede gjenkomst. Oppfordringen «gå ut og møt ham» bruker det greske «ἀπάντησις», som i antikken beskrev den offisielle mottakelsen av en hersker eller keiser – et begrep som understreker Jesu gjenkomst i kongelig majestet.

Uttrykket «εἰς ἀπάντησιν» stammer fra hellenistisk politisk språkbruk der innbyggerne i en by gikk ut for å møte en ankommende dignitar utenfor byporten. Dette bildet gir resonans til den eskatologiske forventningen om å gå Kristus i møte ved hans parousia (jf. 1 Tess 4,17).

Noen håndskrifter (inkludert visse bysantinske manuskripter) legger til «ἔρχεται» (kommer) etter «ὁ νυμφίος», mens de eldste og mest pålitelige manuskriptene (som Sinaiticus og Vaticanus) ikke har dette tillegget. Likeledes har noen manuskripter «αὐτοῦ» (ham) etter «ἀπάντησιν», mens andre utelater det. NA28/UBS5 inkluderer «αὐτοῦ» i hovedteksten.

Denne lignelsen leses tradisjonelt i forbindelse med Kristi gjenkomst og er en del av den eskatologiske talen i Matt 24–25. I den ortodokse tradisjonen er lignelsen om de ti brudepikene knyttet til store tirsdags liturgi i den stille uke, og troparet «Se, brudgommen kommer midt på natten» er sentralt.

Det greske ἠγέρθησαν kan bety både «reiste seg» og «våknet». Oversettelsen «våknet» er valgt fordi konteksten er at jomfruene sovnet (v.5) og nå vekkes av ropet. Alternativet «stod opp» eller «reiste seg» ville også vært mulig, men «våknet» gir en naturlig norsk gjengivelse. ἐκόσμησαν τὰς λαμπάδας ἑαυτῶν er gjengitt «gjorde lampene sine i stand», som dekker betydningen av å trimme vekene, etterfylle olje og gjøre lampene klare – en idiomatisk god norsk formulering.

Verbet κοσμέω betyr grunnleggende «å ordne, sette i stand, pynte» (jf. norsk «kosmetikk»). I konteksten med lamper innebærer det å stelle lampene – trimme vekene, fjerne aske og sørge for at de brenner ordentlig. ἠγέρθησαν er aorist passiv av ἐγείρω og brukes ofte om å reise seg fra søvn, men også om oppstandelse i andre sammenhenger.

Lignelsen om de ti jomfruene handler om årvåkenhet og beredskap for Kristi gjenkomst. At alle jomfruene våkner og steller lampene sine, viser at ytre handlinger alene ikke er avgjørende – det er den indre beredskapen (oljen) som skiller de kloke fra de uforstandige. Lampene kan symbolisere troen eller bekjennelsen, mens oljen tolkes ulikt som Ånden, nåden eller gode gjerninger.

Lampene (λαμπάδες) var sannsynligvis fakler eller små oljelamper som ble brukt i bryllupsprosesjoner. Det var vanlig i jødisk bryllupskultur at brudgommen ble hentet i prosesjon til brudens hus, og venninner med lamper deltok i følget. Å stelle lampene innebar praktisk vedlikehold – trimming av veke og påfylling av olje.

Noen manuskripter har αὐτῶν i stedet for ἑαυτῶν, men betydningsforskjellen er minimal – begge betyr «sine (egne)». De fleste kritiske utgaver har ἑαυτῶν, som understreker at det er deres egne lamper.

Oversettelsen gjengir «αἱ μωραί» som «de uforstandige» og «ταῖς φρονίμοις» som «de kloke», i tråd med konteksten fra vers 2–3. «Litt av» er et naturlig norsk tillegg som gjenspeiler partitivkonstruksjonen «ἐκ τοῦ ἐλαίου ὑμῶν» (av oljen deres). «Σβέννυνται» er presens medium/passiv og oversettes med «slukner», som godt gjengir den pågående prosessen. Alternativt kunne man skrevet «holder på å slukne» for å understreke det progressive aspektet, men «slukner» fungerer godt på norsk.

Verbet «σβέννυνται» (fra σβέννυμι) står i presens indikativ passiv og uttrykker en pågående handling – lampene er i ferd med å slukne, de har ikke allerede sluknet helt. Dette progressive aspektet er viktig for fortellingens dynamikk: det er ennå litt tid, men situasjonen er akutt.

«Μωραί» (tåpelige/uforstandige) og «φρόνιμοι» (kloke/forstandige) er sentrale motsetningspar i Matteus' lignelse. «Μωρός» betyr egentlig 'sløv, dum' og brukes i GT-tradisjonen (Septuaginta) om den som mangler åndelig innsikt. Lignelsen handler om beredskap for Kristi gjenkomst, og oljen er blitt tolket som symbolsk – enten som den Hellige Ånd, tro, gode gjerninger eller personlig gudsforhold. Poenget er at åndelig beredskap ikke kan overføres fra én person til en annen.

Oljelamper i antikkens Palestina var små leirlamper som brant med olivenolje. De krevde jevnlig påfyll og vedlikehold av veken. I en bryllupsprosesjon var det nødvendig å ha ekstra olje med seg, siden tidspunktet for brudgommens ankomst var uvisst. At jomfruene bar lamper var en del av den seremonielle æresvakten.

Noen håndskrifter har «ἀυτῶν» i stedet for «ἑαυτῶν» i vers 7, men i vers 8 er teksten stabil uten vesentlige varianter i de viktigste håndskriftene.

Lignelsen om de ti jomfruene (Matt 25:1–13) leses tradisjonelt i adventstiden og i sammenhenger som handler om Kristi gjenkomst og den ytterste dom. I den ortodokse tradisjonen synges hymner basert på denne lignelsen i den stille uke (Bridegroom Matins).

«Det blir nok ikke nok» gjengir det greske μήποτε οὐ μὴ ἀρκέσῃ, som uttrykker en forsiktig bekymring eller usikkerhet: 'kanskje vil det ikke rekke'. Oversettelsen forsøker å gjenspeile denne diplomatiske tonen snarere enn å gi et kategorisk avslag. Alternativt kunne man oversatt «Kanskje det ikke vil rekke til oss og dere» eller «Vi er redde for at det ikke blir nok». Uttrykket «kjøpmennene» gjengir det greske τοὺς πωλοῦντας (de som selger), som er en naturlig norsk gjengivelse.

μήποτε kombinert med den sterke nektelsen οὐ μή og konjunktiven ἀρκέσῃ (av ἀρκέω, 'å være tilstrekkelig') skaper en noe tvetydig konstruksjon. μήποτε kan bety 'kanskje ikke' eller 'det kan hende at ikke', og uttrykker reservasjon snarere enn kategorisk avslag. Verbet πορεύεσθε er imperativ presens, mens ἀγοράσατε er imperativ aorist – skiftet fra presens til aorist kan antyde at reisen er en pågående handling, mens kjøpet er en punktuell handling.

Noen manuskripter har μήποτε οὐκ ἀρκέσῃ i stedet for μήποτε οὐ μὴ ἀρκέσῃ. Varianten med den doble nektelsen οὐ μή (som i den valgte teksten) er sterkere og uttrykker mer bestemt at det ikke vil rekke. Varianten med enkel nektelse er attestert i flere viktige vitner.

I lignelsen representerer oljen beredskap for Brudgommens komme. At de kloke jomfruene ikke kan dele oljen, har blitt tolket teologisk som at åndelig beredskap og personlig tro ikke kan overføres fra én person til en annen. Hver enkelt må selv stå ansvarlig for sitt gudsforhold. Lignelsen er en del av Jesu eskatologiske tale og understreker nødvendigheten av å være forberedt til enhver tid.

Lignelsen gjenspeiler bryllupsskikker i det gamle Israel. Brudepikene (παρθένοι) hadde i oppgave å møte brudgommen med fakler eller lamper når han kom i bryllupsprosesjonen, som gjerne fant sted om natten. At brudgommen lot vente på seg (v. 5) var ikke uvanlig, da forhandlinger om medgift og avtaler kunne trekke ut i tid. Kjøpmenn som holdt åpent sent på kvelden var kjent i orientalske byer.

«Mens de var borte for å kjøpe» gjengir det greske genitivus absolutus-konstruksjonen ἀπερχομένων δὲ αὐτῶν ἀγοράσαι. Oversettelsen er naturlig og klar på norsk. «Bryllupsfesten» er valgt for τοὺς γάμους, som i flertallsform betegner hele bryllupsfeiringen/bryllupsgildet, ikke bare vielsesseremonien. «Klare» gjengir ἕτοιμοι (forberedt, rede), et alternativ kunne vært «forberedt».

ἀπερχομένων ... ἀγοράσαι er en genitivus absolutus med infinitiv av formål: «idet de gikk bort for å kjøpe». τοὺς γάμους er flertallsform (som er vanlig på gresk for bryllupsfeiringer), og betegner det samlede festmåltidet. ἐκλείσθη er aorist passiv av κλείω (å lukke/stenge) og markerer en definitiv, endelig handling.

Den stengte døren er et sentralt motiv i lignelsen og symboliserer den endelige avgjørelsen ved Kristi gjenkomst. De som ikke er forberedt, blir utelukket fra Guds rike. Motivet med den lukkede døren finnes også i Lukas 13:25. Lignelsen understreker at det finnes et punkt der muligheten for omvendelse og inngang er forbi — en viktig eskatologisk advarsel.

I jødisk bryllupsskikk på Jesu tid hentet brudgommen bruden fra hennes fars hus, ofte sent på kvelden, og førte henne i prosesjon til sitt eget hus der bryllupsfesten ble holdt. Brudepikene (παρθένοι) hadde som oppgave å møte prosesjonen med lampene sine. Når festen begynte og døren ble lukket, var det en reell kulturell praksis at sene gjester ble avvist.

«Κύριε κύριε» er gjengitt med «Herre, herre» med liten h på det andre ordet, noe som gjenspeiler den greske repetisjonen uten å legge til stor bokstav. Alternativt kunne man skrevet «Herre, Herre!» med stor H begge steder, slik flere norske oversettelser gjør. Valget om liten h kan ses som en måte å gjengi den fortvilte, gjentatte bønnen uten å endre tekstens typografi. «Lukk opp for oss» er en naturlig norsk gjengivelse av «ἄνοιξον ἡμῖν» (åpne for oss). Noen oversettelser bruker «åpne for oss», men «lukk opp» er idiomatisk norsk bokmål og formidler samme mening.

Verbet «ἔρχονται» står i presens (historisk presens), men er naturlig oversatt med preteritum «kom» på norsk for å opprettholde fortellerflyten. «αἱ λοιπαί» betyr bokstavelig 'de gjenværende/øvrige' og er her oversatt med «de andre». «Κύριε» (vokativ av κύριος) er en tiltaleform som kan bety alt fra «herre/sir» til «Herre» i religiøs forstand.

Repetisjonen «Κύριε κύριε» uttrykker en inntrengende, desperat appell. Jesus bruker samme uttrykk i Matt 7,21–22 der han advarer om at ikke alle som sier «Herre, Herre» skal komme inn i himmelriket. Parallellen understreker at ytre bekjennelse uten indre beredskap ikke er tilstrekkelig. De uforstandige jomfruene representerer dem som bekjenner Jesus som Herre, men mangler den åndelige beredskapen (oljen).

I jødiske bryllupstradisjoner ble bruden hentet til brudgommens hus i en prosesjon, ofte om natten. Når døren ble lukket etter at bryllupsfølget var kommet inn, var det et klart tegn på at festen hadde begynt og at sene gjester ble avvist. Dette gir kulturell bakgrunn for den dramatiske avvisningen i lignelsen.

Teksten er stabil i de viktigste manuskriptene. Noen få håndskrifter har mindre variasjoner i ordstillingen, men ingen vesentlige tekstkritiske problemer foreligger for dette verset.

«Sannelig sier jeg dere» gjengir det greske «Ἀμὴν λέγω ὑμῖν». Det hebraiske lånordet «amen» brukes her som en høytidelig forsikring. Det greske «οὐκ οἶδα ὑμᾶς» betyr bokstavelig «jeg vet/kjenner dere ikke». Norsk «kjenner» er valgt fremfor «vet om» fordi det bedre fanger den relasjonelle dimensjonen i uttrykket – det handler ikke om manglende kunnskap, men om fravær av personlig relasjon. Alternativt kunne man oversatt «Jeg vet ikke hvem dere er», som ligger nærmere en ordrett gjengivelse.

Verbet οἶδα (perfektum av εἴδω) betyr grunnleggende «å vite, kjenne». I denne konteksten brukes det i en semittisk idiomatisk betydning der «å kjenne» innebærer å anerkjenne noen, ha et personlig forhold til dem. Denne bruken finnes også i Salme 1,6 (LXX: γινώσκει) og Amos 3,2. Formelen «οὐκ οἶδα ὑμᾶς» fungerer som en formell avvisning.

Brudgommens svar «Jeg kjenner dere ikke» er teologisk sentralt i lignelsen om de ti jomfruene. Det uttrykker at mangel på forberedelse (olje i lampene) medfører utelukkelse fra bryllupsfesten, som symboliserer Guds rike. Utsagnet peker på at det ikke er nok å kalle Jesus «Herre» – det kreves en reell relasjon og åndelig beredskap. Jf. Matt 7,23 der en lignende formulering brukes: «Jeg har aldri kjent dere».

I jødisk bryllupstradisjon var brudgommens ankomst uforutsigbar, og gjestene måtte holde seg våkne og klare. Når døren ble lukket, var det endelig – sene gjester ble ikke sluppet inn. Denne kulturelle bakgrunnen gir lignelsen dens dramatiske kraft.

Enkelte senere manuskripter legger til «ἐν ᾗ ὁ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου ἔρχεται» (da Menneskesønnen kommer) i vers 13, men dette påvirker også lesningen av vers 12 kontekstuelt. Selve vers 12 har stabil tekstoverlevering uten vesentlige varianter.

«Våk derfor» gjengir det greske γρηγορεῖτε οὖν. Verbet γρηγορέω kan også oversettes «vær våkne» eller «hold dere våkne». «Våk» er en kort, pregnant form som fungerer godt på norsk og fanger opp den imperativiske tonen i originalen. «Kjenner ikke» brukes her for οὐκ οἴδατε, i samsvar med det samme verbvalget i vers 12 (οἶδα → «kjenner»). En alternativ oversettelse kunne vært «vet ikke», som ligger nærmere grunnbetydningen av οἶδα, men «kjenner» gir god mening i konteksten og sikrer konsistens med foregående vers.

Verbet γρηγορέω (grēgoreō) er avledet av ἐγείρω ('å vekke') og betyr bokstavelig 'å være våken, å holde seg våken'. Det brukes ofte i overført betydning om åndelig årvåkenhet. Imperativformen γρηγορεῖτε er presens, noe som indikerer en vedvarende handling: 'fortsett å våke'. Partikkelen οὖν ('derfor') knytter formaningen logisk til lignelsen om de ti brudepikene og dens advarsel.

Oppfordringen til å våke er et sentralt eskatologisk tema i Jesu forkynnelse. Verset oppsummerer poenget med lignelsen om de ti brudepikene: Kristi gjenkomst er uforutsigbar, og troende må leve i beredskap. Det ukjente tidspunktet – hverken «dagen» eller «timen» – understreker at spekulasjon om tidspunktet for parusien er fåfengt; det avgjørende er trofast, forberedt liv.

Flere viktige håndskrifter (inkludert א og B) har bare ὅτι οὐκ οἴδατε τὴν ἡμέραν οὐδὲ τὴν ὥραν, mens Textus Receptus og mange senere håndskrifter legger til ἐν ᾗ ὁ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου ἔρχεται ('da Menneskesønnen kommer'). De fleste moderne kritiske utgaver (NA28/UBS5) utelater dette tillegget som en sekundær harmonisering, trolig påvirket av Matt 24:44. Oversettelsen følger den kortere lesemåten.

Verset brukes liturgisk i advents- og endetidstekster som en påminnelse om åndelig årvåkenhet. Oppfordringen «Våk!» har tradisjonelt vært viktig i kirkens bønnetradisjon, blant annet i nattlige bønnevaker (vigilier).