Jesu liv
Johannes døperens fødsel
Elisabet føder sønnen Johannes i sin alderdom. Sakarja, som har vært stum siden engelens budskap, får talens bruk tilbake og profeterer om barnets fremtid.
Lukas 1,57-80
57Tiden kom da Elisabet skulle føde, og hun fødte en sønn.
Τῇ δὲ Ἐλισάβετ ἐπλήσθη ὁ χρόνος τοῦ τεκεῖν αὐτήν, καὶ ἐγέννησεν υἱόν.
58Naboene og slektningene hennes hørte at Herren hadde vist henne stor barmhjertighet, og de gledet seg med henne.
καὶ ἤκουσαν οἱ περίοικοι καὶ οἱ συγγενεῖς αὐτῆς ὅτι ἐμεγάλυνεν κύριος τὸ ἔλεος αὐτοῦ μετʼ αὐτῆς, καὶ συνέχαιρον αὐτῇ.
59På den åttende dagen kom de for å omskjære barnet, og de ville kalle ham Sakarja etter faren.
Καὶ ἐγένετο ἐν τῇ ⸂ἡμέρᾳ τῇ ὀγδόῃ⸃ ἦλθον περιτεμεῖν τὸ παιδίον, καὶ ἐκάλουν αὐτὸ ἐπὶ τῷ ὀνόματι τοῦ πατρὸς αὐτοῦ Ζαχαρίαν.
60Men moren tok til orde og sa: «Nei, han skal hete Johannes.»
καὶ ἀποκριθεῖσα ἡ μήτηρ αὐτοῦ εἶπεν· Οὐχί, ἀλλὰ κληθήσεται Ἰωάννης.
61De sa til henne: «Det er ingen i din slekt som har dette navnet.»
καὶ εἶπαν πρὸς αὐτὴν ὅτι Οὐδείς ἐστιν ⸂ἐκ τῆς συγγενείας⸃ σου ὃς καλεῖται τῷ ὀνόματι τούτῳ.
62De gjorde tegn til faren for å spørre hva han ville at barnet skulle hete.
ἐνένευον δὲ τῷ πατρὶ αὐτοῦ τὸ τί ἂν θέλοι καλεῖσθαι ⸀αὐτό.
63Han ba om en tavle og skrev: «Johannes er hans navn.» Og alle undret seg.
καὶ αἰτήσας πινακίδιον ἔγραψεν λέγων· Ἰωάννης ⸀ἐστὶν ὄνομα αὐτοῦ. καὶ ἐθαύμασαν πάντες.
64Straks ble hans munn åpnet og hans tunge løst, og han talte og lovpriste Gud.
ἀνεῴχθη δὲ τὸ στόμα αὐτοῦ παραχρῆμα καὶ ἡ γλῶσσα αὐτοῦ, καὶ ἐλάλει εὐλογῶν τὸν θεόν.
65Frykt kom over alle som bodde i nærheten, og i hele fjellbygdene i Judea ble alt dette fortalt.
καὶ ἐγένετο ἐπὶ πάντας φόβος τοὺς περιοικοῦντας αὐτούς, καὶ ἐν ὅλῃ τῇ ὀρεινῇ τῆς Ἰουδαίας διελαλεῖτο πάντα τὰ ῥήματα ταῦτα,
66Alle som hørte det, tok det til hjertet og sa: «Hva skal det bli av dette barnet?» For Herrens hånd var med ham.
καὶ ἔθεντο πάντες οἱ ἀκούσαντες ἐν τῇ καρδίᾳ αὐτῶν, λέγοντες· Τί ἄρα τὸ παιδίον τοῦτο ἔσται; καὶ ⸀γὰρ χεὶρ κυρίου ἦν μετʼ αὐτοῦ.
67Hans far Sakarja ble fylt av Den hellige ånd og talte profetisk:
Καὶ Ζαχαρίας ὁ πατὴρ αὐτοῦ ἐπλήσθη πνεύματος ἁγίου καὶ ⸀ἐπροφήτευσεν λέγων·
68«Lovet være Herren, Israels Gud, for han har gjestet sitt folk og kjøpt det fri.
Εὐλογητὸς κύριος ὁ θεὸς τοῦ Ἰσραήλ, ὅτι ἐπεσκέψατο καὶ ἐποίησεν λύτρωσιν τῷ λαῷ αὐτοῦ,
69Han har oppreist et frelsens horn for oss i sin tjener Davids hus,
καὶ ἤγειρεν κέρας σωτηρίας ἡμῖν ⸀ἐν οἴκῳ ⸀Δαυὶδ παιδὸς αὐτοῦ,
70slik han talte gjennom sine hellige profeters munn fra gammel tid –
καθὼς ἐλάλησεν διὰ στόματος τῶν ⸀ἁγίων ἀπʼ αἰῶνος προφητῶν αὐτοῦ,
71frelse fra våre fiender og fra hånden til alle som hater oss,
σωτηρίαν ἐξ ἐχθρῶν ἡμῶν καὶ ἐκ χειρὸς πάντων τῶν μισούντων ἡμᾶς,
72for å vise miskunn mot våre fedre og minnes sin hellige pakt,
ποιῆσαι ἔλεος μετὰ τῶν πατέρων ἡμῶν καὶ μνησθῆναι διαθήκης ἁγίας αὐτοῦ,
73den ed han svor Abraham, vår far, at han ville gi oss
ὅρκον ὃν ὤμοσεν πρὸς Ἀβραὰμ τὸν πατέρα ἡμῶν, τοῦ δοῦναι ἡμῖν
74å tjene ham uten frykt, fridd ut fra fienders hånd,
ἀφόβως ἐκ χειρὸς ⸀ἐχθρῶν ῥυσθέντας λατρεύειν αὐτῷ
75i hellighet og rettferdighet for hans ansikt alle våre dager.
ἐν ὁσιότητι καὶ δικαιοσύνῃ ἐνώπιον αὐτοῦ ⸂πάσαις ταῖς ἡμέραις⸃ ἡμῶν.
76Og du, lille barn, skal kalles Den Høyestes profet, for du skal gå foran Herren for å rydde hans veier,
καὶ σὺ ⸀δέ, παιδίον, προφήτης Ὑψίστου κληθήσῃ, προπορεύσῃ γὰρ ⸀ἐνώπιον κυρίου ἑτοιμάσαι ὁδοὺς αὐτοῦ,
77for å gi hans folk kunnskap om frelse ved tilgivelse av deres synder,
τοῦ δοῦναι γνῶσιν σωτηρίας τῷ λαῷ αὐτοῦ ἐν ἀφέσει ἁμαρτιῶν αὐτῶν,
78ved vår Guds inderlige barmhjertighet, som skal la en soloppgang fra det høye gjeste oss,
διὰ σπλάγχνα ἐλέους θεοῦ ἡμῶν, ἐν οἷς ⸀ἐπισκέψεται ἡμᾶς ἀνατολὴ ἐξ ὕψους,
79for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å lede våre føtter inn på fredens vei.»
ἐπιφᾶναι τοῖς ἐν σκότει καὶ σκιᾷ θανάτου καθημένοις, τοῦ κατευθῦναι τοὺς πόδας ἡμῶν εἰς ὁδὸν εἰρήνης.
80Barnet vokste og ble styrket i ånden. Han var i ødemarken til den dagen han skulle tre frem for Israel.
Τὸ δὲ παιδίον ηὔξανε καὶ ἐκραταιοῦτο πνεύματι, καὶ ἦν ἐν ταῖς ἐρήμοις ἕως ἡμέρας ἀναδείξεως αὐτοῦ πρὸς τὸν Ἰσραήλ.