Paulus
Troens vitner
Hebreerbrevets forfatter gir en mektig oppramsing av troens helter gjennom frelseshistorien, fra Abel til profetene, som eksempler til etterfølgelse.
Hebreerne 11,1-40
1Tro er grunnlaget for det vi håper på, og beviset for det vi ikke ser.
Ἔστιν δὲ πίστις ἐλπιζομένων ὑπόστασις, πραγμάτων ἔλεγχος οὐ βλεπομένων·
2For det var ved den troen de gamle fikk godt vitnesbyrd.
ἐν ταύτῃ γὰρ ἐμαρτυρήθησαν οἱ πρεσβύτεροι.
3Ved tro forstår vi at universet ble skapt ved Guds ord, slik at det synlige ikke ble til av noe synlig.
πίστει νοοῦμεν κατηρτίσθαι τοὺς αἰῶνας ῥήματι θεοῦ, εἰς τὸ μὴ ἐκ φαινομένων ⸂τὸ βλεπόμενον⸃ γεγονέναι.
4Ved tro bar Abel fram for Gud et bedre offer enn Kain. Ved troen fikk han vitnesbyrd om at han var rettferdig, for Gud vitnet om hans gaver. Og ved troen taler han fremdeles, selv om han er død.
Πίστει πλείονα θυσίαν Ἅβελ παρὰ Κάϊν προσήνεγκεν τῷ θεῷ, διʼ ἧς ἐμαρτυρήθη εἶναι δίκαιος, μαρτυροῦντος ἐπὶ τοῖς δώροις αὐτοῦ ⸂τοῦ θεοῦ⸃, καὶ διʼ αὐτῆς ἀποθανὼν ἔτι ⸀λαλεῖ.
5Ved tro ble Enok tatt bort så han ikke skulle se døden, og han ble ikke funnet, for Gud hadde tatt ham bort. For før han ble tatt bort, fikk han vitnesbyrd om at han var til behag for Gud.
Πίστει Ἑνὼχ μετετέθη τοῦ μὴ ἰδεῖν θάνατον, καὶ οὐχ ηὑρίσκετο διότι μετέθηκεν αὐτὸν ὁ θεός· πρὸ γὰρ τῆς ⸀μεταθέσεως μεμαρτύρηται εὐαρεστηκέναι τῷ θεῷ,
6Uten tro er det umulig å være til behag for Gud. For den som kommer til Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.
χωρὶς δὲ πίστεως ἀδύνατον εὐαρεστῆσαι, πιστεῦσαι γὰρ δεῖ τὸν προσερχόμενον τῷ θεῷ ὅτι ἔστιν καὶ τοῖς ἐκζητοῦσιν αὐτὸν μισθαποδότης γίνεται.
7Ved tro bygde Noah, etter å ha blitt advart om det som ennå ikke var synlig, i gudsfrykt en ark for å frelse sin husstand. Ved den dømte han verden og ble arving til rettferdigheten som er av tro.
πίστει χρηματισθεὶς Νῶε περὶ τῶν μηδέπω βλεπομένων εὐλαβηθεὶς κατεσκεύασεν κιβωτὸν εἰς σωτηρίαν τοῦ οἴκου αὐτοῦ, διʼ ἧς κατέκρινεν τὸν κόσμον, καὶ τῆς κατὰ πίστιν δικαιοσύνης ἐγένετο κληρονόμος.
8Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til et sted han skulle få som arv. Han dro av sted uten å vite hvor han skulle.
⸀Πίστει καλούμενος Ἀβραὰμ ὑπήκουσεν ἐξελθεῖν εἰς ⸀τόπον ὃν ἤμελλεν λαμβάνειν εἰς κληρονομίαν, καὶ ἐξῆλθεν μὴ ἐπιστάμενος ποῦ ἔρχεται.
9Ved tro slo han seg ned som fremmed i løftets land, og bodde i telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løftet.
πίστει παρῴκησεν εἰς γῆν τῆς ἐπαγγελίας ὡς ἀλλοτρίαν, ἐν σκηναῖς κατοικήσας μετὰ Ἰσαὰκ καὶ Ἰακὼβ τῶν συγκληρονόμων τῆς ἐπαγγελίας τῆς αὐτῆς·
10For han ventet på byen med de faste grunnvollene, den som har Gud som arkitekt og byggherre.
ἐξεδέχετο γὰρ τὴν τοὺς θεμελίους ἔχουσαν πόλιν, ἧς τεχνίτης καὶ δημιουργὸς ὁ θεός.
11Ved tro fikk også Sara kraft til å unnfange, enda hun var kommet over den alderen, fordi hun holdt ham som hadde gitt løftet for trofast.
πίστει καὶ ⸂αὐτῇ Σάρρᾳ⸃ δύναμιν εἰς καταβολὴν σπέρματος ἔλαβεν καὶ παρὰ καιρὸν ⸀ἡλικίας, ἐπεὶ πιστὸν ἡγήσατο τὸν ἐπαγγειλάμενον·
12Derfor ble det også fra én mann, en som var så godt som død, født etterkommere så tallrike som himmelens stjerner og som sanden ved havets strand, som ikke kan telles.
διὸ καὶ ἀφʼ ἑνὸς ἐγεννήθησαν, καὶ ταῦτα νενεκρωμένου, καθὼς τὰ ἄστρα τοῦ οὐρανοῦ τῷ πλήθει καὶ ὡς ἡ ἄμμος ἡ παρὰ τὸ χεῖλος τῆς θαλάσσης ἡ ἀναρίθμητος.
13I tro døde alle disse uten å ha mottatt løftene. Men de så dem langt borte og hilste dem velkommen, og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.
Κατὰ πίστιν ἀπέθανον οὗτοι πάντες, μὴ ⸀λαβόντες τὰς ἐπαγγελίας, ἀλλὰ πόρρωθεν αὐτὰς ἰδόντες καὶ ἀσπασάμενοι, καὶ ὁμολογήσαντες ὅτι ξένοι καὶ παρεπίδημοί εἰσιν ἐπὶ τῆς γῆς.
14For de som sier slikt, viser tydelig at de søker et fedreland.
οἱ γὰρ τοιαῦτα λέγοντες ἐμφανίζουσιν ὅτι πατρίδα ἐπιζητοῦσιν.
15Hvis de hadde tenkt på det landet de dro fra, ville de hatt mulighet til å vende tilbake.
καὶ εἰ μὲν ἐκείνης ⸀μνημονεύουσιν ἀφʼ ἧς ⸀ἐξέβησαν, εἶχον ἂν καιρὸν ἀνακάμψαι·
16Men nå lengter de etter et bedre land, det vil si det himmelske. Derfor skammer ikke Gud seg over å bli kalt deres Gud, for han har gjort en by klar for dem.
νῦν δὲ κρείττονος ὀρέγονται, τοῦτʼ ἔστιν ἐπουρανίου. διὸ οὐκ ἐπαισχύνεται αὐτοὺς ὁ θεὸς θεὸς ἐπικαλεῖσθαι αὐτῶν, ἡτοίμασεν γὰρ αὐτοῖς πόλιν.
17Ved tro bar Abraham fram Isak da han ble satt på prøve. Han som hadde tatt imot løftene, var i ferd med å ofre sin eneste sønn,
Πίστει προσενήνοχεν Ἀβραὰμ τὸν Ἰσαὰκ πειραζόμενος, καὶ τὸν μονογενῆ προσέφερεν ὁ τὰς ἐπαγγελίας ἀναδεξάμενος,
18han som det var blitt sagt til: «Gjennom Isak skal din ætt få navn.»
πρὸς ὃν ἐλαλήθη ὅτι Ἐν Ἰσαὰκ κληθήσεταί σοι σπέρμα,
19Han regnet med at Gud kunne reise opp selv fra de døde. Og fra de døde fikk han ham også tilbake, billedlig talt.
λογισάμενος ὅτι καὶ ἐκ νεκρῶν ἐγείρειν δυνατὸς ὁ θεός· ὅθεν αὐτὸν καὶ ἐν παραβολῇ ἐκομίσατο.
20Ved tro velsignet Isak Jakob og Esau med tanke på det som skulle komme.
Πίστει ⸀καὶ περὶ μελλόντων εὐλόγησεν Ἰσαὰκ τὸν Ἰακὼβ καὶ τὸν Ἠσαῦ.
21Ved tro velsignet Jakob, da han lå for døden, hver av Josefs sønner, og tilba lent mot toppen av sin stav.
πίστει Ἰακὼβ ἀποθνῄσκων ἕκαστον τῶν υἱῶν Ἰωσὴφ εὐλόγησεν, καὶ προσεκύνησεν ἐπὶ τὸ ἄκρον τῆς ῥάβδου αὐτοῦ.
22Ved tro talte Josef ved slutten av sitt liv om israelittenes utgang og ga påbud om sine ben.
πίστει Ἰωσὴφ τελευτῶν περὶ τῆς ἐξόδου τῶν υἱῶν Ἰσραὴλ ἐμνημόνευσεν, καὶ περὶ τῶν ὀστέων αὐτοῦ ἐνετείλατο.
23Ved tro ble Moses etter fødselen skjult i tre måneder av sine foreldre, fordi de så at barnet var vakkert, og de fryktet ikke kongens påbud.
Πίστει Μωϋσῆς γεννηθεὶς ἐκρύβη τρίμηνον ὑπὸ τῶν πατέρων αὐτοῦ, διότι εἶδον ἀστεῖον τὸ παιδίον καὶ οὐκ ἐφοβήθησαν τὸ διάταγμα τοῦ βασιλέως.
24Ved tro nektet Moses, da han var blitt voksen, å bli kalt sønn av faraos datter.
πίστει Μωϋσῆς μέγας γενόμενος ἠρνήσατο λέγεσθαι υἱὸς θυγατρὸς Φαραώ,
25Han valgte heller å lide vondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden.
μᾶλλον ἑλόμενος συγκακουχεῖσθαι τῷ λαῷ τοῦ θεοῦ ἢ πρόσκαιρον ἔχειν ἁμαρτίας ἀπόλαυσιν,
26Han regnet Kristi vanære som større rikdom enn Egypts skatter, for han så fram til lønnen.
μείζονα πλοῦτον ἡγησάμενος τῶν Αἰγύπτου θησαυρῶν τὸν ὀνειδισμὸν τοῦ Χριστοῦ, ἀπέβλεπεν γὰρ εἰς τὴν μισθαποδοσίαν.
27Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede. Han holdt ut, for han så ham som er usynlig.
πίστει κατέλιπεν Αἴγυπτον, μὴ φοβηθεὶς τὸν θυμὸν τοῦ βασιλέως, τὸν γὰρ ἀόρατον ὡς ὁρῶν ἐκαρτέρησεν.
28Ved tro feiret han påsken og stenket blodet, for at ødeleggeren ikke skulle røre deres førstefødte.
πίστει πεποίηκεν τὸ πάσχα καὶ τὴν πρόσχυσιν τοῦ αἵματος, ἵνα μὴ ὁ ὀλοθρεύων τὰ πρωτότοκα θίγῃ αὐτῶν.
29Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som over tørt land. Da egypterne prøvde det samme, druknet de.
Πίστει διέβησαν τὴν Ἐρυθρὰν Θάλασσαν ὡς διὰ ξηρᾶς ⸀γῆς, ἧς πεῖραν λαβόντες οἱ Αἰγύπτιοι κατεπόθησαν.
30Ved tro falt Jerikos murer etter å ha vært omkranset i syv dager.
πίστει τὰ τείχη Ἰεριχὼ ⸀ἔπεσαν κυκλωθέντα ἐπὶ ἑπτὰ ἡμέρας.
31Ved tro gikk ikke skjøgen Rahab til grunne sammen med de ulydige, fordi hun hadde tatt imot speiderne i fred.
πίστει Ῥαὰβ ἡ πόρνη οὐ συναπώλετο τοῖς ἀπειθήσασιν, δεξαμένη τοὺς κατασκόπους μετʼ εἰρήνης.
32Og hva mer skal jeg si? Tiden vil ikke strekke til om jeg skal fortelle om Gideon, Barak, Samson, Jefta, David, Samuel og profetene.
Καὶ τί ἔτι λέγω; ἐπιλείψει ⸂με γὰρ⸃ διηγούμενον ὁ χρόνος περὶ Γεδεών, Βαράκ, ⸀Σαμψών, Ἰεφθάε, Δαυίδ τε καὶ Σαμουὴλ καὶ τῶν προφητῶν,
33Ved tro beseiret de kongeriker, utøvde rettferdighet, oppnådde det som var lovet, lukket løvenes gap,
οἳ διὰ πίστεως κατηγωνίσαντο βασιλείας, εἰργάσαντο δικαιοσύνην, ἐπέτυχον ἐπαγγελιῶν, ἔφραξαν στόματα λεόντων,
34slukket ildens kraft, unnslapp sverds egg, ble sterke etter svakhet, ble mektige i krig og drev fremmede hærer på flukt.
ἔσβεσαν δύναμιν πυρός, ἔφυγον στόματα ⸀μαχαίρης, ⸀ἐδυναμώθησαν ἀπὸ ἀσθενείας, ἐγενήθησαν ἰσχυροὶ ἐν πολέμῳ, παρεμβολὰς ἔκλιναν ἀλλοτρίων·
35Kvinner fikk sine døde tilbake ved oppstandelse. Andre ble slått i hjel og tok ikke imot befrielsen, for å oppnå en bedre oppstandelse.
ἔλαβον γυναῖκες ἐξ ἀναστάσεως τοὺς νεκροὺς αὐτῶν· ἄλλοι δὲ ἐτυμπανίσθησαν, οὐ προσδεξάμενοι τὴν ἀπολύτρωσιν, ἵνα κρείττονος ἀναστάσεως τύχωσιν·
36Andre igjen ble utsatt for hån og piskeslag, ja, også lenker og fengsel.
ἕτεροι δὲ ἐμπαιγμῶν καὶ μαστίγων πεῖραν ἔλαβον, ἔτι δὲ δεσμῶν καὶ φυλακῆς·
37De ble steinet, saget i stykker, de døde for sverd. De vandret omkring i saueskinn og geiteskinn, de led nød, ble forfulgt og mishandlet.
ἐλιθάσθησαν, ⸀ἐπρίσθησαν, ἐν φόνῳ ⸀μαχαίρης ἀπέθανον, περιῆλθον ἐν μηλωταῖς, ἐν αἰγείοις δέρμασιν, ὑστερούμενοι, θλιβόμενοι, κακουχούμενοι,
38Verden var dem ikke verdig. De streifet omkring i ødemarker og på fjell, i huler og jordhuler.
ὧν οὐκ ἦν ἄξιος ὁ κόσμος ⸀ἐπὶ ἐρημίαις πλανώμενοι καὶ ὄρεσι καὶ σπηλαίοις καὶ ταῖς ὀπαῖς τῆς γῆς·
39Og alle disse, som hadde fått godt vitnesbyrd for sin tro, oppnådde ikke det som var lovet.
⸀καὶ πάντες μαρτυρηθέντες διὰ τῆς πίστεως οὐκ ἐκομίσαντο τὴν ἐπαγγελίαν,
40For Gud hadde noe bedre i tankene for oss, slik at de ikke skulle nå fullendelsen uten oss.
τοῦ θεοῦ περὶ ἡμῶν κρεῖττόν τι προβλεψαμένου, ἵνα μὴ χωρὶς ἡμῶν τελειωθῶσιν.