Jesu liv
Marias lovsang (Magnificat)
Maria besøker Elisabeth og synger sin lovsang: 'Min sjel opphøyer Herren.'
Lukas 1,39-56
39I de dager brøt Maria opp og skyndte seg til fjellbygdene, til en by i Juda.
Ἀναστᾶσα δὲ Μαριὰμ ἐν ταῖς ἡμέραις ταύταις ἐπορεύθη εἰς τὴν ὀρεινὴν μετὰ σπουδῆς εἰς πόλιν Ἰούδα,
40Hun gikk inn i Sakarjas hus og hilste på Elisabet.
καὶ εἰσῆλθεν εἰς τὸν οἶκον Ζαχαρίου καὶ ἠσπάσατο τὴν Ἐλισάβετ.
41Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i hennes liv. Elisabet ble fylt av Den hellige ånd
καὶ ἐγένετο ὡς ἤκουσεν ⸂τὸν ἀσπασμὸν τῆς Μαρίας ἡ Ἐλισάβετ⸃, ἐσκίρτησεν τὸ βρέφος ἐν τῇ κοιλίᾳ αὐτῆς, καὶ ἐπλήσθη πνεύματος ἁγίου ἡ Ἐλισάβετ,
42og ropte med høy røst: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt liv!
καὶ ἀνεφώνησεν ⸀κραυγῇ μεγάλῃ καὶ εἶπεν· Εὐλογημένη σὺ ἐν γυναιξίν, καὶ εὐλογημένος ὁ καρπὸς τῆς κοιλίας σου.
43Hvorfor skjer dette meg, at min Herres mor kommer til meg?
καὶ πόθεν μοι τοῦτο ἵνα ἔλθῃ ἡ μήτηρ τοῦ κυρίου μου πρὸς ⸀ἐμέ;
44For se, da lyden av din hilsen nådde mine ører, sparket barnet i mitt liv av fryd.
ἰδοὺ γὰρ ὡς ἐγένετο ἡ φωνὴ τοῦ ἀσπασμοῦ σου εἰς τὰ ὦτά μου, ἐσκίρτησεν ⸂ἐν ἀγαλλιάσει τὸ βρέφος⸃ ἐν τῇ κοιλίᾳ μου.
45Salig er hun som trodde, for det skal bli oppfylt, det som er sagt henne fra Herren.»
καὶ μακαρία ἡ πιστεύσασα ὅτι ἔσται τελείωσις τοῖς λελαλημένοις αὐτῇ παρὰ κυρίου.
46Og Maria sa: «Min sjel opphøyer Herren,
Καὶ εἶπεν Μαριάμ· Μεγαλύνει ἡ ψυχή μου τὸν κύριον,
47og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.
καὶ ἠγαλλίασεν τὸ πνεῦμά μου ἐπὶ τῷ θεῷ τῷ σωτῆρί μου·
48For han har sett til sin tjenestekvinnes ringhet. Se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,
ὅτι ἐπέβλεψεν ἐπὶ τὴν ταπείνωσιν τῆς δούλης αὐτοῦ, ἰδοὺ γὰρ ἀπὸ τοῦ νῦν μακαριοῦσίν με πᾶσαι αἱ γενεαί·
49for han som er mektig, har gjort store ting mot meg. Hellig er hans navn.
ὅτι ἐποίησέν μοι ⸀μεγάλα ὁ δυνατός, καὶ ἅγιον τὸ ὄνομα αὐτοῦ,
50Hans miskunn varer fra slekt til slekt over dem som frykter ham.
καὶ τὸ ἔλεος αὐτοῦ εἰς γενεὰς ⸂καὶ γενεὰς⸃ τοῖς φοβουμένοις αὐτόν.
51Han utøvde velde med sin arm, han spredte dem som er hovmodige i sitt hjertes tanker.
Ἐποίησεν κράτος ἐν βραχίονι αὐτοῦ, διεσκόρπισεν ὑπερηφάνους διανοίᾳ καρδίας αὐτῶν·
52Han støtte herskere ned fra troner og opphøyet de lave.
καθεῖλεν δυνάστας ἀπὸ θρόνων καὶ ὕψωσεν ταπεινούς,
53Sultne mettet han med gode gaver, og rike sendte han tomhendte bort.
πεινῶντας ἐνέπλησεν ἀγαθῶν καὶ πλουτοῦντας ἐξαπέστειλεν κενούς.
54Han tok seg av sin tjener Israel og mintes sin miskunn,
ἀντελάβετο Ἰσραὴλ παιδὸς αὐτοῦ, μνησθῆναι ἐλέους,
55slik han talte til våre fedre, til Abraham og hans ætt til evig tid.»
καθὼς ἐλάλησεν πρὸς τοὺς πατέρας ἡμῶν, τῷ Ἀβραὰμ καὶ τῷ σπέρματι αὐτοῦ εἰς τὸν αἰῶνα.
56Maria ble hos henne i omkring tre måneder og vendte så hjem igjen.
Ἔμεινεν δὲ Μαριὰμ σὺν αὐτῇ ⸀ὡς μῆνας τρεῖς, καὶ ὑπέστρεψεν εἰς τὸν οἶκον αὐτῆς.