Paulus
Paulus' torn i kjødet
Paulus forteller om en torn i kroppen som ble gitt ham for at han ikke skulle bli hovmodig på grunn av de overveldende åpenbaringene. Tre ganger ba han Herren om å ta den bort, men Gud svarte at hans nåde er nok, for kraften fullendes i svakhet.
2. Korinterne 12,1-10
1Å skryte er nødvendig, selv om det ikke gagner noe. Men jeg vil gå videre til syner og åpenbaringer fra Herren.
Καυχᾶσθαι ⸀δεῖ· οὐ ⸂συμφέρον μέν⸃, ἐλεύσομαι ⸀δὲ εἰς ὀπτασίας καὶ ἀποκαλύψεις κυρίου.
2Jeg kjenner et menneske i Kristus som for fjorten år siden – om det var i kroppen vet jeg ikke, eller utenfor kroppen vet jeg ikke, Gud vet det – ble rykket opp til den tredje himmel.
οἶδα ἄνθρωπον ἐν Χριστῷ πρὸ ἐτῶν δεκατεσσάρων— εἴτε ἐν σώματι οὐκ οἶδα, εἴτε ἐκτὸς τοῦ σώματος οὐκ οἶδα, ὁ θεὸς οἶδεν— ἁρπαγέντα τὸν τοιοῦτον ἕως τρίτου οὐρανοῦ.
3Og jeg vet at dette mennesket – om det var i kroppen eller uten kroppen vet jeg ikke, Gud vet det –
καὶ οἶδα τὸν τοιοῦτον ἄνθρωπον— εἴτε ἐν σώματι εἴτε ⸀χωρὶς τοῦ σώματος οὐκ οἶδα, ὁ θεὸς οἶδεν—
4ble rykket inn i paradis og hørte ord som ikke kan uttrykkes, og som et menneske ikke har lov til å uttale.
ὅτι ἡρπάγη εἰς τὸν παράδεισον καὶ ἤκουσεν ἄρρητα ῥήματα ἃ οὐκ ἐξὸν ἀνθρώπῳ λαλῆσαι.
5Av dette mennesket vil jeg skryte, men av meg selv vil jeg ikke skryte, bortsett fra mine svakheter.
ὑπὲρ τοῦ τοιούτου καυχήσομαι, ὑπὲρ δὲ ἐμαυτοῦ οὐ καυχήσομαι εἰ μὴ ἐν ταῖς ⸀ἀσθενείαις.
6For om jeg ville skryte, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg holder tilbake, for at ingen skal tenke høyere om meg enn det de ser hos meg eller hører fra meg.
ἐὰν γὰρ θελήσω καυχήσασθαι, οὐκ ἔσομαι ἄφρων, ἀλήθειαν γὰρ ἐρῶ· φείδομαι δέ, μή τις εἰς ἐμὲ λογίσηται ὑπὲρ ὃ βλέπει με ἢ ἀκούει ⸀τι ἐξ ἐμοῦ,
7Og for at jeg ikke skulle bli hovmodig på grunn av de overveldende åpenbaringene, ble det gitt meg en torn i kroppen, en Satans engel, for å slå meg, så jeg ikke skulle bli hovmodig.
καὶ τῇ ὑπερβολῇ τῶν ἀποκαλύψεων. ⸀διὸ ἵνα μὴ ὑπεραίρωμαι, ἐδόθη μοι σκόλοψ τῇ σαρκί, ἄγγελος ⸀Σατανᾶ, ἵνα με κολαφίζῃ, ⸂ἵνα μὴ ὑπεραίρωμαι⸃.
8Om dette ba jeg Herren tre ganger at den måtte vike fra meg.
ὑπὲρ τούτου τρὶς τὸν κύριον παρεκάλεσα ἵνα ἀποστῇ ἀπʼ ἐμοῦ·
9Men han sa til meg: «Min nåde er nok for deg, for kraften blir fullendt i svakhet.» Derfor vil jeg heller med glede skryte av mine svakheter, for at Kristi kraft kan bo over meg.
καὶ εἴρηκέν μοι· Ἀρκεῖ σοι ἡ χάρις μου· ἡ γὰρ ⸀δύναμις ἐν ἀσθενείᾳ ⸀τελεῖται. ἥδιστα οὖν μᾶλλον καυχήσομαι ἐν ταῖς ἀσθενείαις ⸀μου, ἵνα ἐπισκηνώσῃ ἐπʼ ἐμὲ ἡ δύναμις τοῦ Χριστοῦ.
10Derfor er jeg tilfreds med svakheter, med krenkelser, med nød, med forfølgelser og trengsler for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
διὸ εὐδοκῶ ἐν ἀσθενείαις, ἐν ὕβρεσιν, ἐν ἀνάγκαις, ἐν διωγμοῖς ⸀καὶ στενοχωρίαις, ὑπὲρ Χριστοῦ· ὅταν γὰρ ἀσθενῶ, τότε δυνατός εἰμι.