HøysangenKapittel 1

Høgsongen, av Salomo.
שִׁ֥יר הַשִּׁירִ֖ים אֲשֶׁ֥ר לִשְׁלֹמֹֽה׃ ‬
Gjev han ville kyssa meg med kyssar frå munnen sin! For kjærleiken din er betre enn vin.
יִשָּׁקֵ֙נִי֙ מִנְּשִׁיק֣וֹת פִּ֔יהוּ כִּֽי־טוֹבִ֥ים דֹּדֶ֖יךָ מִיָּֽיִן׃ ‬
Oljene dine duftar så godt, namnet ditt er som utheld olje. Difor elskar dei unge kvinnene deg.
לְרֵ֙יחַ֙ שְׁמָנֶ֣יךָ טוֹבִ֔ים שֶׁ֖מֶן תּוּרַ֣ק שְׁמֶ֑ךָ עַל־כֵּ֖ן עֲלָמ֥וֹת אֲהֵבֽוּךָ׃ ‬
Drag meg med deg, lat oss springa! Kongen har ført meg inn i kammera sine. Vi vil jubla og gleda oss i deg, vi vil prisa kjærleiken din høgare enn vin. Med rette elskar dei deg.
מָשְׁכֵ֖נִי אַחֲרֶ֣יךָ נָּר֑וּצָה הֱבִיאַ֨נִי הַמֶּ֜לֶךְ חֲדָרָ֗יו נָגִ֤ילָה וְנִשְׂמְחָה֙ בָּ֔ךְ נַזְכִּ֤ירָה דֹדֶ֙יךָ֙ מִיַּ֔יִן מֵישָׁרִ֖ים אֲהֵבֽוּךָ׃ ס ‬
Eg er mørk, men vakker, de døtrer av Jerusalem, som telta i Kedar, som tjelddukane til Salomo.
שְׁחוֹרָ֤ה אֲנִי֙ וְֽנָאוָ֔ה בְּנ֖וֹת יְרוּשָׁלָ֑͏ִם כְּאָהֳלֵ֣י קֵדָ֔ר כִּירִיע֖וֹת שְׁלֹמֹֽה׃ ‬
Sjå ikkje på meg fordi eg er så mørk, for sola har brent meg. Brørne mine vart sinte på meg og sette meg til å vakta vinmarkene. Mi eiga vinmark har eg ikkje vakta.
אַל־תִּרְא֙וּנִי֙ שֶׁאֲנִ֣י שְׁחַרְחֹ֔רֶת שֶׁשֱּׁזָפַ֖תְנִי הַשָּׁ֑מֶשׁ בְּנֵ֧י אִמִּ֣י נִֽחֲרוּ־בִ֗י שָׂמֻ֙נִי֙ נֹטֵרָ֣ה אֶת־הַכְּרָמִ֔ים כַּרְמִ֥י שֶׁלִּ֖י לֹ֥א נָטָֽרְתִּי׃ ‬
Sei meg, du som sjela mi elskar: Kvar gjeter du flokken din? Kvar lèt du han kvila midt på dagen? Kvifor skal eg vera som ei tilsløra kvinne ved hjordane til kameratane dine?
הַגִּ֣ידָה לִּ֗י שֶׁ֤אָהֲבָה֙ נַפְשִׁ֔י אֵיכָ֣ה תִרְעֶ֔ה אֵיכָ֖ה תַּרְבִּ֣יץ בַּֽצָּהֳרָ֑יִם שַׁלָּמָ֤ה אֶֽהְיֶה֙ כְּעֹ֣טְיָ֔ה עַ֖ל עֶדְרֵ֥י חֲבֵרֶֽיךָ׃ ‬
Veit du det ikkje, du vakraste mellom kvinner, så gå ut og følg spora etter sauene, og gjet killinga dine ved hyttene til gjetarane.
אִם־לֹ֤א תֵדְעִי֙ לָ֔ךְ הַיָּפָ֖ה בַּנָּשִׁ֑ים צְֽאִי־לָ֞ךְ בְּעִקְבֵ֣י הַצֹּ֗אן וּרְעִי֙ אֶת־גְּדִיֹּתַ֔יִךְ עַ֖ל מִשְׁכְּנ֥וֹת הָרֹעִֽים׃ ס ‬
Med ei merr framfor vognene til farao liknar eg deg, min kjære.
לְסֻסָתִי֙ בְּרִכְבֵ֣י פַרְעֹ֔ה דִּמִּיתִ֖יךְ רַעְיָתִֽי׃ ‬
Vakre er kinna dine med radene av smykke, halsen din med perlesnorene.
נָאו֤וּ לְחָיַ֙יִךְ֙ בַּתֹּרִ֔ים צַוָּארֵ֖ךְ בַּחֲרוּזִֽים׃ ‬
Gullsmykke med rader vil vi laga til deg, med sølvprikkar på.
תּוֹרֵ֤י זָהָב֙ נַעֲשֶׂה־לָּ֔ךְ עִ֖ם נְקֻדּ֥וֹת הַכָּֽסֶף׃ ‬
Medan kongen ligg til bords, sender narden min ut angen sin.
עַד־שֶׁ֤הַמֶּ֙לֶךְ֙ בִּמְסִבּ֔וֹ נִרְדִּ֖י נָתַ֥ן רֵיחֽוֹ׃ ‬
Min kjære er for meg som ein myrrapose som kviler mellom brysta mine.
צְר֨וֹר הַמֹּ֤ר ׀ דּוֹדִי֙ לִ֔י בֵּ֥ין שָׁדַ֖י יָלִֽין׃ ‬
Min kjære er for meg som ein hennablomklase i vinmarkene i En-Gedi.
אֶשְׁכֹּ֨ל הַכֹּ֤פֶר ׀ דּוֹדִי֙ לִ֔י בְּכַרְמֵ֖י עֵ֥ין גֶּֽדִי׃ ס ‬
Sjå, du er vakker, min kjære, sjå, du er vakker! Auga dine er som duer.
הִנָּ֤ךְ יָפָה֙ רַעְיָתִ֔י הִנָּ֥ךְ יָפָ֖ה עֵינַ֥יִךְ יוֹנִֽים׃ ‬
Sjå, du er vakker, min elska, ja, så ljuvleg! Leiet vårt er grønt og frodig.
הִנְּךָ֨ יָפֶ֤ה דוֹדִי֙ אַ֣ף נָעִ֔ים אַף־עַרְשֵׂ֖נוּ רַעֲנָנָֽה׃ ‬
Bjelkane i huset vårt er sedertre, panelverket vårt er sypress.
קֹר֤וֹת בָּתֵּ֙ינוּ֙ אֲרָזִ֔ים *רחיטנו **רַהִיטֵ֖נוּ בְּרוֹתִֽים׃ ‬