FLOGVIT
.bible

JeremiaKapittel 12

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Du er rettferdig, Herre, når eg fører sak med deg. Likevel vil eg tala med deg om det som er rett: Kvifor går det dei gudlause vel? Kvifor har alle dei trulause det godt?
Du er rettferdig, Herre, når jeg fører min sak for deg. Likevel vil jeg tale med deg om rettferdighet: Hvorfor har de ugudelige fremgang? Hvorfor lever alle de troløse i trygghet?
Du har planta dei, og dei har slått rot. Dei veks og ber frukt. Du er nær i munnen deira, men langt borte frå hjarta deira.
Du har plantet dem, og de har slått rot. De vokser og bærer frukt. Du er nær i deres munn, men langt fra deres hjerte.
Men du, Herre, du kjenner meg. Du ser meg og prøver hjarta mitt hos deg. Rykk dei bort som sauer til slakting, og set dei av til drapsdagen!
Men du, Herre, kjenner meg. Du ser meg og prøver mitt hjerte overfor deg. Dra dem ut som sauer til slakting, og vi dem ut til slaktedagen.
Kor lenge skal landet sørgja og graset på alle markene visna? På grunn av vondskapen til dei som bur der, går både fe og fuglar til grunne, fordi dei seier: «Han ser ikkje enden vår.»
Hvor lenge skal landet sørge og gresset på alle markene visne? På grunn av ondskapen til dem som bor der, rives dyr og fugler bort, for de sier: «Han ser ikke hvordan det går oss til slutt.»
Når du spring med fotfolk og dei trøyttar deg ut, korleis kan du då tevla med hestar? I eit fredeleg land kjenner du deg trygg, men kva vil du gjera i tjukkningane ved Jordan?
Hvis du har løpt med fotfolk og de har slitt deg ut, hvordan vil du da kappes med hester? Og i et fredelig land stoler du på din trygghet, men hva vil du gjøre i Jordans villmark?
For jamvel brørne dine og huset til far din, òg dei har svike deg. Òg dei ropar etter deg av full hals. Stol ikkje på dei, sjølv om dei talar venlege ord til deg.
For selv dine brødre og din fars hus – også de har sviktet deg, også de roper høyt etter deg. Stol ikke på dem, selv om de taler vennlig til deg.
Eg har forlate huset mitt, eg har forkasta arven min. Eg har gjeve den eg elskar, i hendene på fiendane hennar.
Jeg har forlatt mitt hus, jeg har forkastet min arv. Jeg har gitt min sjels elskede i hennes fienders hånd.
Arven min har vorte som ei løve i skogen mot meg. Ho lyfter røysta si mot meg, difor hatar eg henne.
Min arv er blitt som en løve i skogen for meg. Den har hevet sin røst mot meg, derfor hater jeg den.
Er arven min ein spraglete rovfugl for meg? Rovfuglar kringsett henne frå alle kantar. Kom og samla alle villdyra, før dei hit til å eta!
Er min arv blitt som en spraglet rovfugl for meg? Rovfugler omringer den. Gå og samle alle markens dyr, bring dem hit for å ete!
Mange gjetarar har øydelagt vingarden min, dei har trakka ned jordstykket mitt. Dei har gjort det vakre jordstykket mitt til ei aude øydemark.
Mange gjetere har ødelagt min vingård, de har tråkket ned min åkerlapp. De har gjort min dyrebare åker til en øde ørken.
Dei har gjort det til øydemark, det sørgjer for meg i si audeleggjing. Heile landet ligg øyde, for ingen tek det til hjarta.
De har lagt den øde, den sørger over meg i sin ødeleggelse. Hele landet er lagt øde, for ingen tar det til hjerte.
Over alle dei berre haugane i øydemarka kjem herjarmenn, for Herren har eit sverd som fortærer frå den eine enden av landet til den andre. Ingen skapning har fred.
Over alle øde høyder i ørkenen kommer ødeleggere, for Herrens sverd fortærer fra den ene enden av landet til den andre. Det er ingen fred for noe kjød.
Dei sådde kveite, men haustar tornebuskar. Dei har slite seg ut utan vinning. Skjemmast over avlinga dykkar på grunn av Herrens brennande vreide.
De sådde hvete, men høstet torner. De er utslitte uten å ha oppnådd noe. Dere skal skamme dere over deres avling på grunn av Herrens brennende vrede.
Så seier Herren om alle mine vonde grannar som rører ved arven eg gav folket mitt Israel: Sjå, eg rykker dei opp frå landet deira, og Judas hus vil eg rykka ut or deira midte.
Så sier Herren om alle mine onde naboer som rører ved den arven jeg har gitt mitt folk Israel: Se, jeg skal rykke dem opp fra deres land, og Judas hus skal jeg rykke ut fra deres midte.
Men etter at eg har rykt dei opp, vil eg igjen visa dei miskunn. Eg vil føra dei attende, kvar til sin arv og kvar til sitt land.
Men etter at jeg har rykket dem opp, skal jeg igjen forbarme meg over dem og føre dem tilbake, hver til sin arv og hver til sitt land.
Og om dei lærer seg vegane til folket mitt og sver ved mitt namn: «Så sant Herren lever» – slik dei lærte folket mitt å sverja ved Baal – då skal dei byggjast opp midt i folket mitt.
Og hvis de virkelig lærer mitt folks veier, så de sverger ved mitt navn: «Så sant Herren lever» – slik de lærte mitt folk å sverge ved Ba'al – da skal de bli bygget opp midt iblant mitt folk.
Men om dei ikkje vil høyra, då vil eg rykka opp det folket, rykka det opp og tyna det, seier Herren.
Men hvis de ikke vil høre, da skal jeg rykke opp det folket, rykke det opp og ødelegge det, sier Herren.
←→