FLOGVIT
.bible

JeremiaKapittel 42

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Då kom alle hærførarane fram, og Johanan, son til Kareah, og Jezanja, son til Hosaja, og alt folket, frå den minste til den største.
Da kom alle hærførerne fram, sammen med Johanan, sønn av Kareach, og Jasanja, sønn av Hosjaja, og hele folket, fra den minste til den største.
Dei sa til profeten Jeremia: «Lat bøna vår koma fram for deg, og bed for oss til Herren din Gud, for heile denne resten. For vi er berre nokre få att av mange, slik augene dine ser oss.
De sa til profeten Jeremia: «La vår bønn komme fram for deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne resten. For vi er bare få igjen av mange, slik du selv kan se.»
Lat Herren din Gud visa oss kva veg vi skal gå, og kva vi skal gjera.»
Måtte Herren din Gud vise oss veien vi skal gå, og hva vi skal gjøre.»
Profeten Jeremia sa til dei: «Eg har høyrt dykk. Sjå, eg vil be til Herren dykkar Gud slik de ber om. Og alt det Herren svarar dykk, skal eg fortelja dykk. Eg skal ikkje halda noko tilbake for dykk.»
Profeten Jeremia sa til dem: «Jeg har hørt dere. Se, jeg vil be til Herren deres Gud slik dere ber om. Alt det Herren svarer dere, skal jeg fortelle dere. Jeg skal ikke holde noe tilbake fra dere.»
Då sa dei til Jeremia: «Lat Herren vera eit sant og trufast vitne mot oss om vi ikkje gjer etter kvart ord som Herren din Gud sender deg til oss med.
Da sa de til Jeremia: «Måtte Herren være et sant og trofast vitne mot oss hvis vi ikke handler i samsvar med alt det Herren din Gud sender deg til oss med.
Anten det er godt eller vondt, vil vi lyda røysta til Herren vår Gud, som vi sender deg til, så det kan gå oss vel når vi lyder røysta til Herren vår Gud.»
Enten det er godt eller vondt, vil vi adlyde Herren vår Guds røst, han som vi sender deg til, slik at det kan gå oss godt når vi adlyder Herren vår Guds røst.»
Etter ti dagar kom Herrens ord til Jeremia.
Etter ti dager kom Herrens ord til Jeremia.
Han kalla på Johanan, son til Kareah, og alle hærførarane som var med han, og alt folket, frå den minste til den største.
Han kalte sammen Johanan, sønn av Kareach, alle hærførerne som var med ham, og hele folket, fra den minste til den største.
Han sa til dei: «Så seier Herren, Israels Gud, som de sende meg til for å leggja bøna dykkar fram for han:
Han sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud, som dere sendte meg til for å legge deres bønn fram for ham:
Om de blir buande i dette landet, skal eg byggja dykk opp og ikkje riva ned, planta dykk og ikkje rykkja opp. For eg angrar på det vonde eg har gjort mot dykk.
Hvis dere blir boende i dette landet, skal jeg bygge dere opp og ikke rive ned. Jeg skal plante dere og ikke rykke opp. For jeg angrer det onde jeg har gjort mot dere.
Ver ikkje redde for kongen i Babel, som de fryktar. Ver ikkje redde for han, seier Herren, for eg er med dykk og vil frelsa dykk og berga dykk frå hans hand.
Frykt ikke for Babylons konge, som dere er redde for. Frykt ikke for ham, sier Herren, for jeg er med dere for å frelse dere og redde dere fra hans hånd.
Eg vil visa dykk miskunn, så han får medkjensle med dykk og lèt dykk venda attende til landet dykkar.
Jeg vil vise dere barmhjertighet, og han skal forbarme seg over dere og la dere vende tilbake til deres eget land.
Men om de seier: 'Vi vil ikkje bli buande i dette landet', og ikkje lyder røysta til Herren dykkar Gud,
Men hvis dere sier: 'Vi vil ikke bli i dette landet,' og ikke adlyder Herren deres Guds røst,
og seier: 'Nei, vi vil dra til Egypt, der vi ikkje skal sjå krig eller høyra lyden av horn eller svelta etter brød, og der vil vi bu' –
og sier: 'Nei, vi vil dra til Egypt, der vi slipper å se krig og høre lyden av horn, og der vi ikke skal sulte etter brød. Der vil vi bo' –
så høyr no Herrens ord, de som er att av Juda! Så seier Herren over hærskarane, Israels Gud: Om de verkeleg set andletet dykkar mot å dra til Egypt og går dit for å bu,
hør da Herrens ord, dere som er igjen av Juda! Så sier Herren Sebaot, Israels Gud: Hvis dere virkelig bestemmer dere for å dra til Egypt og bosette dere der,
då skal sverdet som de fryktar, nå dykk att der i Egypt. Og svolten som de er redde for, skal følgja dykk til Egypt, og der skal de døy.
da skal sverdet dere frykter, innhente dere der i Egypt. Og hungersnøden dere er redde for, skal følge etter dere til Egypt. Der skal dere dø.
Alle dei som set andletet sitt mot å dra til Egypt for å bu der, skal døy av sverd, svolt og pest. Ingen av dei skal overleva eller sleppa unna det vonde eg lèt koma over dei.
Alle som bestemmer seg for å dra til Egypt og bosette seg der, skal dø ved sverd, hungersnød og pest. Ingen av dem skal overleve eller unnslippe det onde jeg bringer over dem.
For så seier Herren over hærskarane, Israels Gud: Liksom min vreide og harme vart aust ut over dei som budde i Jerusalem, slik skal min harme ausast ut over dykk når de kjem til Egypt. De skal bli til ein eid og ei øydelegging, til ei forbanning og til spott, og de skal aldri meir sjå denne staden.
For så sier Herren Sebaot, Israels Gud: Slik min vrede og harme ble utøst over Jerusalems innbyggere, slik skal min harme utøses over dere når dere kommer til Egypt. Dere skal bli til en forbannelse, til forferdelse, til en spott og til vanære, og dere skal aldri mer se dette stedet.
Herren har tala til dykk, de som er att av Juda: Dra ikkje til Egypt! De skal vita for visst at eg har åtvara dykk i dag.
Herren har talt til dere, dere som er igjen av Juda: Dra ikke til Egypt! Vit for visst at jeg har advart dere i dag.
For de har ført dykk sjølve vill. De sende meg til Herren dykkar Gud og sa: 'Bed for oss til Herren vår Gud, og alt det Herren vår Gud seier, skal du fortelja oss, så skal vi gjera det.'
Dere har ført dere selv vill, for det var dere som sendte meg til Herren deres Gud og sa: 'Be for oss til Herren vår Gud. Fortell oss alt det Herren vår Gud sier, så skal vi gjøre det.'
Eg har fortalt dykk det i dag, men de har ikkje lyda røysta til Herren dykkar Gud i alt det han har sendt meg til dykk med.
Jeg har fortalt dere det i dag, men dere har ikke adlydt Herren deres Guds røst i noe av det han har sendt meg til dere med.
Så skal de no vita for visst at de skal døy av sverd, svolt og pest på den staden de ønskjer å dra til for å bu.»
Vit derfor for visst at dere skal dø ved sverd, hungersnød og pest på det stedet dere ønsker å dra til og bosette dere.»
←→