FLOGVIT
.bible

JeremiaKapittel 46

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Herrens ord som kom til profeten Jeremia om folkeslaga.
Herrens ord som kom til profeten Jeremia om folkeslagene.
Om Egypt, om hæren til farao Neko, kongen av Egypt, som stod ved elva Eufrat, ved Karkemisj, og som Nebukadnesar, kongen av Babel, slo i det fjerde året til Jojakim, son til Josjia, kongen av Juda:
Om Egypt, om hæren til farao Neko, kongen av Egypt, som sto ved elven Eufrat, ved Karkemisj, den som Nebukadnesar, kongen av Babel, slo i det fjerde året til Jojakim, sønn av Josjia, Judas konge:
Gjer skjold og langskjold klare, og rykk fram til strid!
Gjør klar småskjold og storskjold, og ryk fram til kamp!
Sal på hestane og stig opp, de ryttarar! Still opp med hjelmane på! Gjer spyda blanke, ta på brynjene!
Sett seletøy på hestene, og stig opp, dere ryttere! Still opp med hjelmer, puss spydene, ta på brynjene!
Kvifor ser eg dei redde, på flukt attende? Krigsmennene deira er knuste, dei flyktar i hast og snur seg ikkje. Redsle rundt omkring! seier Herren.
Hvorfor ser jeg dem slått av redsel, på flukt tilbake? Deres krigere er knust, de flykter i hast og ser seg ikke tilbake. Redsel fra alle kanter! sier Herren.
Den raske kjem ikkje unna, og den sterke slepp ikkje fri. I nord, ved elva Eufrat, snublar dei og fell.
Den raske slipper ikke unna, og helten kan ikke flykte. I nord, ved bredden av Eufrat, snubler de og faller.
Kven er dette som stig opp som Nilen, som elvar med brusande vatn?
Hvem er dette som stiger opp som Nilen, som elver med brusende vann?
Egypt stig opp som Nilen, som elvar med brusande vatn. Han seier: Eg vil stiga opp og dekkja landet, eg vil øydeleggja byar og dei som bur der.
Egypt stiger opp som Nilen, som elver med brusende vann. Han sier: Jeg vil stige opp og dekke landet, jeg vil ødelegge byen og dem som bor i den.
Rykk fram, de hestar! Far vilt av stad, de vogner! Lat krigsmennene dra ut, Kusj og Put som ber skjold, og lydiarane som spenner bogen.
Ryk fram, dere hester! Kjør vilt, dere vogner! La krigerne dra ut, Kusj og Put som bærer skjold, og lyderne som spenner bue.
Den dagen høyrer Herren, Allhærs Gud, til – ein hemnedag då han tek hemn over fiendane sine. Sverdet skal eta og mettast og drikkast utørst av blodet deira. For Herren, Allhærs Gud, held slakteoffer i landet i nord, ved elva Eufrat.
Men den dagen tilhører Herren, Herren Sebaot – en hevnens dag da han tar hevn over sine fiender. Sverdet skal fortære og bli mettet, det skal drikke seg utørst av deres blod. For Herren, Herren Sebaot, holder slaktoffer i landet i nord, ved elven Eufrat.
Gå opp til Gilead og hent balsam, du jomfru, Egypts dotter! Til fånyttes brukar du så mange lækjemiddel, det finst inga lækjing for deg.
Dra opp til Gilead og hent balsam, du jomfru, Egypts datter! Forgjeves bruker du mange legemidler, det finnes ingen legedom for deg.
Folkeslaga høyrer om skamma di, skrika dine fyller landet. For krigar snublar over krigar, begge fell saman.
Folkeslagene hører om din skam, ditt skrik fyller jorden. For kriger snubler over kriger, begge faller sammen.
Ordet som Herren tala til profeten Jeremia om at Nebukadnesar, kongen av Babel, skulle koma og slå landet Egypt:
Ordet som Herren talte til profeten Jeremia om at Nebukadnesar, kongen av Babel, skulle komme og slå landet Egypt:
Forkynn det i Egypt, gjer det kjent i Migdol, gjer det kjent i Memfis og Tahpanhes! Sei: Still deg opp og gjer deg klar, for sverdet et opp alt rundt deg.
Forkynn det i Egypt, la det høres i Migdol, la det høres i Memfis og Tahpanhes! Si: Still deg opp og gjør deg klar, for sverdet fortærer rundt deg.
Kvifor er oksen din feia bort? Han heldt ikkje stand, for Herren støytte han ned.
Hvorfor er din mektige feiet bort? Han sto ikke, for Herren støtte ham ned.
Han fekk mange til å snubla, ja, dei fall over kvarandre og sa: Opp! Lat oss venda attende til folket vårt og til fødelandet vårt, bort frå det øydeleggjande sverdet!
Han fikk mange til å snuble, de falt over hverandre og sa: Kom, la oss vende tilbake til vårt folk, til vårt fødeland, bort fra det herjende sverdet!
Der ropar dei: Farao, kongen av Egypt, er berre bråk – han let den rette tida gå frå seg!
De ga ham navnet: «Farao, kongen av Egypt – bråk som lot timen gå forbi!»
Så sant eg lever, seier Kongen, Herren, Allhærs Gud, er namnet hans: Som Tabor mellom fjella og som Karmel ved havet skal han koma.
Så sant jeg lever, sier Kongen, Herren Sebaot er hans navn: Som Tabor blant fjellene, som Karmel ved havet, slik skal han komme.
Pakk saman det du treng i fangenskap, du som bur der, Egypts dotter! For Memfis skal bli til øydemark, brent ned og utan folk.
Pakk dine ting for landflyktighet, du som bor der, Egypts datter! For Memfis skal bli til ødemark, det skal brennes ned så ingen bor der.
Egypt er ei vakker kvige, men ein klegg frå nord kjem, ja, han kjem!
Egypt er en nydelig kvige, men en flue fra nord kommer, den kommer!
Også leigesoldatane hennar midt i landet er som gjøkalvar. Dei òg snur seg og flyktar saman, dei held ikkje stand. For ulukkedagen deira kjem over dei, tida då dei skal straffast.
Også leiesoldatene i hennes midte er som gjøkalver. Men også de snudde seg og flyktet sammen, de sto ikke. For ulykkens dag er kommet over dem, tiden da de blir straffet.
Lyden hennar er som ein orm som glid bort, for dei kjem med ein hær og går mot henne med økser, som dei som høgg ved.
Hennes røst er som en slange som glir bort, for de kommer med styrke. Med økser kommer de mot henne, som tømmerhoggere.
Dei høgg ned skogen hennar, seier Herren, for han er ugjennomtrengjeleg. Dei er fleire enn grashopper, dei er utan tal.
De hugger ned hennes skog, sier Herren, for den er ugjennomtrengelig. De er flere enn gresshopper, de er uten tall.
Egypts dotter blir til skamme, ho blir gjeven i hendene på folket frå nord.
Egypts datter er gjort til skamme, hun er overgitt i hendene på folket fra nord.
Herren, Allhærs Gud, Israels Gud, seier: Sjå, eg straffar Amon frå No, og farao og Egypt og gudane og kongane hennar, ja, farao og alle som set si lit til han.
Herren Sebaot, Israels Gud, sier: Se, jeg straffer Amon fra No og farao og Egypt og dens guder og dens konger – farao og alle som stoler på ham.
Eg gjev dei i hendene på dei som står dei etter livet, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babel, og tenarane hans. Men etterpå skal landet att bli busett som i gamle dagar, seier Herren.
Jeg overgir dem i hendene på dem som står dem etter livet, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babel, og i hendene på hans tjenere. Men deretter skal det igjen bli bebodd som i fordums dager, sier Herren.
Men du, min tenar Jakob, ver ikkje redd! Mist ikkje motet, Israel! For sjå, eg frelser deg frå det fjerne og ætta di frå landet der dei er i fangenskap. Jakob skal venda attende og ha ro og vera trygg, og ingen skal skremma han.
Men du, frykt ikke, min tjener Jakob, vær ikke redd, Israel! For se, jeg frelser deg fra det fjerne og din ætt fra deres fangenskap. Jakob skal vende tilbake og ha ro og være trygg, og ingen skal skremme ham.
Du, min tenar Jakob, ver ikkje redd, seier Herren, for eg er med deg. Eg skal gjera ende på alle dei folkeslaga eg har drive deg bort til, men deg vil eg ikkje gjera ende på. Eg vil tukta deg med rettferd, men frikjenna deg heilt, det gjer eg ikkje.
Du, frykt ikke, min tjener Jakob, sier Herren, for jeg er med deg. Jeg vil gjøre ende på alle folkeslagene dit jeg har drevet deg, men deg vil jeg ikke gjøre ende på. Jeg vil tukte deg med måte, men jeg vil ikke la deg være ustraffet.
←→