FLOGVIT
.bible

JeremiaKapittel 8

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
På den tida, seier Herren, skal dei ta ut beina til kongane i Juda, beina til leiarane, beina til prestane, beina til profetane og beina til dei som budde i Jerusalem, frå gravene deira.
På den tiden, sier Herren, skal de hente ut knoklene til Judas konger, knoklene til dets stormenn, knoklene til prestene, knoklene til profetene og knoklene til Jerusalems innbyggere fra gravene deres.
Dei skal breie dei ut for sola og månen og heile himmelens hær, som dei elska og tente, som dei følgde, søkte og tilbad. Dei skal ikkje samlast inn eller gravleggjast, men vere som gjødsel på marka.
De skal spre dem ut for solen og månen og hele himmelens hær, som de elsket og tjente, som de fulgte, søkte råd hos og tilba. De skal ikke samles inn eller begraves, men bli som gjødsel på marken.
Døden skal bli føretrekt framfor livet for alle som er att av denne vonde ætta, alle dei som er att på alle stadene dit eg har drive dei, seier Herren over hærskarane.
Døden skal foretrekkes fremfor livet av alle som er igjen av denne onde slekten, overalt hvor jeg har drevet dem bort, sier Herren, hærskarenes Gud.
Du skal seie til dei: Så seier Herren: Fell ein og reiser seg ikkje att? Vender ein om, og kjem ikkje tilbake?
Du skal si til dem: Så sier Herren: Faller man og reiser seg ikke opp igjen? Vender man seg bort uten å vende tilbake?
Kvifor har dette folket, Jerusalem, vendt seg bort i varig fråfall? Dei held fast ved svik og nektar å vende om.
Hvorfor har dette folket, Jerusalem, vendt seg bort i evig frafall? De holder fast ved bedrag og nekter å vende om.
Eg har lytta og høyrt, men dei talar ikkje rett. Ingen angrar det vonde han har gjort og seier: Kva har eg gjort? Alle sving av stad i sitt eige laup, lik ein hest som stormar fram i striden.
Jeg har lyttet og hørt, men de taler ikke rett. Ingen angrer sin ondskap og sier: 'Hva har jeg gjort?' Alle følger sitt eget løp, som en hest som stormer frem i kamp.
Sjølv storken under himmelen kjenner sine tider, og turteldue, svale og trane held tidene då dei skal kome. Men mitt folk kjenner ikkje Herrens rett.
Selv storken under himmelen kjenner sine tider, og turtelduen, svalen og tranen holder tiden for sin ankomst. Men mitt folk kjenner ikke Herrens rett.
Korleis kan de seie: Vi er vise, og Herrens lov er hos oss? Sjå, løgnpennen til dei skriftlærde har gjort henne til løgn.
Hvordan kan dere si: 'Vi er vise, og Herrens lov er hos oss'? Sannelig, se, skrivernes løgnpenn har gjort den til løgn.
Dei vise skal bli til skamme, dei skal bli forfærda og fanga. Sjå, dei har forkasta Herrens ord, så kva visdom har dei?
De vise blir til skamme, de er forferdet og fanget. Se, de har forkastet Herrens ord – hva slags visdom har de da?
Difor vil eg gje konene deira til andre og markene deira til dei som tek dei. For frå den minste til den største er alle ute etter vinning. Frå profet til prest fer alle med løgn.
Derfor vil jeg gi deres hustruer til andre og deres marker til nye eiere. For fra den minste til den største søker alle urettmessig vinning. Fra profet til prest handler alle med løgn.
Dei lækjer skaden til folket mitt lettvint og seier: Fred, fred! Men det er ingen fred.
De leger mitt folks skade på lettvint vis og sier: 'Fred, fred!' Men det er ingen fred.
Dei skulle skjemmast fordi dei har gjort avskyelege ting. Men dei skjemmest ikkje i det heile og veit ikkje kva skam er. Difor skal dei falle blant dei som fell. Når straffa kjem over dei, skal dei snuble, seier Herren.
De burde skamme seg over de avskyelige ting de har gjort. Men de skammer seg ikke i det hele tatt, de vet ikke hva skam er. Derfor skal de falle blant dem som faller. Når jeg straffer dem, skal de snuble, sier Herren.
Eg vil sanke dei inn, seier Herren. Det er ingen druer på vintreet og ingen fiken på fikentreet. Blada er visna, og det eg gav dei, skal takast frå dei.
Jeg vil gjøre ende på dem, sier Herren. Det er ingen druer på vintreet, ingen fiken på fikentreet, og bladene visner. Det jeg ga dem, skal tas fra dem.
Kvifor sit vi her? Samle dykk, lat oss gå inn i dei befesta byane og gå til grunne der! For Herren vår Gud lèt oss gå til grunne og gjev oss giftig vatn å drikke, fordi vi har synda mot Herren.
Hvorfor sitter vi her? Samle dere! La oss flykte til de befestede byene og gå til grunne der! For Herren vår Gud har dømt oss til undergang og gitt oss giftig vann å drikke, fordi vi har syndet mot Herren.
Vi venta på fred, men det kom ikkje noko godt, på ei tid med lækjing, men sjå, det kom redsle.
Vi håpet på fred, men intet godt kom. Vi ventet en tid med legedom, men se, det kom redsel!
Frå Dan høyrest fnysingane frå hestane hans. Ved lyden av vrinsking frå hingstane hans skjelv heile landet. Dei kjem og et opp landet og alt som er i det, byen og dei som bur der.
Fra Dan høres fnysingene fra hans hester. Ved lyden av vrinsk fra hans hingster skjelver hele landet. De kommer og fortærer landet og alt som fyller det, byen og alle som bor i den.
Sjå, eg sender giftormar mot dykk, ormar som ikkje let seg mane, og dei skal bite dykk, seier Herren.
For se, jeg sender giftslanger blant dere, slanger som ikke kan temmes med besvergelse, og de skal bite dere, sier Herren.
Mi trøyst i sorga er borte, hjartet mitt er sjukt i meg.
Å, min utrøstelige sorg! Mitt hjerte er sykt i meg.
Høyr, naudropet frå folket mitt lyder frå eit land langt borte: Er ikkje Herren i Sion? Er ikkje kongen hennar der? Kvifor har dei gjort meg harm med gudebilete, med framande, verdlause gudar?
Hør, mitt folks datter roper fra et land langt borte: 'Er ikke Herren i Sion? Er ikke hennes konge der?' – Hvorfor har de krenket meg med sine utskårne bilder, med fremmede avguder?
Skurdonnen er over, sommaren er slutt, men vi er ikkje frelste.
Høsten er forbi, sommeren er slutt, og vi er ikke frelst.
Over knusinga av folket mitt er eg knust. Eg sørgjer, og forferding har gripe meg.
Over mitt folks datters sammenbrudd er jeg sønderknust. Jeg sørger, forferdelse har grepet meg.
Finst det ikkje balsam i Gilead? Finst det ikkje lækjar der? Kvifor har ikkje folket mitt fått lækjedom?
Finnes det ingen balsam i Gilead? Er det ingen lege der? Hvorfor har da ikke mitt folks datter fått legedom?
Gjev at hovudet mitt var vatn og auget mitt ei tårekjelde! Då ville eg gråte dag og natt over dei drepne av folket mitt.
Gid mitt hode var vann og mitt øye en tårekilde! Da ville jeg gråte dag og natt over de drepte blant mitt folks datter.
←→