FLOGVIT
.bible

JesajaKapittel 64

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Som når eld får kvist til å brenna, som når eld får vatn til å koka, kom for å gjera namnet ditt kjent for fiendane dine, så folkeslag skal skjelva for andletet ditt.
Som når ild tenner kvister, som når ild får vann til å koke – slik gjør du ditt navn kjent for dine fiender, så folkeslagene skjelver for ditt ansikt.
Då du gjorde skremmande ting som vi ikkje venta, steig du ned, og fjella skalv for andletet ditt.
Da du gjorde forferdelige ting som vi ikke ventet, steg du ned, og fjellene smeltet for ditt ansikt.
Frå eldgammal tid har ingen høyrt, ikkje har øyre lytta, ikkje har auge sett ein Gud utanom deg, som handlar for den som ventar på han.
Fra eldgammel tid har ingen hørt, intet øre har lyttet, intet øye har sett noen Gud utenom deg, som handler for den som venter på ham.
Du møter den som er glad og gjer det som er rett, dei som hugsar deg på dine vegar. Sjå, du vart vreid, og vi synda. Vi har vandra i dei lenge – kan vi då bli frelste?
Du møter den som gleder seg og gjør rettferdighet, de som husker deg på dine veier. Se, du ble vred, og vi syndet. Vi har vært i dem lenge – hvordan kan vi bli frelst?
Vi har alle vorte som ureine, og all vår rettferd er som skitne klede. Vi visnar alle som eit lauv, og syndene våre fører oss bort som vinden.
Vi ble alle som urene, og all vår rettferdighet er som tilsølte klær. Vi visnet alle som et blad, og våre synder førte oss bort som vinden.
Det er ingen som kallar på namnet ditt, ingen som reiser seg for å halda fast ved deg. For du har løynt andletet ditt for oss og gjeve oss over i syndene våre si makt.
Det er ingen som påkaller ditt navn, ingen som våkner opp for å holde fast ved deg. For du har skjult ditt ansikt for oss og overgitt oss i våre synders vold.
Men no, Herre, du er far vår. Vi er leiret, og du er den som formar oss. Vi er alle eit verk av di hand.
Men nå, Herre, du er vår Far. Vi er leiren, og du er den som former oss. Vi er alle et verk av din hånd.
Ver ikkje så overlag vreid, Herre, og kom ikkje synda i hug for alltid. Sjå på oss, vi bed deg, vi er alle folket ditt.
Vær ikke så vred på oss, Herre, og husk ikke synden for evig. Se på oss, vi ber deg – vi er alle ditt folk.
Dei heilage byane dine har vorte til ørken. Sion har vorte ei ørken, Jerusalem ligg i ruinar.
Dine hellige byer er blitt til ørken. Sion er blitt en ødemark, Jerusalem ligger øde.
Vårt heilage og herlege hus, der fedrane våre lova deg, er brent opp med eld, og alt det kjære vi hadde, ligg i ruinar.
Vårt hellige og herlige hus, der våre fedre lovpriste deg, er brent opp med ild, og alt det vi holdt kjært, ligger i ruiner.
Vil du halda deg tilbake trass i alt dette, Herre? Vil du teia og audmjuka oss så hardt?
Kan du holde deg tilbake etter alt dette, Herre? Vil du tie og plage oss uten ende?
←→