2. påskedag
GT-tekst
Herren berger Jona fra dypet
Jona 2,1-11@dnb2024
2:1Herren lot en stor fisk sluke Jona, og Jona var i fiskens buk i tre dager og tre netter. 2Da ba Jona til Herren sin Gud fra fiskens indre. 3Han sa: I min nød ropte jeg til Herren, og han svarte meg. Fra dødsrikets skjød ropte jeg om hjelp, og du hørte min røst. 4Du kastet meg ned i dypet, i havets hjerte, og strømmen omga meg. Alle dine brenninger og bølger skyllet over meg. 5Jeg tenkte: Jeg er drevet bort fra dine øyne. Likevel skal jeg igjen få skue ditt hellige tempel. 6Vannet omsluttet meg helt til strupen, dypet omringet meg, sjøgress viklet seg rundt hodet mitt. 7Jeg sank ned til fjellenes røtter, jordens bommer lukket seg bak meg for alltid. Men du førte mitt liv opp fra graven, Herre, min Gud. 8Da min sjel vansmektet i meg, husket jeg på Herren. Min bønn nådde frem til deg, til ditt hellige tempel. 9De som holder seg til tomme avguder, vender ryggen til nåden som kunne vært deres. 10Men jeg vil ofre til deg med lovsang. Det jeg har lovet, vil jeg holde. Frelsen kommer fra Herren. 11Da befalte Herren fisken, og den spydde Jona opp på land.
Lesning fra Apostlene
Jeg vil oppfylle løftene
Apg 13,32-35@dnb2024
13:32Og vi forkynner dere det gode budskapet: Løftet som ble gitt til fedrene, 33det har Gud oppfylt for oss, barna deres, ved å oppreise Jesus. Som det også står skrevet i den andre salmen: 'Du er min Sønn, jeg har født deg i dag.' 34At han oppreiste ham fra de døde, så han aldri mer skal vende tilbake til forråtnelse, har han sagt slik: 'Jeg vil gi dere de hellige og pålitelige løftene til David.' 35Derfor sier han også et annet sted: 'Du skal ikke la din Hellige se forråtnelse.'
Evangelium
Emmaus–vandrerne
Luk 24,13-35@dnb2024
24:13Se, samme dag var to av dem på vei til en landsby som heter Emmaus, seksti stadier fra Jerusalem. 14De snakket med hverandre om alt det som hadde hendt. 15Mens de samtalte og drøftet, kom Jesus selv og slo følge med dem. 16Men øynene deres ble holdt igjen, så de ikke kjente ham. 17Han sa til dem: «Hva er det dere går og snakker om?» De stanset, med bedrøvet mine. 18Den ene, som het Kleopas, svarte: «Er du den eneste tilreisende i Jerusalem som ikke vet hva som har skjedd der i disse dager?» 19«Hva da?» spurte han. De svarte: «Det med Jesus fra Nasaret, en mann som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket – 20hvordan overprestene og lederne våre utleverte ham til dødsdom og korsfestet ham. 21Vi hadde håpet at han var den som skulle befri Israel. Og nå, til alt dette, er det tredje dagen siden dette skjedde. 22Men noen kvinner blant oss har også forferdet oss. De var ved graven tidlig i morges, 23og da de ikke fant kroppen hans, kom de tilbake og fortalte at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever. 24Noen av våre gikk da til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham selv så de ikke.» 25Da sa han til dem: «Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt! 26Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?» 27Og han begynte med Moses og alle profetene og forklarte for dem det som står om ham i alle skriftene. 28De nærmet seg landsbyen de skulle til, og han lot som han ville gå videre. 29Men de ba ham innstendig: «Bli hos oss, for det lir mot kveld, og dagen er allerede på hell.» Så gikk han inn for å bli hos dem. 30Da han satt til bords med dem, tok han brødet, velsignet det, brøt det og ga dem. 31Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen. Men han ble usynlig for dem. 32De sa til hverandre: «Brant ikke hjertene våre i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?» 33Og de brøt opp med en gang og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de de elleve og de som var samlet med dem, 34og disse sa: «Herren er virkelig oppstått! Han har vist seg for Simon.» 35Så fortalte de to hva som hadde skjedd på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.