6. søndag i påsketiden
GT-tekst
Fredstanker, fremtid og håp
Jer 29,10-14@dnb2024
29:10For så sier Herren: Når sytti år er fullført i Babylon, vil jeg se til dere og oppfylle mitt gode løfte om å føre dere tilbake til dette stedet. 11For jeg vet hvilke planer jeg har for dere, sier Herren, planer om fred og ikke om ulykke, planer om å gi dere en fremtid og et håp. 12Da skal dere kalle på meg og komme og be til meg, og jeg vil høre på dere. 13Dere skal søke meg og finne meg. Når dere søker meg av hele deres hjerte, 14da vil jeg la meg finne av dere, sier Herren. Jeg vil vende deres skjebne og samle dere fra alle folkeslagene og alle stedene jeg har drevet dere bort til, sier Herren. Jeg vil føre dere tilbake til det stedet jeg førte dere bort fra.
eller
Lesning fra Apostlene
Paulus og Silas løslates
Apg 16,25-40@dnb2024
16:25Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og de andre fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så fengselets grunnvoller skalv. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene falt av alle fangene. 27Fangevokteren våknet, og da han så at fengselsdørene sto åpne, trakk han sverdet og var i ferd med å ta sitt eget liv, for han trodde at fangene hadde rømt. 28Men Paulus ropte med høy røst: «Ikke gjør deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen!» 29Han ba om lys, løp inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas. 30Så førte han dem ut og sa: «Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?» 31De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus.» 32Og de talte Herrens ord til ham og alle som var i hans hus. 33I denne nattetime tok han dem med seg og vasket sårene deres. Og straks ble han døpt med alle sine. 34Så førte han dem opp i sitt hus og satte fram mat for dem. Og han jublet med hele sitt hus, han som nå var kommet til tro på Gud. 35Da det ble dag, sendte byens øverste rettsbetjentene med beskjed: «Slipp disse mennene fri.» 36Fangevokteren fortalte dette til Paulus: «De øverste har sendt bud om at dere skal slippes fri. Gå nå ut og dra bort i fred.» 37Men Paulus sa til dem: «De har slått oss offentlig uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, de må selv komme og føre oss ut!» 38Rettsbetjentene meldte disse ordene til de øverste. De ble redde da de hørte at de var romere. 39De kom og ba dem om unnskyldning, førte dem ut og ba dem forlate byen. 40Da de kom ut av fengselet, gikk de til Lydia. Der så de brødrene, oppmuntret dem og dro videre.
Brev
Han hører når vi ber
1 Joh 5,13-15@dnb2024
5:13Dette har jeg skrevet til dere som tror på Guds Sønns navn, for at dere skal vite at dere har evig liv. 14Og dette er den frimodighet vi har overfor ham: Hvis vi ber om noe etter hans vilje, hører han oss. 15Og når vi vet at han hører oss, hva vi enn ber om, da vet vi at vi har det vi har bedt ham om.
Evangelium
Enken og dommeren
Luk 18,1-8@dnb2024
18:1Så fortalte han dem en lignelse om at de alltid måtte be og ikke gi opp. 2Han sa: «I en by var det en dommer som verken fryktet Gud eller tok hensyn til mennesker. 3I den samme byen var det en enke som stadig kom til ham og sa: 'Hjelp meg å få rett overfor min motpart.' 4Lenge ville han ikke, men til slutt sa han til seg selv: 'Selv om jeg verken frykter Gud eller tar hensyn til mennesker, 5vil jeg likevel sørge for at denne enken får sin rett. Ellers kommer hun stadig tilbake og sliter meg helt ut.'» 6Herren sa: «Hør hva den urettferdige dommeren sier! 7Skal da ikke Gud skaffe rett for sine utvalgte, de som roper til ham dag og natt? Vil han nøle med å hjelpe dem? 8Jeg sier dere: Han skal raskt skaffe dem rett. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?»