16. søndag i treenighetstiden
Salme
Herren hørte mitt rop
Salme 40,2-6@dnb2024
40:2Jeg ventet tålmodig på Herren, og han bøyde seg ned til meg og hørte mitt rop. 3Han dro meg opp fra den brusende graven, opp fra den dype gjørmen. Han satte mine føtter på en klippe og gjorde mine skritt faste. 4Han la en ny sang i min munn, en lovsang til vår Gud. Mange skal se det og frykte, og de skal sette sin lit til Herren. 5Salig er den som har gjort Herren til sin tillit, og som ikke vender seg til de stolte eller til dem som følger løgn. 6Herre, min Gud, du har gjort mange under, og dine tanker mot oss er tallrike. Ingen kan måle seg med deg. Skulle jeg forkynne og fortelle om dem, er de for mange til å telles.
Brev
Håpet om herlighet
Rom 8,19-23@dnb2024
8:19For skapningens lengselfulle forventning venter på at Guds barn skal bli åpenbart. 20For skapningen ble lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av ham som la den under dette – i håp 21For også skapningen selv skal bli frigjort fra forgjengelighetens trelldom til Guds barns herlige frihet. 22For vi vet at hele skapningen sukker sammen og har fødselsveer sammen helt til nå. 23Og ikke bare det, men også vi som har Åndens førstegrøde, også vi sukker i oss selv mens vi venter på barnekåret, vårt legemes forløsning.
Evangelium
Jesus sa til den døve: Effata
Mark 7,31-37@dnb2024
7:31Så dro han bort fra området ved Tyros og tok veien gjennom Sidon til Galileasjøen, midt gjennom Dekapolis-området. 32De førte til ham en mann som var døv og hadde vanskelig for å tale, og de ba ham legge hånden på ham. 33Han tok ham til side, bort fra folkemengden, stakk fingrene i ørene hans, spyttet og rørte ved tungen hans. 34Så løftet han blikket mot himmelen, sukket og sa til ham: «Effata!» – det betyr: «Åpne deg!» 35Straks ble ørene hans åpnet, båndet på tungen hans ble løst, og han talte tydelig. 36Jesus forbød dem å si det til noen. Men jo mer han forbød dem, desto mer forkynte de det. 37Og de var overvettes forundret og sa: «Alt han har gjort, er godt. Han får de døve til å høre og de stumme til å tale.»