25. søndag i treenighetstiden
GT-tekst
Herren regnet ham som rettferdig
1 Mos 15,1-6@dnb2024
15:1Etter dette kom Herrens ord til Abram i et syn og sa: «Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold. Din lønn skal være meget stor.» 2Men Abram sa: «Herre, min Gud, hva kan du gi meg? Jeg går jo barnløs bort, og arvingen til mitt hus er Elieser fra Damaskus.» 3Og Abram sa: «Du har ikke gitt meg noen etterkommer, og se, en som er født i mitt hus, skal arve meg.» 4Da kom Herrens ord til ham: «Denne mannen skal ikke arve deg. Nei, en som kommer fra ditt eget skjød, skal arve deg.» 5Så førte han ham utenfor og sa: «Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem.» Og han sa til ham: «Slik skal din ætt bli.» 6Abram trodde Herren, og det ble regnet ham til rettferdighet.
Brev
Abrahams tro
Rom 4,1-8@dnb2024
4:1Hva skal vi da si at Abraham, vår stamfar etter kjødet, har oppnådd? 2For hvis Abraham ble rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av. Men ikke overfor Gud. 3For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet. 4Den som arbeider, får ikke lønnen regnet som nåde, men som noe han har fortjent. 5Men den som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, får sin tro regnet til rettferdighet. 6Slik taler også David om saligprisningen av det mennesket som Gud regner rettferdighet til uten gjerninger: 7Salige er de som har fått sine lovbrudd tilgitt og sine synder dekket over. 8Salig er den mann som Herren aldri vil tilregne synd.
Evangelium
Jesus og den lamme mannen
Mark 2,1-12@dnb2024
2:1Da han noen dager senere kom tilbake til Kapernaum, ble det kjent at han var hjemme. 2Det samlet seg så mange at det ikke lenger var plass, ikke engang ved døren. Og han forkynte ordet for dem. 3Da kom noen til ham med en lam mann, båret av fire menn. 4Men de kunne ikke komme frem til ham på grunn av folkemengden. Derfor brøt de opp taket over der han var, og da de hadde laget en åpning, firte de ned båren som den lamme lå på. 5Da Jesus så troen deres, sa han til den lamme: «Sønn, syndene dine er tilgitt.» 6Men noen av de skriftlærde satt der og tenkte i sine hjerter: 7«Hvorfor taler han slik? Han spotter! Hvem kan tilgi synder uten én – Gud alene?» 8Straks kjente Jesus i sin ånd at de tenkte slik ved seg selv, og han sa til dem: «Hvorfor tenker dere slik i deres hjerter?» 9Hva er lettest – å si til den lamme: 'Syndene dine er tilgitt', eller å si: 'Stå opp, ta båren din og gå'? 10Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – sa han til den lamme: 11«Jeg sier deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem.» 12Da reiste han seg, tok straks båren og gikk ut for øynene på dem alle. Alle ble grepet av undring og priste Gud og sa: «Noe slikt har vi aldri sett!»