Kyndelsmesse

tirsdag 2. februar 2027Rekke A
GT-tekst

Hanna får Samuel

1 Sam 1,21-28@dnb2024

1:21Mannen Elkana dro opp med hele sitt hus for å bære fram det årlige offeret til Herren og innfri sitt løfte. 22Men Hanna dro ikke opp. Hun sa til sin mann: «Når gutten er avvent, vil jeg føre ham dit, så han kan stå for Herrens ansikt og bli der for alltid.» 23Elkana, hennes mann, sa til henne: «Gjør det du synes er best. Bli her til du har avvent ham. Måtte bare Herren oppfylle sitt ord.» Så ble kvinnen hjemme og ammet sin sønn til hun hadde avvent ham. 24Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg opp sammen med tre okser, en efa mel og en skinnsekk med vin. Hun førte ham til Herrens hus i Sjilo, og gutten var ennå ung. 25De slaktet oksen, og så førte de gutten til Eli. 26Hun sa: «Hør meg, herre! Så sant du lever, herre, jeg er den kvinnen som stod her hos deg og ba til Herren. 27Det var om denne gutten jeg ba, og Herren ga meg det jeg bad ham om. 28Derfor har også jeg overgitt ham til Herren. Alle de dager han lever, er han utlånt til Herren.» Og de tilba Herren der.
Brev

Livets ord

1 Joh 1,1-4@dnb2024

1:1Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med våre egne øyne, det vi har betraktet og rørt ved med våre hender – dette gjelder livets Ord. 2Livet ble åpenbart, vi har sett det, vi vitner om det, og vi forkynner dere det evige livet, som var hos Faderen og ble åpenbart for oss. 3Det vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere, for at dere skal ha fellesskap med oss. Og vårt fellesskap er med Faderen og med hans Sønn, Jesus Kristus. 4Og dette skriver vi for at vår glede skal være fullkommen.
Evangelium

Jesus blir båret frem i tempelet

Luk 2,22-40@dnb2024

2:22Da renselsesdagene som Moseloven påbød, var til ende, tok de ham med opp til Jerusalem for å bære ham fram for Herren. 23For det står skrevet i Herrens lov: «Alt førstefødt av hankjønn skal være helliget Herren.» 24De skulle også bringe det offeret som er foreskrevet i Herrens lov: et par turtelduer eller to dueunger. 25I Jerusalem var det en mann som het Simeon. Han var en rettferdig og gudfryktig mann som ventet på Israels trøst, og Den hellige ånd var over ham. 26Den hellige ånd hadde åpenbart for ham at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens Salvede. 27Ledet av Ånden kom han til tempelet. Og da foreldrene bar barnet Jesus inn for å gjøre med ham som loven påbød, 28tok Simeon ham i armene sine, priste Gud og sa: 29«Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har lovet. 30For mine øyne har sett din frelse, 31som du har beredt for alle folks åsyn, 32et lys til åpenbaring for hedningene og til ære for ditt folk Israel.» 33Hans far og hans mor undret seg over det som ble sagt om ham. 34Simeon velsignet dem og sa til hans mor Maria: «Se, dette barnet er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt 35– ja, også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd – for at mange hjerters tanker skal bli åpenbart.» 36Det var også en profetinne der, Anna, datter av Fanuel, av Asjers stamme. Hun var kommet høyt opp i årene. Etter sin jomfrutid hadde hun vært gift i sju år. 37Siden hadde hun levd som enke til hun nå var åttifire år gammel. Hun forlot aldri tempelet, men tjente Gud med faste og bønn natt og dag. 38I samme stund kom hun fram og lovpriste Gud, og hun talte om barnet til alle som ventet på Jerusalems forløsning. 39Da de hadde gjort alt som Herrens lov påbød, vendte de tilbake til Galilea, til sin egen by, Nasaret. 40Barnet vokste og ble sterkt, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham.
← Alle lesetekster