2. søndag i fastetiden

søndag 21. februar 2027Rekke II
GT-tekst

Oppgjør etter syndefallet

1 Mos 3,8-15@dnb2024

3:8De hørte lyden av Herren Gud som vandret i hagen i den svale kveldsvinden. Da gjemte mannen og hans kone seg for Herren Gud blant trærne i hagen. 9Men Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: «Hvor er du?» 10Han svarte: «Jeg hørte deg i hagen og ble redd fordi jeg er naken, så jeg gjemte meg.» 11Da sa Gud: «Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av treet jeg forbød deg å spise av?» 12Mannen svarte: «Kvinnen som du satte ved min side, hun ga meg av treet, og jeg spiste.» 13Herren Gud sa til kvinnen: «Hva er det du har gjort?» Kvinnen svarte: «Slangen lurte meg, og jeg spiste.» 14Da sa Herren Gud til slangen: «Fordi du har gjort dette, skal du være forbannet fremfor alt fe og alle markens dyr. På buken skal du krype, og støv skal du ete alle dine livs dager. 15Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal ramme ham i hælen.»
Brev

Fall og rettferdighetens gave

Rom 5,17-19@dnb2024

5:17For om døden kom til å herske på grunn av den enes fall, hvor mye mer skal da de som tar imot den overstrømmende nåde og rettferdighetens gave, herske i livet ved den ene, Jesus Kristus. 18Altså: Likesom ett fall førte til fordømmelse for alle mennesker, slik fører også én rettferdig gjerning til livgivende frikjennelse for alle mennesker. 19For likesom de mange ble stilt som syndere ved det ene menneskets ulydighet, slik skal også de mange bli stilt som rettferdige ved den enes lydighet.
Evangelium

Hun som fikk syndene tilgitt

Luk 7,36-50@dnb2024

7:36En av fariseerne ba ham spise hos seg. Han gikk inn i fariseerens hus og la seg til bords. 37Og se, en kvinne i byen som var en synderinne – da hun fikk vite at han lå til bords i fariseerens hus, kom hun med en alabastkrukke med salve. 38Hun stilte seg bak ham ved føttene hans og gråt. Hun begynte å væte føttene hans med tårer, tørket dem med håret sitt, kysset føttene hans og salvet dem med salven. 39Da fariseeren som hadde invitert ham, så dette, tenkte han med seg selv: «Hvis denne mannen var en profet, ville han visst hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun er en synderinne.» 40Da tok Jesus til orde og sa til ham: «Simon, jeg har noe å si deg.» Han svarte: «Tal, mester.» 41«En pengeutlåner hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti. 42Da de ikke kunne betale, ettergav han gjelden for dem begge. Hvem av dem vil da elske ham mest?» 43Simon svarte: «Jeg antar at det er han som fikk mest ettergitt.» Jesus sa til ham: «Du dømte rett.» 44Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus, og du ga meg ikke vann til føttene. Men hun har vætet føttene mine med tårer og tørket dem med håret sitt. 45Du ga meg ikke noe kyss. Men hun har ikke holdt opp med å kysse føttene mine fra jeg kom inn. 46Du salvet ikke hodet mitt med olje. Men hun har salvet føttene mine med salve. 47Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt – det viser hennes store kjærlighet. Men den som blir tilgitt lite, elsker lite.» 48Så sa han til henne: «Syndene dine er tilgitt.» 49Da begynte de andre gjestene å si seg imellom: «Hvem er denne mannen, som til og med tilgir synder?» 50Men han sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå i fred.»
← Alle lesetekster