Minnedag
GT-tekst
Abraham sørger over Sara
1 Mos 23,1-6@dnb2024
23:1Sara levde i hundre og tjuesju år. Så mange var Saras leveår. 2Sara døde i Kirjat-Arba, det vil si Hebron, i Kanaans land. Abraham kom for å holde sørgetale over Sara og gråte over henne. 3Så reiste Abraham seg fra sin døde og talte til Hets sønner og sa: 4«Jeg er en fremmed og en innflytter hos dere. La meg få kjøpe en gravplass hos dere, så jeg kan begrave min døde.» 5Hets sønner svarte Abraham og sa til ham: 6«Hør på oss, herre! Du er en Guds høvding blant oss. Begrav din døde i den beste av våre graver. Ingen av oss vil nekte deg sin grav til å begrave din døde i.»
Brev
Takk til Gud som trøster
2 Kor 1,3-7@dnb2024
1:3Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud, 4han som trøster oss i all vår nød, slik at vi kan trøste dem som er i all slags nød, med den trøsten vi selv mottar fra Gud. 5For likesom Kristi lidelser i rikt mål kommer over oss, så får vi også rikelig trøst ved Kristus. 6Når vi lider nød, er det for deres trøst og frelse. Når vi blir trøstet, er det for deres trøst, den som viser sin kraft når dere tålmodig holder ut de samme lidelsene som også vi lider. 7Og vårt håp for dere står fast, for vi vet at slik dere deler lidelsene med oss, skal dere også dele trøsten.
Evangelium
Jesus sørger med sine venner
Joh 11,1-5.33-38@dnb2024
11:1Det var en mann som var syk, Lasarus fra Betania, landsbyen der Maria og hennes søster Marta bodde. 2Det var Maria som salvet Herren med velluktende olje og tørket føttene hans med håret sitt. Det var hennes bror Lasarus som var syk. 3Søstrene sendte derfor bud til Jesus og sa: «Herre, han som du er glad i, er syk.» 4Da Jesus hørte dette, sa han: «Denne sykdommen fører ikke til døden, men skal være til Guds ære, så Guds Sønn kan bli herliggjort gjennom den.» 5Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus. 33Da Jesus så henne gråte, og jødene som var kommet sammen med henne også gråt, ble han dypt beveget i ånden og rystet i sitt indre. 34Han spurte: «Hvor har dere lagt ham?» De svarte: «Herre, kom og se.» 35Jesus gråt. 36Da sa jødene: «Se hvor glad han var i ham!» 37Men noen av dem sa: «Kunne ikke han som åpnet øynene på den blinde, også ha gjort at denne mannen ikke døde?» 38Jesus, som igjen var dypt beveget i sitt indre, kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran åpningen.