26. søndag i treenighetstiden
GT-tekst
Hvem har gitt mennesket munn?
2 Mos 3,10-12@dnb2024; 2 Mos 4,10-16@dnb2024
3:10Gå nå! Jeg sender deg til farao, og du skal føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypt.» 11Men Moses sa til Gud: «Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre Israels barn ut av Egypt?» 12Han svarte: «Jeg vil være med deg. Og dette skal være tegnet på at jeg har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tilbe Gud på dette fjellet.» 4:10Moses sa til Herren: «Å, Herre, jeg har aldri vært noen ordets mann, verken tidligere eller nå når du har talt til din tjener. For jeg er tung i munn og tung i tale.» 11Herren sa til ham: «Hvem har gitt mennesket munn? Hvem gjør stum eller døv, seende eller blind? Er det ikke jeg, Herren? 12Gå nå! Jeg skal være med din munn og lære deg hva du skal si.» 13Men han sa: «Å, Herre, send heller en annen, hvem du vil.» 14Da ble Herrens vrede opptent mot Moses, og han sa: «Har du ikke din bror Aron, levitten? Jeg vet at han kan tale godt. Se, han er allerede på vei for å møte deg, og når han ser deg, vil han glede seg i sitt hjerte. 15Du skal tale til ham og legge ordene i hans munn. Jeg skal være med din munn og hans munn og lære dere hva dere skal gjøre. 16Han skal tale til folket for deg. Han skal være din munn, og du skal være som Gud for ham.
Brev
Jeg viser godhet mot den jeg vil
Rom 9,20-24@dnb2024
9:22Og hva om Gud, selv om han ville vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, med stor tålmodighet har båret over med vredens kar som er gjort ferdige til fortapelse, 23og for å gjøre kjent sin herlighets rikdom over barmhjertighetens kar, som han på forhånd har beredt til herlighet? 24Oss har han også kalt, ikke bare fra jødene, men også fra hedningene. 25Som han også sier hos Hosea: «Det som ikke var mitt folk, vil jeg kalle mitt folk, og henne som ikke var elsket, vil jeg kalle elsket.» 12ikke av gjerninger, men ved ham som kaller – ble det sagt til henne: «Den eldste skal tjene den yngste.»
Evangelium
Mannen som var født blind
Joh 9,1-7.35b-38@dnb2024
9:1Da Jesus gikk forbi, så han en mann som hadde vært blind fra fødselen. 2Disiplene spurte ham: «Rabbi, hvem har syndet, han selv eller foreldrene hans, siden han ble født blind?» 3Jesus svarte: «Verken han eller foreldrene hans har syndet, men dette skjedde for at Guds gjerninger skulle bli åpenbart gjennom ham.» 4Vi må gjøre gjerningene til ham som har sendt meg, så lenge det er dag. Natten kommer da ingen kan arbeide. 5Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.» 6Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden og laget leire av spyttet. Så smurte han leiren på øynene hans. 7og sa til ham: «Gå og vask deg i Siloa-dammen» – det betyr «den utsendte». Han gikk da og vasket seg, og da han kom tilbake, kunne han se. 36Han svarte: «Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham?» 37Jesus sa til ham: «Du har sett ham. Det er han som taler med deg.» 38Han sa: «Jeg tror, Herre!» Og han tilba ham.