Pinsedag

søndag 4. juni 2028Rekke III
GT-tekst

Tårnet i Babel

1 Mos 11,1-9@dnb2024

11:1Hele jorden hadde ett språk og samme ord. 2Da de dro fra øst, fant de en slette i landet Sinear og slo seg ned der. 3De sa til hverandre: «Kom, la oss lage teglstein og brenne dem godt!» De brukte tegl i stedet for stein, og jordbek i stedet for mørtel. 4Så sa de: «Kom, la oss bygge en by med et tårn som når opp til himmelen! La oss gjøre oss et navn, så vi ikke blir spredt ut over hele jorden.» 5Da steg Herren ned for å se byen og tårnet som menneskenes barn hadde bygd. 6Herren sa: «Se, de er ett folk og har alle ett språk. Dette er bare begynnelsen på det de vil gjøre. Nå vil ingenting være umulig for dem, uansett hva de setter seg fore.» 7«Kom, la oss stige ned og forvirre språket deres, så ingen forstår det den andre sier.» 8Så spredte Herren dem derfra ut over hele jorden, og de sluttet å bygge på byen. 9Derfor ble den kalt Babel, for der forvirret Herren hele jordens språk, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.
Lesning fra Apostlene

Ånden blir gitt

Apg 2,1-11@dnb2024

2:1Da pinsedagen kom, var de alle samlet på samme sted. 2Plutselig kom det en lyd fra himmelen, som når en kraftig vind blåser, og den fylte hele huset der de satt. 3Og tunger som av ild viste seg for dem, fordelte seg og satte seg på hver enkelt av dem. 4De ble alle fylt med Den hellige ånd og begynte å tale på andre språk, alt etter som Ånden ga dem å tale. 5I Jerusalem bodde det jøder, gudfryktige menn fra alle folkeslag under himmelen. 6Da denne lyden oppsto, samlet folkemengden seg og ble forvirret, for hver enkelt hørte dem tale på sitt eget språk. 7De var helt forundret og sa: «Se, er ikke alle disse som taler, galileere? 8Hvordan kan da hver av oss høre dem tale på vårt eget morsmål? 9Partere, medere og elamitter, de som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, Pontos og Asia, 10Frygia og Pamfylia, Egypt og områdene i Libya ved Kyréne, og tilreisende fra Roma, 11både jøder og proselytter, kretere og arabere – vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre egne språk!»
eller
Brev

Guds kjærlighet utøst ved Ånden

Rom 5,1-5@dnb2024

5:1Siden vi altså er blitt rettferdiggjort ved tro, har vi fred med Gud gjennom vår Herre Jesus Kristus. 2Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til denne nåden som vi nå står i, og vi roser oss av håpet om Guds herlighet. 3Ikke bare det, men vi roser oss også av lidelsene, for vi vet at lidelsen skaper utholdenhet, 4utholdenheten skaper prøvet karakter, og den prøvede karakteren skaper håp. 5Og håpet gjør ikke til skamme, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som er gitt oss.
Evangelium

Løfte om Ånd og fred

Joh 14,23-29@dnb2024

14:23Jesus svarte og sa til ham: «Den som elsker meg, vil holde mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham. 24Den som ikke elsker meg, holder ikke mine ord. Og det ordet dere hører, er ikke mitt, men Faderens som har sendt meg. 25Dette har jeg talt til dere mens jeg ennå er hos dere. 26Men talsmannen, Den hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere. 27Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke hjertet deres bli urolig, og frykt ikke. 28Dere hørte at jeg sa til dere: Jeg går bort og kommer til dere igjen. Hvis dere elsket meg, ville dere glede dere over at jeg går til Faderen, for Faderen er større enn meg. 29Og nå har jeg sagt dere dette før det skjer, for at dere skal tro når det skjer.
← Alle lesetekster