17. søndag i treenighetstiden
GT-tekst
De døde ben blir levende
Esek 37,1-5.10-14@dnb2024
37:1Herrens hånd kom over meg. Han førte meg ut ved Herrens Ånd og satte meg ned midt i dalen, og den var full av knokler. 2Han førte meg rundt blant dem, hele veien rundt, og se, det var svært mange utover dalen, og se, de var helt uttørket. 3Han sa til meg: «Menneske, kan disse knoklene bli levende?» Jeg svarte: «Herre Gud, du vet det.» 4Da sa han til meg: «Profetér over disse knoklene og si til dem: Dere tørre knokler, hør Herrens ord! 5Så sier Herren Gud til disse knoklene: Se, jeg lar det komme ånd i dere, og dere skal bli levende. 10Jeg profeterte slik han hadde befalt meg, og ånden kom i dem. De ble levende og reiste seg opp på føttene, en veldig stor hær. 11Han sa til meg: «Menneske, disse knoklene er hele Israels hus. Se, de sier: Våre knokler er tørket inn, vårt håp er ute, vi er avskåret.» 12Profetér derfor og si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg åpner gravene deres og lar dere, mitt folk, stige opp av gravene, og jeg fører dere til Israels land. 13Da skal dere kjenne at jeg er Herren, når jeg åpner gravene deres og lar dere, mitt folk, stige opp av gravene. 14Jeg skal gi min Ånd i dere, så dere blir levende. Jeg skal la dere bo i deres eget land, og dere skal kjenne at jeg, Herren, har talt og handler, sier Herren.»
Brev
Jeg er trukket til begge sider
Fil 1,20-26@dnb2024
1:20Det er min inderlige forventning og mitt håp at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men at Kristus nå som alltid skal bli opphøyet ved mitt legeme med all frimodighet, enten det skjer ved liv eller ved død. 21For meg er livet Kristus, og døden en vinning. 22Men om jeg skal leve videre i kjødet, betyr det fruktbart arbeid for meg. Hva jeg skal velge, vet jeg ikke. 23Jeg er dratt mellom de to. Jeg har lyst til å bryte opp og være med Kristus, for det er så mye bedre. 24Men å bli i kjødet er mer nødvendig for deres skyld. 25Og fordi jeg er overbevist om dette, vet jeg at jeg skal bli værende og forbli hos dere alle, til fremgang og glede for deres tro, 26slik at deres grunn til å rose seg i Kristus Jesus kan bli rikere gjennom meg, når jeg igjen kommer til dere.
Evangelium
Jesus vekker opp Jairus’ datter
Mark 5,35-43@dnb2024
5:35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Men Jesus overhørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Han lot ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38De kom til synagogeforstanderens hus, og han så oppstyret og folkene som gråt og jamret høylytt. 39Han gikk inn og sa til dem: «Hvorfor er dere så urolige og gråter? Barnet er ikke dødt, det sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev dem alle ut, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Han grep barnets hånd og sa til henne: «Talita kum!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og begynte å gå omkring. Hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og sa at hun skulle få noe å spise.