OrdspråkeneKapittel 22

Eit godt namn er meir verd enn stor rikdom, å vera vellikt er betre enn sølv og gull.
נִבְחָ֣ר שֵׁ֭ם מֵעֹ֣שֶׁר רָ֑ב מִכֶּ֥סֶף וּ֝מִזָּהָ֗ב חֵ֣ן טֽוֹב׃ ‬
Rik og fattig møtest, Herren har skapt dei begge.
עָשִׁ֣יר וָרָ֣שׁ נִפְגָּ֑שׁוּ עֹשֵׂ֖ה כֻלָּ֣ם יְהוָֽה׃ ‬
Den kloke ser faren og gøymer seg, dei tankelause går vidare og må lida for det.
עָר֤וּם ׀ רָאָ֣ה רָעָ֣ה *ויסתר **וְנִסְתָּ֑ר וּ֝פְתָיִ֗ים עָבְר֥וּ וְֽנֶעֱנָֽשׁוּ׃ ‬
Løna for audmjukskap og frykt for Herren er rikdom, ære og liv.
עֵ֣קֶב עֲ֭נָוָה יִרְאַ֣ת יְהוָ֑ה עֹ֖שֶׁר וְכָב֣וֹד וְחַיִּֽים׃ ‬
Tornar og snarer ligg på vegen til den rangsnudde, den som vaktar livet sitt, held seg borte frå dei.
צִנִּ֣ים פַּ֭חִים בְּדֶ֣רֶךְ עִקֵּ֑שׁ שׁוֹמֵ֥ר נַ֝פְשׁ֗וֹ יִרְחַ֥ק מֵהֶֽם׃ ‬
Lær barnet den vegen det skal gå, så vik det ikkje frå han når det blir gamalt.
חֲנֹ֣ךְ לַ֭נַּעַר עַל־פִּ֣י דַרְכּ֑וֹ גַּ֥ם כִּֽי־יַ֝זְקִ֗ין לֹֽא־יָס֥וּר מִמֶּֽנָּה׃ ‬
Den rike rår over dei fattige, og den som låner, er slave under långivaren.
עָ֭שִׁיר בְּרָשִׁ֣ים יִמְשׁ֑וֹל וְעֶ֥בֶד לֹ֝וֶ֗ה לְאִ֣ישׁ מַלְוֶֽה׃ ‬
Den som sår urett, haustar ulukke, og staven til vreiden hans skal ta ende.
זוֹרֵ֣עַ עַ֭וְלָה *יקצור־**יִקְצָר־אָ֑וֶן וְשֵׁ֖בֶט עֶבְרָת֣וֹ יִכְלֶֽה׃ ‬
Den som har eit godt auge, blir velsigna, for han deler brødet sitt med den fattige.
טֽוֹב־עַ֭יִן ה֣וּא יְבֹרָ֑ךְ כִּֽי־נָתַ֖ן מִלַּחְמ֣וֹ לַדָּֽל׃ ‬
Driv spottaren bort, så går striden med han, og krangel og vanære tek slutt.
גָּ֣רֵֽשׁ לֵ֭ץ וְיֵצֵ֣א מָד֑וֹן וְ֝יִשְׁבֹּ֗ת דִּ֣ין וְקָלֽוֹן׃ ‬
Den som elskar eit reint hjarte og har venlege ord, har kongen til ven.
אֹהֵ֥ב *טהור־**טְהָר־לֵ֑ב חֵ֥ן שְׂ֝פָתָ֗יו רֵעֵ֥הוּ מֶֽלֶךְ׃ ‬
Herrens auge vaktar kunnskapen, men han gjer orda til den trulause til inkjes.
עֵינֵ֣י יְ֭הוָה נָ֣צְרוּ דָ֑עַת וַ֝יְסַלֵּ֗ף דִּבְרֵ֥י בֹגֵֽד׃ ‬
Den late seier: «Det er ei løve der ute! Eg kan bli drepen midt på gata!»
אָמַ֣ר עָ֭צֵל אֲרִ֣י בַח֑וּץ בְּת֥וֹךְ רְ֝חֹב֗וֹת אֵֽרָצֵֽחַ׃ ‬
Munnen til framande kvinner er ei djup grav, den som Herren er vrei på, fell ned i henne.
שׁוּחָ֣ה עֲ֭מֻקָּה פִּ֣י זָר֑וֹת זְע֥וּם יְ֝הוָ֗ה *יפול־**יִפָּל־שָֽׁם׃ ‬
Dårskap sit fast i hjarta til eit barn, men tuktens stav driv han langt bort.
אִ֭וֶּלֶת קְשׁוּרָ֣ה בְלֶב־נָ֑עַר שֵׁ֥בֶט מ֝וּסָ֗ר יַרְחִיקֶ֥נָּה מִמֶּֽנּוּ׃ ‬
Den som undertrykkjer den fattige for å auka sin eigen rikdom, og den som gjev til den rike, endar i fattigdom.
עֹ֣שֵֽׁק דָּ֭ל לְהַרְבּ֣וֹת ל֑וֹ נֹתֵ֥ן לְ֝עָשִׁ֗יר אַךְ־לְמַחְסֽוֹר׃ ‬
Vend øyret ditt og høyr orda til dei vise, rett hjarta ditt mot kunnskapen min.
הַ֥ט אָזְנְךָ֗ וּ֭שְׁמַע דִּבְרֵ֣י חֲכָמִ֑ים וְ֝לִבְּךָ֗ תָּשִׁ֥ית לְדַעְתִּֽי׃ ‬
For det er godt om du tek vare på dei i ditt indre, så dei alle er faste på leppene dine.
כִּֽי־נָ֭עִים כִּֽי־תִשְׁמְרֵ֣ם בְּבִטְנֶ֑ךָ יִכֹּ֥נוּ יַ֝חְדָּ֗ו עַל־שְׂפָתֶֽיךָ׃ ‬
For at du skal setja di lit til Herren, har eg i dag lært deg, ja nettopp deg.
לִהְי֣וֹת בַּ֭יהוָה מִבְטַחֶ֑ךָ הוֹדַעְתִּ֖יךָ הַיּ֣וֹם אַף־אָֽתָּה׃ ‬
Har eg ikkje skrive til deg om framifrå ting, med råd og kunnskap,
הֲלֹ֤א כָתַ֣בְתִּי לְ֭ךָ *שלשום **שָׁלִישִׁ֑ים בְּמ֖וֹעֵצֹ֣ת וָדָֽעַת׃ ‬
for å læra deg sanning og pålitelege ord, så du kan gje sanne svar til dei som sender deg?
לְהוֹדִֽיעֲךָ֗ קֹ֭שְׁטְ אִמְרֵ֣י אֱמֶ֑ת לְהָשִׁ֥יב אֲמָרִ֥ים אֱ֝מֶ֗ת לְשֹׁלְחֶֽיךָ׃ פ ‬
Rana ikkje den fattige fordi han er fattig, og undertrykkj ikkje den hjelpelause i porten.
אַֽל־תִּגְזָל־דָּ֭ל כִּ֣י דַל־ה֑וּא וְאַל־תְּדַכֵּ֖א עָנִ֣י בַשָּֽׁעַר׃ ‬
For Herren fører saka deira og røvar livet frå dei som røvar dei.
כִּֽי־יְ֭הוָה יָרִ֣יב רִיבָ֑ם וְקָבַ֖ע אֶת־קֹבְעֵיהֶ֣ם נָֽפֶשׁ׃ ‬
Gjer deg ikkje til ven med ein som er hastig til vreide, og hald deg ikkje saman med ein som er oppfarande,
אַל־תִּ֭תְרַע אֶת־בַּ֣עַל אָ֑ף וְאֶת־אִ֥ישׁ חֵ֝מוֹת לֹ֣א תָבֽוֹא׃ ‬
så du ikkje lærer deg vegane hans og set ei snare for ditt eige liv.
פֶּן־תֶּאֱלַ֥ף *ארחתו **אֹֽרְחֹתָ֑יו וְלָקַחְתָּ֖ מוֹקֵ֣שׁ לְנַפְשֶֽׁךָ׃ ‬
Ver ikkje mellom dei som gjev handslag, dei som går god for skuld.
אַל־תְּהִ֥י בְתֹֽקְעֵי־כָ֑ף בַּ֝עֹרְבִ֗ים מַשָּׁאֽוֹת׃ ‬
Når du ikkje har noko å betala med, kvifor skal dei då ta senga di frå under deg?
אִם־אֵֽין־לְךָ֥ לְשַׁלֵּ֑ם לָ֥מָּה יִקַּ֥ח מִ֝שְׁכָּבְךָ֗ מִתַּחְתֶּֽיךָ׃ ‬
Flytt ikkje det eldgamle grensemerket som fedrane dine har sett opp.
אַל־תַּ֭סֵּג גְּב֣וּל עוֹלָ֑ם אֲשֶׁ֖ר עָשׂ֣וּ אֲבוֹתֶֽיךָ׃ ‬
Ser du ein mann som er dyktig i arbeidet sitt? Han skal stå framfor kongar, han skal ikkje stå framfor folk utan rang.
חָזִ֡יתָ אִ֤ישׁ ׀ מָ֘הִ֤יר בִּמְלַאכְתּ֗וֹ לִֽפְנֵֽי־מְלָכִ֥ים יִתְיַצָּ֑ב בַּל־יִ֝תְיַצֵּב לִפְנֵ֥י חֲשֻׁכִּֽים׃ פ ‬