OrdspråkeneKapittel 2

Son min, om du tek imot orda mine og gøymer boda mine hos deg,
בְּ֭נִי אִם־תִּקַּ֣ח אֲמָרָ֑י וּ֝מִצְוֺתַ֗י תִּצְפֹּ֥ן אִתָּֽךְ׃ ‬
så du vender øyret mot visdom og bøyer hjartet mot forstand,
לְהַקְשִׁ֣יב לַֽחָכְמָ֣ה אָזְנֶ֑ךָ תַּטֶּ֥ה לִ֝בְּךָ֗ לַתְּבוּנָֽה׃ ‬
ja, om du ropar etter innsikt og lyfter røysta di etter forstand,
כִּ֤י אִ֣ם לַבִּינָ֣ה תִקְרָ֑א לַ֝תְּבוּנָ֗ה תִּתֵּ֥ן קוֹלֶֽךָ׃ ‬
om du søkjer henne som sølv og leitar etter henne som etter gøymde skattar,
אִם־תְּבַקְשֶׁ֥נָּה כַכָּ֑סֶף וְֽכַמַּטְמוֹנִ֥ים תַּחְפְּשֶֽׂנָּה׃ ‬
då skal du forstå frykta for Herren og finna kunnskap om Gud.
אָ֗ז תָּ֭בִין יִרְאַ֣ת יְהוָ֑ה וְדַ֖עַת אֱלֹהִ֣ים תִּמְצָֽא׃ ‬
For Herren gjev visdom, frå hans munn kjem kunnskap og forstand.
כִּֽי־יְ֭הוָה יִתֵּ֣ן חָכְמָ֑ה מִ֝פִּ֗יו דַּ֣עַת וּתְבוּנָֽה׃ ‬
Han legg opp sunn visdom for dei rettvise, han er eit skjold for dei som ferdast i uskuld.
*וצפן **יִצְפֹּ֣ן לַ֭יְשָׁרִים תּוּשִׁיָּ֑ה מָ֝גֵ֗ן לְהֹ֣לְכֵי תֹֽם׃ ‬
Han vaktar rettens stigar og vernar vegen åt dei trufaste sine.
לִ֭נְצֹר אָרְח֣וֹת מִשְׁפָּ֑ט וְדֶ֖רֶךְ *חסידו **חֲסִידָ֣יו יִשְׁמֹֽר׃ ‬
Då skal du forstå rettferd og rett, ærlegdom og kvar ein god stig.
אָ֗ז תָּ֭בִין צֶ֣דֶק וּמִשְׁפָּ֑ט וּ֝מֵישָׁרִ֗ים כָּל־מַעְגַּל־טֽוֹב׃ ‬
For visdom skal koma inn i hjartet ditt, og kunnskap skal vera ei glede for sjela di.
כִּֽי־תָב֣וֹא חָכְמָ֣ה בְלִבֶּ֑ךָ וְ֝דַ֗עַת לְֽנַפְשְׁךָ֥ יִנְעָֽם׃ ‬
Klokskap skal verna deg, forstand skal vakta deg,
מְ֭זִמָּה תִּשְׁמֹ֥ר עָלֶ֗יךָ תְּבוּנָ֥ה תִנְצְרֶֽכָּה׃ ‬
for å berga deg frå den vonde vegen, frå mannen som talar forvrengde ord,
לְ֭הַצִּ֣ילְךָ מִדֶּ֣רֶךְ רָ֑ע מֵ֝אִ֗ישׁ מְדַבֵּ֥ר תַּהְפֻּכֽוֹת׃ ‬
frå dei som forlet dei rette stigane for å gå på mørkets vegar,
הַ֭עֹ֣זְבִים אָרְח֣וֹת יֹ֑שֶׁר לָ֝לֶ֗כֶת בְּדַרְכֵי־חֹֽשֶׁךְ׃ ‬
dei som gler seg over å gjera vondt og frydar seg over vondskapens forvrengde vegar,
הַ֭שְּׂמֵחִים לַעֲשׂ֥וֹת רָ֑ע יָ֝גִ֗ילוּ בְּֽתַהְפֻּכ֥וֹת רָֽע׃ ‬
dei som har krokete stigar og er svikefulle på vegane sine.
אֲשֶׁ֣ר אָרְחֹתֵיהֶ֣ם עִקְּשִׁ֑ים וּ֝נְלוֹזִ֗ים בְּמַעְגְּלוֹתָֽם׃ ‬
for å berga deg frå den framande kvinna, frå den ukjende som glatter orda sine,
לְ֭הַצִּ֣ילְךָ מֵאִשָּׁ֣ה זָרָ֑ה מִ֝נָּכְרִיָּ֗ה אֲמָרֶ֥יהָ הֶחֱלִֽיקָה׃ ‬
ho som har forlate ungdommens ven og gløymt pakta med sin Gud.
הַ֭עֹזֶבֶת אַלּ֣וּף נְעוּרֶ֑יהָ וְאֶת־בְּרִ֖ית אֱלֹהֶ֣יהָ שָׁכֵֽחָה׃ ‬
For huset hennar søkk ned mot døden, og stigane hennar fører til dei døde.
כִּ֤י שָׁ֣חָה אֶל־מָ֣וֶת בֵּיתָ֑הּ וְאֶל־רְ֝פָאִ֗ים מַעְגְּלֹתֶֽיהָ׃ ‬
Ingen som går inn til henne, kjem attende, og dei når ikkje livets stigar.
כָּל־בָּ֭אֶיהָ לֹ֣א יְשׁוּב֑וּן וְלֹֽא־יַ֝שִּׂ֗יגוּ אָרְח֥וֹת חַיִּֽים׃ ‬
Difor skal du gå på dei gode sin veg og halda deg til dei rettferdige sine stigar.
לְמַ֗עַן תֵּ֭לֵךְ בְּדֶ֣רֶךְ טוֹבִ֑ים וְאָרְח֖וֹת צַדִּיקִ֣ים תִּשְׁמֹֽר׃ ‬
For dei rettvise skal bu i landet, og dei ulastlege skal bli verande der.
כִּֽי־יְשָׁרִ֥ים יִשְׁכְּנוּ‪[c]‬ אָ֑רֶץ וּ֝תְמִימִ֗ים יִוָּ֥תְרוּ בָֽהּ׃ ‬
Men dei ugudelege skal rydjast ut or landet, og dei trulause skal rivast opp frå det.
וּ֭רְשָׁעִים מֵאֶ֣רֶץ יִכָּרֵ֑תוּ וּ֝בוֹגְדִ֗ים יִסְּח֥וּ מִמֶּֽנָּה׃ פ ‬