OrdspråkeneKapittel 3

Barnet mitt, gløym ikkje læra mi, lat hjartet ditt ta vare på boda mine.
בְּ֭נִי תּוֹרָתִ֣י אַל־תִּשְׁכָּ֑ח וּ֝מִצְוֺתַ֗י יִצֹּ֥ר לִבֶּֽךָ׃ ‬
For dei skal leggja mange dagar og leveår og fred til livet ditt.
כִּ֤י אֹ֣רֶךְ יָ֭מִים וּשְׁנ֣וֹת חַיִּ֑ים וְ֝שָׁל֗וֹם יוֹסִ֥יפוּ לָֽךְ׃ ‬
Lat ikkje miskunn og truskap forlata deg. Bind dei om halsen din, skriv dei på hjarteplata di.
חֶ֥סֶד וֶאֱמֶ֗ת אַֽל־יַעַ֫זְבֻ֥ךָ קָשְׁרֵ֥ם עַל־גַּרְגְּרוֹתֶ֑יךָ כָּ֝תְבֵ֗ם עַל־ל֥וּחַ לִבֶּֽךָ׃ ‬
Så skal du finna velvilje og godt omdøme hjå Gud og menneske.
וּמְצָא־חֵ֖ן וְשֵֽׂכֶל־ט֑וֹב בְּעֵינֵ֖י אֱלֹהִ֣ים וְאָדָֽם׃ פ ‬
Set di lit til Herren av heile hjartet ditt, og støtt deg ikkje på din eigen forstand.
בְּטַ֣ח אֶל־יְ֭הוָה בְּכָל־לִבֶּ֑ךָ וְאֶל־בִּֽ֝ינָתְךָ֗ אַל־תִּשָּׁעֵֽן׃ ‬
Tenk på han på alle vegane dine, så skal han gjera stigane dine rette.
בְּכָל־דְּרָכֶ֥יךָ דָעֵ֑הוּ וְ֝ה֗וּא יְיַשֵּׁ֥ר אֹֽרְחֹתֶֽיךָ׃ ‬
Ver ikkje vis i eigne auge. Ottast Herren og hald deg borte frå det vonde.
אַל־תְּהִ֣י חָכָ֣ם בְּעֵינֶ֑יךָ יְרָ֥א אֶת־יְ֝הוָ֗ה וְס֣וּר מֵרָֽע׃ ‬
Det skal vera lækjedom for kroppen din og lesking for beina dine.
רִ֭פְאוּת תְּהִ֣י לְשָׁרֶּ֑ךָ וְ֝שִׁקּ֗וּי לְעַצְמוֹתֶֽיךָ׃ ‬
Ær Herren med eigedomen din og med førstegrøda av all avlinga di.
כַּבֵּ֣ד אֶת־יְ֭הוָה מֵהוֹנֶ֑ךָ וּ֝מֵרֵאשִׁ֗ית כָּל־תְּבוּאָתֶֽךָ׃ ‬
Då skal låvane dine fyllast med overflod, og pressekummane dine fløyma over av ny vin.
וְיִמָּלְא֣וּ אֲסָמֶ֣יךָ שָׂבָ֑ע וְ֝תִיר֗וֹשׁ יְקָבֶ֥יךָ יִפְרֹֽצוּ׃ פ ‬
Son min, forakt ikkje Herrens tukt, og mislik ikkje hans refsing.
מוּסַ֣ר יְ֭הוָה בְּנִ֣י אַל־תִּמְאָ֑ס וְאַל־תָּ֝קֹ֗ץ בְּתוֹכַחְתּֽוֹ׃ ‬
For den Herren elskar, refsar han, lik ein far refsar den son han har hugnad i.
כִּ֤י אֶ֥ת אֲשֶׁ֣ר יֶאֱהַ֣ב יְהוָ֣ה יוֹכִ֑יחַ וּ֝כְאָ֗ב אֶת־בֵּ֥ן יִרְצֶֽה׃ ‬
Sæl er det mennesket som finn visdom, det mennesket som vinn forstand.
אַשְׁרֵ֣י אָ֭דָם מָצָ֣א חָכְמָ֑ה וְ֝אָדָ֗ם יָפִ֥יק תְּבוּנָֽה׃ ‬
For handelen med henne gjev meir enn handel med sølv, og utbytet av henne er meir verdt enn gull.
כִּ֤י ט֣וֹב סַ֭חְרָהּ מִסְּחַר־כָּ֑סֶף וּ֝מֵחָר֗וּץ תְּבוּאָתָֽהּ׃ ‬
Ho er meir verdifull enn perler, og ingen ting du kunne ønskja deg, kan mæla seg med henne.
יְקָ֣רָה הִ֭יא *מפניים **מִפְּנִינִ֑ים וְכָל־חֲ֝פָצֶ֗יךָ לֹ֣א יִֽשְׁווּ־בָֽהּ׃ ‬
Langt liv er i høgre handa hennar, i venstre handa er rikdom og ære.
אֹ֣רֶךְ יָ֭מִים בִּֽימִינָ֑הּ בִּ֝שְׂמֹאולָ֗הּ עֹ֣שֶׁר וְכָבֽוֹד׃ ‬
Vegane hennar er ljuvelege vegar, og alle stigane hennar fører til fred.
דְּרָכֶ֥יהָ דַרְכֵי־נֹ֑עַם וְֽכָל־נְתִ֖יבוֹתֶ֣יהָ שָׁלֽוֹם׃ ‬
Ho er eit livstre for dei som grip tak i henne, og sæle er dei som held fast på henne.
עֵץ־חַיִּ֣ים הִ֭יא לַמַּחֲזִיקִ֣ים בָּ֑הּ וְֽתֹמְכֶ֥יהָ מְאֻשָּֽׁר׃ פ ‬
Med visdom grunnla Herren jorda, med forstand feste han himmelen.
יְֽהוָ֗ה בְּחָכְמָ֥ה יָֽסַד־אָ֑רֶץ כּוֹנֵ֥ן שָׁ֝מַ֗יִם בִּתְבוּנָֽה׃ ‬
Ved hans kunnskap vart djupa kløyvd, og skyene dryp av dogg.
בְּ֭דַעְתּוֹ תְּהוֹמ֣וֹת נִבְקָ֑עוּ וּ֝שְׁחָקִ֗ים יִרְעֲפוּ־טָֽל׃ ‬
Son min, lat ikkje dette vika frå auga dine. Ta vare på sunn visdom og god planlegging.
בְּ֭נִי אַל־יָלֻ֣זוּ מֵעֵינֶ֑יךָ נְצֹ֥ר תֻּ֝שִׁיָּ֗ה וּמְזִמָּֽה׃ ‬
Dei skal vera liv for sjela di og prydnad for halsen din.
וְיִֽהְי֣וּ חַיִּ֣ים לְנַפְשֶׁ֑ךָ וְ֝חֵ֗ן לְגַרְגְּרֹתֶֽיךָ׃ ‬
Då skal du gå trygt på vegen din, og foten din skal ikkje snubla.
אָ֤ז תֵּלֵ֣ךְ לָבֶ֣טַח דַּרְכֶּ֑ךָ וְ֝רַגְלְךָ֗ לֹ֣א תִגּֽוֹף׃ ‬
Når du legg deg, skal du ikkje ottast, du skal leggja deg og sova søtt.
אִם־תִּשְׁכַּ֥ב לֹֽא־תִפְחָ֑ד וְ֝שָׁכַבְתָּ֗ וְֽעָרְבָ֥ה שְׁנָתֶֽךָ׃ ‬
Ver ikkje redd for brå fare eller for øydelegginga som kjem over dei ugudelege.
אַל־תִּ֭ירָא מִפַּ֣חַד פִּתְאֹ֑ם וּמִשֹּׁאַ֥ת רְ֝שָׁעִ֗ים כִּ֣י תָבֹֽא׃ ‬
For Herren skal vera tryggleiken din og verna foten din mot å verta fanga.
כִּֽי־יְ֭הוָה יִהְיֶ֣ה בְכִסְלֶ֑ךָ וְשָׁמַ֖ר רַגְלְךָ֣ מִלָּֽכֶד׃ ‬
Hald ikkje det gode tilbake frå den som treng det, når det står i di makt å gjera det.
אַל־תִּמְנַע־ט֥וֹב מִבְּעָלָ֑יו בִּהְי֨וֹת לְאֵ֖ל *ידיך **יָדְךָ֣ לַעֲשֽׂוֹת׃ ‬
Sei ikkje til nesten din: «Gå og kom att, i morgon skal eg gje deg» – når du har det hjå deg.
אַל־תֹּ֘אמַ֤ר *לרעיך **לְרֵֽעֲךָ֨ ׀ לֵ֣ךְ וָ֭שׁוּב וּמָחָ֥ר אֶתֵּ֗ן וְיֵ֣שׁ אִתָּֽךְ׃ ‬
Legg ikkje vonde planar mot nesten din, han som bur trygt hjå deg.
אַל־תַּחֲרֹ֣שׁ עַל־רֵעֲךָ֣ רָעָ֑ה וְהֽוּא־יוֹשֵׁ֖ב לָבֶ֣טַח אִתָּֽךְ׃ ‬
Gå ikkje i trette med nokon utan grunn, når han ikkje har gjort deg noko vondt.
אַל־*תרוב **תָּרִ֣יב עִם־אָדָ֣ם חִנָּ֑ם אִם־לֹ֖א גְמָלְךָ֣ רָעָֽה׃ ‬
Ver ikkje misunneleg på valdsmannen, og vel ikkje nokon av vegane hans.
אַל־תְּ֭קַנֵּא בְּאִ֣ישׁ חָמָ֑ס וְאַל־תִּ֝בְחַ֗ר בְּכָל־דְּרָכָֽיו׃ ‬
For den svikefulle er ein styggedom for Herren, men dei rettvise har han fortruleg samråd med.
כִּ֤י תוֹעֲבַ֣ת יְהוָ֣ה נָל֑וֹז וְֽאֶת־יְשָׁרִ֥ים סוֹדֽוֹ׃ ‬
Herrens forbanning kviler over huset til den ugudelege, men bustaden til dei rettferdige velsignar han.
מְאֵרַ֣ת יְ֭הוָה בְּבֵ֣ית רָשָׁ֑ע וּנְוֵ֖ה צַדִּיקִ֣ים יְבָרֵֽךְ׃ ‬
Mot spottarane er han ein spottar, men dei audmjuke gjev han nåde.
אִם־לַלֵּצִ֥ים הֽוּא־יָלִ֑יץ *ולעניים **וְ֝לַעֲנָוִ֗ים יִתֶּן־חֵֽן׃ ‬
Dei vise skal arva ære, men dårane haustar berre skam.
כָּ֭בוֹד חֲכָמִ֣ים יִנְחָ֑לוּ וּ֝כְסִילִ֗ים מֵרִ֥ים קָלֽוֹן׃ פ ‬