Akan

Mannen som stjal fra det bannlyste godset ved Jeriko

Også kjent som: Jaakan, Jakan, Akar, Acan

Erobringenisraelittisk mann fra Juda stammedeltaker i erobringen av Kanaanca. 1400 f.Kr.

Akan, sønn av Karmi, sønn av Sabdi, sønn av Serah, fra Juda stamme, er kjent for å ha tatt av det bannlyste godset (herem) etter erobringen av Jeriko. Til tross for Guds klare forbud mot å ta noe av det som var viet til ødeleggelse, tok Akan i hemmelighet en kostbar kappe fra Sinear, sølv og en gullstang, og gjemte dem under teltet sitt. Hans overtredelse førte til Israels uventede nederlag ved Ai og avslørte et alvorlig paktsbrudd i folkets midte. Da Akan ble pekt ut gjennom loddkasting, tilsto han sin synd. Han ble ført til Akor-dalen sammen med sin familie, sitt fe og alt han eide, der dommen ble fullbyrdet ved steining. Fortellingen er et kraftfullt vitnesbyrd om hvordan én persons ulydighet og grådighet kan ramme hele fellesskapet, og den understreker det dype alvoret i å bryte pakten med Gud. Samtidig peker profeten Hosea frem mot en dag da Akor-dalen – 'Ulykkens dal' – skal forvandles til en dør til håp.

Familie

Nøkkelhendelser

Erobringen av Jeriko og det bannlyste godset

Etter at Israel erobret Jeriko, tok Akan i hemmelighet en kostbar kappe fra Sinear, 200 sekel sølv og en gullstang på 50 sekel fra det bannlyste godset, til tross for Guds klare forbud mot å ta noe av det som var viet til ødeleggelse.

17Byen skal være viet til bann for Herren, den og alt som er i den. Bare skjøgen Rahab skal få leve, hun og alle som er hos henne i huset, fordi hun skjulte budbærerne vi sendte ut.
וְהָיְתָ֨ה הָעִ֥יר חֵ֛רֶם הִ֥יא וְכָל־אֲשֶׁר־בָּ֖הּ לַֽיהוָ֑ה רַק֩ רָחָ֨ב הַזּוֹנָ֜ה תִּֽחְיֶ֗ה הִ֚יא וְכָל־אֲשֶׁ֣ר אִתָּ֣הּ בַּבַּ֔יִת כִּ֣י הֶחְבְּאַ֔תָה אֶת־הַמַּלְאָכִ֖ים אֲשֶׁ֥ר שָׁלָֽחְנוּ׃ ‬
18Men hold dere borte fra det bannlyste, så dere ikke selv blir rammet av bann fordi dere tar noe av det. Da ville dere legge Israels leir under bann og føre ulykke over den.
וְרַק־אַתֶּם֙ שִׁמְר֣וּ מִן־הַחֵ֔רֶם פֶּֽן־תַּחֲרִ֖ימוּ וּלְקַחְתֶּ֣ם מִן־הַחֵ֑רֶם וְשַׂמְתֶּ֞ם אֶת־מַחֲנֵ֤ה יִשְׂרָאֵל֙ לְחֵ֔רֶם וַעֲכַרְתֶּ֖ם אוֹתֽוֹ׃ ‬
19Alt sølv og gull og alle kar av bronse og jern er helliget Herren. Det skal komme til Herrens skattekammer.»
וְכֹ֣ל ׀ כֶּ֣סֶף וְזָהָ֗ב וּכְלֵ֤י נְחֹ֙שֶׁת֙ וּבַרְזֶ֔ל קֹ֥דֶשׁ ה֖וּא לַֽיהוָ֑ה אוֹצַ֥ר יְהוָ֖ה יָבֽוֹא׃ ‬
1Men Israels barn var troløse mot det som var bannlyst. Akan, sønn av Karmi, sønn av Sabdi, sønn av Serah, av Juda stamme, tok av det bannlyste godset. Da flammet Herrens vrede opp mot Israels barn.
וַיִּמְעֲל֧וּ בְנֵֽי־יִשְׂרָאֵ֛ל מַ֖עַל בַּחֵ֑רֶם וַיִּקַּ֡ח עָכָ֣ן בֶּן־כַּרְמִי֩ בֶן־זַבְדִּ֨י בֶן־זֶ֜רַח לְמַטֵּ֤ה יְהוּדָה֙ מִן־הַחֵ֔רֶם וַיִּֽחַר־אַ֥ף יְהוָ֖ה בִּבְנֵ֥י יִשְׂרָאֵֽל׃ ‬

Israels nederlag ved Ai

På grunn av Akans synd ble Israel slått av mennene fra Ai, og omkring 36 israelitter falt. Nederlaget sjokkerte Josva og folket og synliggjorde at noe var alvorlig galt i Israels forhold til Gud.

2Josva sendte noen menn fra Jeriko til Ai, som ligger ved Bet-Aven, øst for Betel. Han sa til dem: «Dra opp og utforsk landet.» Mennene dro opp og utforsket Ai.
וַיִּשְׁלַח֩ יְהוֹשֻׁ֨עַ אֲנָשִׁ֜ים מִֽירִיח֗וֹ הָעַ֞י אֲשֶׁ֨ר עִם־בֵּ֥ית אָ֙וֶן֙ מִקֶּ֣דֶם לְבֵֽית־אֵ֔ל וַיֹּ֤אמֶר אֲלֵיהֶם֙ לֵאמֹ֔ר עֲל֖וּ וְרַגְּל֣וּ אֶת־הָאָ֑רֶץ וַֽיַּעֲלוּ֙ הָאֲנָשִׁ֔ים וַֽיְרַגְּל֖וּ אֶת־הָעָֽי׃ ‬
3De vendte tilbake til Josva og sa til ham: «La ikke hele folket dra opp. To eller tre tusen mann kan dra opp og slå Ai. Slitt ikke ut hele folket med dette, for de er bare få.»
וַיָּשֻׁ֣בוּ אֶל־יְהוֹשֻׁ֗עַ וַיֹּאמְר֣וּ אֵלָיו֮ אַל־יַ֣עַל כָּל־הָעָם֒ כְּאַלְפַּ֣יִם אִ֗ישׁ א֚וֹ כִּשְׁלֹ֣שֶׁת אֲלָפִ֣ים אִ֔ישׁ יַעֲל֖וּ וְיַכּ֣וּ אֶת־הָעָ֑י אַל־תְּיַגַּע־שָׁ֙מָּה֙ אֶת־כָּל־הָעָ֔ם כִּ֥י מְעַ֖ט הֵֽמָּה׃ ‬
4Så dro omkring tre tusen mann av folket opp dit. Men de flyktet for mennene fra Ai.
וַיַּעֲל֤וּ מִן־הָעָם֙ שָׁ֔מָּה כִּשְׁלֹ֥שֶׁת אֲלָפִ֖ים אִ֑ישׁ וַיָּנֻ֕סוּ לִפְנֵ֖י אַנְשֵׁ֥י הָעָֽי׃ ‬
5Mennene fra Ai slo ned omkring trettiseks mann av dem og forfulgte dem fra byporten til Sjebarim og slo dem ned i bakkene. Da smeltet folkets hjerte og ble som vann.
וַיַּכּ֨וּ מֵהֶ֜ם אַנְשֵׁ֣י הָעַ֗י כִּשְׁלֹשִׁ֤ים וְשִׁשָּׁה֙ אִ֔ישׁ וַֽיִּרְדְּפ֞וּם לִפְנֵ֤י הַשַּׁ֙עַר֙ עַד־הַשְּׁבָרִ֔ים וַיַּכּ֖וּם בַּמּוֹרָ֑ד וַיִּמַּ֥ס לְבַב־הָעָ֖ם וַיְהִ֥י לְמָֽיִם׃ ‬

Josvas bønn og Guds svar

Josva falt på sitt ansikt for Herrens ark og klaget over nederlaget. Gud åpenbarte at noen i Israel hadde tatt av det bannlyste godset, brutt pakten og løyet. Synden måtte renses bort før Israel kunne bestå for sine fiender.

6Josva flerret klærne sine og falt på sitt ansikt til jorden foran Herrens ark og ble liggende til kvelden, han og Israels eldste. De strødde støv på hodene sine.
וַיִּקְרַ֨ע יְהוֹשֻׁ֜עַ שִׂמְלֹתָ֗יו וַיִּפֹּל֩ עַל־פָּנָ֨יו אַ֜רְצָה לִפְנֵ֨י אֲר֤וֹן יְהוָה֙ עַד־הָעֶ֔רֶב ה֖וּא וְזִקְנֵ֣י יִשְׂרָאֵ֑ל וַיַּעֲל֥וּ עָפָ֖ר עַל־רֹאשָֽׁם׃ ‬
7Josva sa: «Å, Herre Gud! Hvorfor førte du dette folket over Jordan, bare for å overgi oss i amorittenes hånd så de kan utrydde oss? Om vi bare hadde slått oss til ro på den andre siden av Jordan!»
וַיֹּ֨אמֶר יְהוֹשֻׁ֜עַ אֲהָ֣הּ ׀ אֲדֹנָ֣י יְהוִ֗ה לָ֠מָה הֵעֲבַ֨רְתָּ הַעֲבִ֜יר אֶת־הָעָ֤ם הַזֶּה֙ אֶת־הַיַּרְדֵּ֔ן לָתֵ֥ת אֹתָ֛נוּ בְּיַ֥ד הָאֱמֹרִ֖י לְהַאֲבִידֵ֑נוּ וְלוּ֙ הוֹאַ֣לְנוּ וַנֵּ֔שֶׁב בְּעֵ֖בֶר הַיַּרְדֵּֽן׃ ‬
8«Å, Herre! Hva skal jeg si, etter at Israel har vendt ryggen til sine fiender?
בִּ֖י אֲדֹנָ֑י מָ֣ה אֹמַ֔ר אַ֠חֲרֵי אֲשֶׁ֨ר הָפַ֧ךְ יִשְׂרָאֵ֛ל עֹ֖רֶף לִפְנֵ֥י אֹיְבָֽיו׃ ‬
9Når kanaaneerne og alle landets innbyggere hører om dette, vil de omringe oss og utslette vårt navn fra jorden. Hva vil du da gjøre for ditt store navn?»
וְיִשְׁמְע֣וּ הַֽכְּנַעֲנִ֗י וְכֹל֙ יֹשְׁבֵ֣י הָאָ֔רֶץ וְנָסַ֣בּוּ עָלֵ֔ינוּ וְהִכְרִ֥יתוּ אֶת־שְׁמֵ֖נוּ מִן־הָאָ֑רֶץ וּמַֽה־תַּעֲשֵׂ֖ה לְשִׁמְךָ֥ הַגָּדֽוֹל׃ ס ‬
10Da sa Herren til Josva: «Stå opp! Hvorfor ligger du her med ansiktet mot jorden?»
וַיֹּ֧אמֶר יְהוָ֛ה אֶל־יְהוֹשֻׁ֖עַ קֻ֣ם לָ֑ךְ לָ֣מָּה זֶּ֔ה אַתָּ֖ה נֹפֵ֥ל עַל־פָּנֶֽיךָ׃ ‬
11Israel har syndet. De har brutt min pakt som jeg påla dem. De har tatt av det bannlyste godset, de har stjålet, de har løyet, og de har gjemt det blant sine eiendeler.
חָטָא֙ יִשְׂרָאֵ֔ל וְגַם֙ עָבְר֣וּ אֶת־בְּרִיתִ֔י אֲשֶׁ֥ר צִוִּ֖יתִי אוֹתָ֑ם וְגַ֤ם לָֽקְחוּ֙ מִן־הַחֵ֔רֶם וְגַ֤ם גָּֽנְבוּ֙ וְגַ֣ם כִּֽחֲשׁ֔וּ וְגַ֖ם שָׂ֥מוּ בִכְלֵיהֶֽם׃ ‬
12Derfor kan ikke Israels barn stå seg mot sine fiender. De må vende ryggen til fienden, for de er selv blitt bannlyste. Jeg vil ikke lenger være med dere hvis dere ikke fjerner det bannlyste fra deres midte.
וְלֹ֨א יֻכְל֜וּ בְּנֵ֣י יִשְׂרָאֵ֗ל לָקוּם֙ לִפְנֵ֣י אֹיְבֵיהֶ֔ם עֹ֗רֶף יִפְנוּ֙ לִפְנֵ֣י אֹֽיְבֵיהֶ֔ם כִּ֥י הָי֖וּ לְחֵ֑רֶם לֹ֤א אוֹסִיף֙ לִֽהְי֣וֹת עִמָּכֶ֔ם אִם־לֹ֥א תַשְׁמִ֛ידוּ הַחֵ֖רֶם מִֽקִּרְבְּכֶֽם׃ ‬
13Reis deg og la folket hellige seg. Si: «Hellige dere til i morgen!»
קֻ֚ם קַדֵּ֣שׁ אֶת־הָעָ֔ם וְאָמַרְתָּ֖ הִתְקַדְּשׁ֣וּ לְמָחָ֑ר כִּ֣י כֹה֩ אָמַ֨ר יְהוָ֜ה אֱלֹהֵ֣י יִשְׂרָאֵ֗ל חֵ֤רֶם בְּקִרְבְּךָ֙ יִשְׂרָאֵ֔ל לֹ֣א תוּכַ֗ל לָקוּם֙ לִפְנֵ֣י אֹיְבֶ֔יךָ עַד־הֲסִירְכֶ֥ם הַחֵ֖רֶם מִֽקִּרְבְּכֶֽם׃ ‬

Akan blir avslørt ved loddkasting

Gud befalte at stammene skulle stilles fram, og ved loddkasting ble først Juda stamme, deretter Serahs ætt, så Sabdis hus, videre Karmis hus, og til slutt Akan pekt ut som den skyldige.

14Om morgenen skal dere tre fram stamme for stamme. Den stammen Herren peker ut, skal tre fram slekt for slekt. Den slekten Herren peker ut, skal tre fram husstand for husstand. Den husstanden Herren peker ut, skal tre fram mann for mann.
וְנִקְרַבְתֶּ֥ם בַּבֹּ֖קֶר לְשִׁבְטֵיכֶ֑ם וְהָיָ֡ה הַשֵּׁבֶט֩ אֲשֶׁר־יִלְכְּדֶ֨נּוּ יְהוָ֜ה יִקְרַ֣ב לַמִּשְׁפָּח֗וֹת וְהַמִּשְׁפָּחָ֞ה אֲשֶֽׁר־יִלְכְּדֶ֤נָּה יְהוָה֙ תִּקְרַ֣ב לַבָּתִּ֔ים וְהַבַּ֙יִת֙ אֲשֶׁ֣ר יִלְכְּדֶ֣נּוּ יְהוָ֔ה יִקְרַ֖ב לַגְּבָרִֽים׃ ‬
15Den som blir funnet med det bannlyste godset, skal brennes med ild, han og alt som tilhører ham, fordi han har brutt Herrens pakt og gjort en skammelig gjerning i Israel.»
וְהָיָה֙ הַנִּלְכָּ֣ד בַּחֵ֔רֶם יִשָּׂרֵ֣ף בָּאֵ֔שׁ אֹת֖וֹ וְאֶת־כָּל־אֲשֶׁר־ל֑וֹ כִּ֤י עָבַר֙ אֶת־בְּרִ֣ית יְהוָ֔ה וְכִֽי־עָשָׂ֥ה נְבָלָ֖ה בְּיִשְׂרָאֵֽל׃ ‬
16Tidlig neste morgen lot Josva Israel tre fram stamme for stamme, og Juda stamme ble utpekt.
וַיַּשְׁכֵּ֤ם יְהוֹשֻׁ֙עַ֙ בַּבֹּ֔קֶר וַיַּקְרֵ֥ב אֶת־יִשְׂרָאֵ֖ל לִשְׁבָטָ֑יו וַיִּלָּכֵ֖ד שֵׁ֥בֶט יְהוּדָֽה׃ ‬
17Han lot Judas slekter tre fram, og serahittenes slekt ble utpekt. Han lot serahittenes slekt tre fram mann for mann, og Sabdi ble utpekt.
וַיַּקְרֵב֙ אֶת־מִשְׁפַּ֣חַת יְהוּדָ֔ה וַיִּלְכֹּ֕ד אֵ֖ת מִשְׁפַּ֣חַת הַזַּרְחִ֑י וַיַּקְרֵ֞ב אֶת־מִשְׁפַּ֤חַת הַזַּרְחִי֙ לַגְּבָרִ֔ים וַיִּלָּכֵ֖ד זַבְדִּֽי׃ ‬
18Han lot hans husstand tre fram mann for mann, og Akan, sønn av Karmi, sønn av Sabdi, sønn av Serah, av Juda stamme, ble utpekt.
וַיַּקְרֵ֥ב אֶת־בֵּית֖וֹ לַגְּבָרִ֑ים וַיִּלָּכֵ֗ד עָכָ֞ן בֶּן־כַּרְמִ֧י בֶן־זַבְדִּ֛י בֶּן־זֶ֖רַח לְמַטֵּ֥ה יְהוּדָֽה׃ ‬

Akans tilståelse

På Josvas oppfordring om å gi Herren, Israels Gud, ære, tilsto Akan at han hadde sett en vakker kappe fra Sinear, 200 sekel sølv og en gullstang på 50 sekel. Han begjærte dem og tok dem, og gjemte dem i jorden under teltet sitt.

19Da sa Josva til Akan: «Min sønn, gi ære til Herren, Israels Gud, og bekjenn for ham. Fortell meg hva du har gjort. Skjul ikke noe for meg.»
וַיֹּ֨אמֶר יְהוֹשֻׁ֜עַ אֶל־עָכָ֗ן בְּנִי֙ שִֽׂים־נָ֣א כָב֗וֹד לַֽיהוָ֛ה אֱלֹהֵ֥י יִשְׂרָאֵ֖ל וְתֶן־ל֣וֹ תוֹדָ֑ה וְהַגֶּד־נָ֥א לִי֙ מֶ֣ה עָשִׂ֔יתָ אַל־תְּכַחֵ֖ד מִמֶּֽנִּי׃ ‬
20Akan svarte Josva: «Det er sant. Jeg har syndet mot Herren, Israels Gud. Dette har jeg gjort:
וַיַּ֧עַן עָכָ֛ן אֶת־יְהוֹשֻׁ֖עַ וַיֹּאמַ֑ר אָמְנָ֗ה אָנֹכִ֤י חָטָ֙אתִי֙ לַֽיהוָה֙ אֱלֹהֵ֣י יִשְׂרָאֵ֔ל וְכָזֹ֥את וְכָזֹ֖את עָשִֽׂיתִי׃ ‬
21Jeg så blant byttet en vakker kappe fra Sinear, to hundre sekel sølv og en gullstang som veide femti sekel. Jeg begjærte det og tok det. Se, det ligger gjemt i jorden inne i teltet mitt, med sølvet under.»
*ואראה **וָאֵ֣רֶא בַשָּׁלָ֡ל אַדֶּ֣רֶת שִׁנְעָר֩ אַחַ֨ת טוֹבָ֜ה וּמָאתַ֧יִם שְׁקָלִ֣ים כֶּ֗סֶף וּלְשׁ֨וֹן זָהָ֤ב אֶחָד֙ חֲמִשִּׁ֤ים שְׁקָלִים֙ מִשְׁקָל֔וֹ וָֽאֶחְמְדֵ֖ם וָֽאֶקָּחֵ֑ם וְהִנָּ֨ם טְמוּנִ֥ים בָּאָ֛רֶץ בְּת֥וֹךְ הָאֽ͏ָהֳלִ֖י וְהַכֶּ֥סֶף תַּחְתֶּֽיהָ׃ ‬

Dommen over Akan i Akor-dalen

Akan ble ført til Akor-dalen sammen med det stjålne godset, hans sønner og døtre, hans fe og alt han eide. Hele Israel steinet ham og brente det med ild, og de reiste en stor steinrøys over ham. Stedet ble kalt Akor-dalen, som betyr 'Ulykkens dal'.

24Da tok Josva Akan, Serahs sønn, sammen med sølvet, kappen og gullstangen, og hans sønner og døtre, hans okse og esel og småfe, hans telt og alt han eide. Hele Israel var med ham, og de førte dem opp til Akor-dalen.
וַיִּקַּ֣ח יְהוֹשֻׁ֣עַ אֶת־עָכָ֣ן בֶּן־זֶ֡רַח וְאֶת־הַכֶּ֣סֶף וְאֶת־הָאַדֶּ֣רֶת וְֽאֶת־לְשׁ֣וֹן הַזָּהָ֡ב וְֽאֶת־בָּנָ֡יו וְֽאֶת־בְּנֹתָ֡יו וְאֶת־שׁוֹרוֹ֩ וְאֶת־חֲמֹר֨וֹ וְאֶת־צֹאנ֤וֹ וְאֶֽת־אָהֳלוֹ֙ וְאֶת־כָּל־אֲשֶׁר־ל֔וֹ וְכָל־יִשְׂרָאֵ֖ל עִמּ֑וֹ וַיַּעֲל֥וּ אֹתָ֖ם עֵ֥מֶק עָכֽוֹר׃ ‬
25Josva sa: «Fordi du har ført ulykke over oss, skal Herren føre ulykke over deg på denne dagen.» Så steinet hele Israel ham, og de brente dem med ild og steinet dem med steiner.
וַיֹּ֤אמֶר יְהוֹשֻׁ֙עַ֙ מֶ֣ה עֲכַרְתָּ֔נוּ יַעְכֳּרְךָ֥ יְהוָ֖ה בַּיּ֣וֹם הַזֶּ֑ה וַיִּרְגְּמ֨וּ אֹת֤וֹ כָל־יִשְׂרָאֵל֙ אֶ֔בֶן וַיִּשְׂרְפ֤וּ אֹתָם֙ בָּאֵ֔שׁ וַיִּסְקְל֥וּ אֹתָ֖ם בָּאֲבָנִֽים׃ ‬
26De reiste en stor steinrøys over ham, som står der den dag i dag. Da vendte Herren seg fra sin brennende vrede. Derfor kalles dette stedet Akor-dalen helt til denne dag.
וַיָּקִ֨ימוּ עָלָ֜יו גַּל־אֲבָנִ֣ים גָּד֗וֹל עַ֚ד הַיּ֣וֹם הַזֶּ֔ה וַיָּ֥שָׁב יְהוָ֖ה מֵחֲר֣וֹן אַפּ֑וֹ עַל־כֵּ֠ן קָרָ֞א שֵׁ֣ם הַמָּק֤וֹם הַהוּא֙ עֵ֣מֶק עָכ֔וֹר עַ֖ד הַיּ֥וֹם הַזֶּֽה׃ פ ‬

Nevnt i Bibelen (9)