En israelitt fra Hasjum-klanen som sendte bort sin utenlandske hustru
Også kjent som: Aziza
Tilbakekomstenisraelittmedlem av Hasjum-klanenca. 450 f.Kr.
Asisa var en israelitt fra Hasjum-klanen som levde i perioden etter den jødiske tilbakevendingen fra eksilet i Babylon. Han er nevnt i Esra 10:33 blant dem som hadde inngått ekteskap med utenlandske kvinner, noe som stred mot paktens bestemmelser. Som del av Esras store reformbevegelse forpliktet Asisa seg til å sende bort sin fremmede hustru. Denne handlingen, hvor smertelig den enn var, var motivert av ønsket om å bevare folkets religiøse identitet og troskap mot Herren i en tid da det lille jødiske samfunnet sto i fare for kulturell og åndelig oppløsning.
Oppført blant dem som hadde tatt utenlandske hustruer
Asisa ble oppført blant sønnene til Hasjum som hadde inngått ekteskap med utenlandske kvinner, noe som var i strid med paktens bestemmelser om å ikke gifte seg med folk fra de omkringliggende nasjonene.
Esra ledet en gjennomgripende reform der israelittiske menn som hadde giftet seg med utenlandske kvinner ble pålagt å sende dem bort, sammen med barna, for å gjenopprette folkets paktstroskap overfor Gud.
1Mens Esra ba og bekjente, mens han gråt og kastet seg ned foran Guds hus, samlet det seg rundt ham en meget stor forsamling fra Israel, menn, kvinner og barn, for folket gråt bittert.
2Da tok Sjekanja, sønn av Jehiel, av Elams etterkommere, til orde og sa til Esra: «Vi har vært troløse mot vår Gud og har tatt fremmede kvinner fra folkene i landet til hustruer. Men det er ennå håp for Israel i denne saken.
3La oss nå slutte en pakt med vår Gud om å sende bort alle disse kvinnene og barna de har født, etter råd fra Herren og fra dem som skjelver for vår Guds bud. La det bli gjort etter loven.
Folket samlet seg i Jerusalem, bekjente sin synd i forbindelse med blandingsekteskapene, og lovte å handle i samsvar med Guds lov ved å skille seg fra de utenlandske hustruene.
Det ble nedsatt en kommisjon for å granske alle tilfeller av ekteskap med utenlandske kvinner. Arbeidet ble gjennomført systematisk og fullført over en periode på flere måneder.
16De som hadde vært i fangenskap, gjorde som foreslått. Presten Esra og menn som var familieoverhoder, alle navngitte, ble utvalgt, og de samlet seg på den første dagen i den tiende måneden for å granske saken.