Berekja
Sakarjas far og levittisk slektsleder
Også kjent som: Berechiah, Berekiah
Berekja var sønn av Iddo og far til profeten Sakarja. Han tilhørte en levittisk slekt og levde i tiden etter det babylonske eksilet. Hans viktigste betydning i Bibelen er hans rolle som bindeledd i slektslinjen til profeten Sakarja, som spilte en sentral rolle i gjenoppbyggingen av tempelet i Jerusalem.
Familie
Nøkkelhendelser
Nevnt som Sakarjas far
Berekja identifiseres som sønn av Iddo og far til profeten Sakarja i innledningen til Sakarjas bok.
Sakarjas slektslinje
Berekja nevnes som et ledd i den profetiske slektslinjen som knytter Sakarja til hans bestefar Iddo, en kjent prest og profet.
Slektslinjen i Esras bok
I Esras bok omtales Sakarja som sønn av Iddo, noe som kan tyde på at Berekja døde tidlig og at Iddo var den mest kjente stamfaren. Berekjas rolle i slekten bekreftes likevel gjennom Sakarjas bok.
Nevnt i Nehemjas bok
En Berekja nevnes blant dem som deltok i gjenoppbyggingen av Jerusalems mur, noe som kan knyttes til samme slekt og tid.
Jesu referanse til Sakarjas slektslinje
Jesus refererer til Sakarja, sønn av Berekja, som ble drept mellom tempelet og alteret, noe som understreker denne slektslinjens betydning i bibelsk tradisjon.
*
Den greske konstruksjonen «ὅπως ἔλθῃ ἐφʼ ὑμᾶς» uttrykker en hensikt eller et resultat: «for at ... skal komme over dere». Oversettelsen bruker «slik skal ... komme over dere» for å beholde forbindelsen til foregående vers og gjøre resultatet tydelig på norsk. Et alternativ kunne være «for at alt rettferdig blod ... skal komme over dere», som ligger nærmere den greske formålskonstruksjonen.
Uttrykket «πᾶν αἷμα δίκαιον ἐκχυννόμενον ἐπὶ τῆς γῆς» bruker et presens partisipp (ἐκχυννόμενον) som her har en tidløs eller generell betydning: «alt rettferdig blod som er (blitt) utøst på jorden». Konstruksjonen «ἔλθῃ ἐφʼ ὑμᾶς» (konjunktiv aorist) med ὅπως danner en formålssetning.
Identiteten til «Sakarja, Barakjas sønn» er omdiskutert. Mange forskere knytter ham til presten Sakarja i 2 Krøn 24,20–22, som ble drept i tempelgården – men denne Sakarja kalles sønn av Jojada, ikke Barakjas. En mulig forklaring er at Jojada var bestefar eller at Barakja var et alternativt navn. Profeten Sakarja (Sak 1,1) var sønn av Berekja, men hans død er ikke beskrevet i GT. Noen mener Jesus nevner Abel (Første Mosebok) og Sakarja (Andre Krønikebok) for å dekke hele den hebraiske bibelens kanoniske spenn fra første til siste bok.
Abel nevnes som det første uskyldige blodofferet i Bibelen (1 Mos 4,8). Sakarja, som ble drept mellom tempelet og alteret, tilhører sannsynligvis beretningen i 2 Krøn 24,20–22, der kong Joas lot presten Sakarja steine i forgården. Plasseringen «mellom tempelet og alteret» tilsvarer området mellom selve helligdommen (ναός) og brennofferalteret i forgården.
Noen håndskrifter (bl.a. minuskel 13-familien) utelater «υἱοῦ Βαραχίου» (Barakjas sønn), muligens for å harmonisere med 2 Krøn 24,20 der Sakarja kalles sønn av Jojada. De fleste og beste manuskriptene inkluderer imidlertid dette uttrykket.