Daniel

Profeten i eksilet

Også kjent som: Beltsasar, Beltesassar

EksiletProfetVismannca. 620-530 f.Kr.

Daniel var en jødisk ungdom av adelsslekt som ble ført til Babylon i eksilet. Han ble kjent for sin visdom, sin evne til å tyde drømmer, og sine apokalyptiske syner. Han tjente under flere babylonske og persiske konger og forble trofast mot Gud gjennom alle prøvelser.

Nøkkelhendelser

Standhaftighet i mat

Daniel og vennene nektet å spise kongens urene mat og ble velsignet med bedre helse enn de andre.

8Men Daniel bestemte seg i sitt hjerte for at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat og vin. Han ba den øverste hoffmannen om å slippe å gjøre seg uren.
וַיָּ֤שֶׂם דָּנִיֵּאל֙ עַל־לִבּ֔וֹ אֲשֶׁ֧ר לֹֽא־יִתְגָּאַ֛ל בְּפַתְבַּ֥ג הַמֶּ֖לֶךְ וּבְיֵ֣ין מִשְׁתָּ֑יו וַיְבַקֵּשׁ֙ מִשַּׂ֣ר הַסָּרִיסִ֔ים אֲשֶׁ֖ר לֹ֥א יִתְגָּאָֽל׃ ‬
12«Prøv dine tjenere i ti dager. La oss få grønnsaker å spise og vann å drikke.
נַס־נָ֥א אֶת־עֲבָדֶ֖יךָ יָמִ֣ים עֲשָׂרָ֑ה וְיִתְּנוּ־לָ֜נוּ מִן־הַזֵּרֹעִ֛ים וְנֹאכְלָ֖ה וּמַ֥יִם וְנִשְׁתֶּֽה׃ ‬
13Så kan du sammenligne vårt utseende med utseendet til de unge mennene som spiser kongens mat. Gjør så med dine tjenere etter det du ser.»
וְיֵרָא֤וּ לְפָנֶ֙יךָ֙ מַרְאֵ֔ינוּ וּמַרְאֵה֙ הַיְלָדִ֔ים הָאֹ֣כְלִ֔ים אֵ֖ת פַּתְבַּ֣ג הַמֶּ֑לֶךְ וְכַאֲשֶׁ֣ר תִּרְאֵ֔ה עֲשֵׂ֖ה עִם־עֲבָדֶֽיךָ׃ ‬
14Han hørte på dem i denne saken og prøvde dem i ti dager.
וַיִּשְׁמַ֥ע לָהֶ֖ם לַדָּבָ֣ר הַזֶּ֑ה וַיְנַסֵּ֖ם יָמִ֥ים עֲשָׂרָֽה׃ ‬
15Da de ti dagene var omme, så de bedre ut og var mer velnærte enn alle de unge mennene som spiste kongens mat.
וּמִקְצָת֙ יָמִ֣ים עֲשָׂרָ֔ה נִרְאָ֤ה מַרְאֵיהֶם֙ ט֔וֹב וּבְרִיאֵ֖י בָּשָׂ֑ר מִן־כָּל־הַיְלָדִ֔ים הָאֹ֣כְלִ֔ים אֵ֖ת פַּתְבַּ֥ג הַמֶּֽלֶךְ׃ ‬
17Disse fire unge mennene ga Gud kunnskap og innsikt i alle slags skrifter og visdom. Og Daniel fikk forstand på alle slags syner og drømmer.
וְהַיְלָדִ֤ים הָאֵ֙לֶּה֙ אַרְבַּעְתָּ֔ם נָתַ֨ן לָהֶ֧ם הָֽאֱלֹהִ֛ים מַדָּ֥ע וְהַשְׂכֵּ֖ל בְּכָל־סֵ֣פֶר וְחָכְמָ֑ה וְדָנִיֵּ֣אל הֵבִ֔ין בְּכָל־חָז֖וֹן וַחֲלֹמֽוֹת׃ ‬

Nebukadnesars drøm

Daniel tydet kongens drøm om statuen som representerte verdensrikene.

27Daniel svarte kongen: «Den hemmeligheten kongen spør om, kan verken vismenn, åndemanere, spåmenn eller tegntydere gjøre kjent for kongen.
עָנֵ֧ה דָנִיֵּ֛אל קֳדָ֥ם מַלְכָּ֖א וְאָמַ֑ר רָזָה֙ דִּֽי־מַלְכָּ֣א שָׁאֵ֔ל לָ֧א חַכִּימִ֣ין אָֽשְׁפִ֗ין חַרְטֻמִּין֙ גָּזְרִ֔ין יָכְלִ֖ין לְהַֽחֲוָיָ֥ה לְמַלְכָּֽא׃ ‬
28Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter. Han har kunngjort for kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. Din drøm og synene i ditt hode mens du lå på ditt leie, var dette:
בְּרַ֡ם אִיתַ֞י אֱלָ֤הּ בִּשְׁמַיָּא֙ גָּלֵ֣א רָזִ֔ין וְהוֹדַ֗ע לְמַלְכָּא֙ נְבֽוּכַדְנֶצַּ֔ר מָ֛ה דִּ֥י לֶהֱוֵ֖א בְּאַחֲרִ֣ית יוֹמַיָּ֑א חֶלְמָ֨ךְ וְחֶזְוֵ֥י רֵאשָׁ֛ךְ עַֽל־מִשְׁכְּבָ֖ךְ דְּנָ֥ה הֽוּא׃ פ ‬
31Du så, konge, og se – en veldig billedstøtte! Denne billedstøtten var stor og hadde en usedvanlig glans. Den stod foran deg, og dens utseende var skremmende.
אַ֣נְתְּה מַלְכָּ֗א חָזֵ֤ה הֲוַ֙יְתָ֙ וַאֲל֨וּ צְלֵ֥ם חַד֙ שַׂגִּ֔יא צַלְמָ֨א דִכֵּ֥ן רַ֛ב וְזִיוֵ֥הּ יַתִּ֖יר קָאֵ֣ם לְקָבְלָ֑ךְ וְרֵוֵ֖הּ דְּחִֽיל׃ ‬
44I disse kongenes dager skal himmelens Gud oppreise et rike som aldri i evighet skal gå til grunne, og dette riket skal ikke bli overgitt til et annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle disse rikene, men selv skal det bestå til evig tid.
וּֽבְיוֹמֵיה֞וֹן דִּ֧י מַלְכַיָּ֣א אִנּ֗וּן יְקִים֩ אֱלָ֨הּ שְׁמַיָּ֤א מַלְכוּ֙ דִּ֤י לְעָלְמִין֙ לָ֣א תִתְחַבַּ֔ל וּמַ֨לְכוּתָ֔ה לְעַ֥ם אָחֳרָ֖ן לָ֣א תִשְׁתְּבִ֑ק תַּדִּ֤ק וְתָסֵיף֙ כָּל־אִלֵּ֣ין מַלְכְוָתָ֔א וְהִ֖יא תְּק֥וּם לְעָלְמַיָּֽא׃ ‬
45Slik du så at en stein ble revet løs fra fjellet, men ikke av menneskehender, og den knuste jernet, bronsen, leiren, sølvet og gullet – den store Gud har gjort kjent for kongen hva som skal skje i fremtiden. Drømmen er sann, og uttydningen er pålitelig.»
כָּל־קֳבֵ֣ל דִּֽי־חֲזַ֡יְתָ דִּ֣י מִטּוּרָא֩ אִתְגְּזֶ֨רֶת אֶ֜בֶן דִּי־לָ֣א בִידַ֗יִן וְ֠הַדֶּקֶת פַּרְזְלָ֨א נְחָשָׁ֤א חַסְפָּא֙ כַּסְפָּ֣א וְדַהֲבָ֔א אֱלָ֥הּ רַב֙ הוֹדַ֣ע לְמַלְכָּ֔א מָ֛ה דִּ֥י לֶהֱוֵ֖א אַחֲרֵ֣י דְנָ֑ה וְיַצִּ֥יב חֶלְמָ֖א וּמְהֵימַ֥ן פִּשְׁרֵֽהּ׃ פ ‬
47Kongen tok til orde og sa til Daniel: «Sannelig, deres Gud er gudenes Gud og kongenes Herre og en som åpenbarer hemmeligheter, siden du har kunnet åpenbare denne hemmeligheten.»
עָנֵה֩ מַלְכָּ֨א לְדָנִיֵּ֜אל וְאָמַ֗ר מִן־קְשֹׁט֙ דִּ֣י אֱלָהֲכ֗וֹן ה֣וּא אֱלָ֧הּ אֱלָהִ֛ין וּמָרֵ֥א מַלְכִ֖ין וְגָלֵ֣ה רָזִ֑ין דִּ֣י יְכֵ֔לְתָּ לְמִגְלֵ֖א רָזָ֥ה דְנָֽה׃ ‬

Skriften på veggen

Daniel tydet den mystiske skriften på veggen under Belsasars fest - et varsel om rikets fall.

25Og dette er skriften som ble skrevet: MENE, MENE, TEKEL OG PARSIN.
וּדְנָ֥ה כְתָבָ֖א דִּ֣י רְשִׁ֑ים מְנֵ֥א מְנֵ֖א תְּקֵ֥ל וּפַרְסִֽין׃ ‬
26Dette er tydningen av ordene: MENE – Gud har talt ditt rikes dager og gjort ende på det.
דְּנָ֖ה פְּשַֽׁר־מִלְּתָ֑א מְנֵ֕א מְנָֽה־אֱלָהָ֥א מַלְכוּתָ֖ךְ וְהַשְׁלְמַֽהּ׃ ‬
27TEKEL – du er veid på vekten og funnet for lett.
תְּקֵ֑ל תְּקִ֥ילְתָּה בְמֹֽאזַנְיָ֖א וְהִשְׁתְּכַ֥חַתְּ חַסִּֽיר׃ ‬
28PERES – ditt rike er delt og gitt til mederne og perserne.»
פְּרֵ֑ס פְּרִיסַת֙ מַלְכוּתָ֔ךְ וִיהִיבַ֖ת לְמָדַ֥י וּפָרָֽס׃ ‬
30Samme natt ble Belsasar, kaldeernes konge, drept.
בֵּ֚הּ בְּלֵ֣ילְיָ֔א קְטִ֕יל בֵּלְאשַׁצַּ֖ר מַלְכָּ֥א *כשדיא **כַשְׂדָּאָֽה׃ פ ‬

Løvehulen

Daniel ble kastet i løvehulen for å be til Gud, men ble mirakuløst bevart.

16Da stormet disse mennene inn til kongen og sa: «Vit, konge, at det er medernes og persernes lov at intet forbud eller forordning som kongen har stadfestet, kan endres.»
בֵּאדַ֙יִן֙ גֻּבְרַיָּ֣א אִלֵּ֔ךְ הַרְגִּ֖שׁוּ עַל־מַלְכָּ֑א וְאָמְרִ֣ין לְמַלְכָּ֗א דַּ֤ע מַלְכָּא֙ דִּֽי־דָת֙ לְמָדַ֣י וּפָרַ֔ס דִּֽי־כָל־אֱסָ֥ר וּקְיָ֛ם דִּֽי־מַלְכָּ֥א יְהָקֵ֖ים לָ֥א לְהַשְׁנָיָֽה׃ ‬
20Ved daggry, da det lysnet, sto kongen opp og skyndte seg til løvehulen.
בֵּאדַ֣יִן מַלְכָּ֔א בִּשְׁפַּרְפָּרָ֖א יְק֣וּם בְּנָגְהָ֑א וּבְהִ֨תְבְּהָלָ֔ה לְגֻבָּ֥א דִֽי־אַרְיָוָתָ֖א אֲזַֽל׃ ‬
21Da han nærmet seg hulen, ropte han på Daniel med sorgfull røst. Kongen tok til orde og sa til Daniel: «Daniel, du den levende Guds tjener! Har din Gud, som du stadig tjener, kunnet frelse deg fra løvene?»
וּכְמִקְרְבֵ֣הּ לְגֻבָּ֔א לְדָ֣נִיֵּ֔אל בְּקָ֥ל עֲצִ֖יב זְעִ֑ק עָנֵ֨ה מַלְכָּ֜א וְאָמַ֣ר לְדָנִיֵּ֗אל דָּֽנִיֵּאל֙ עֲבֵד֙ אֱלָהָ֣א חַיָּ֔א אֱלָהָ֗ךְ דִּ֣י *אנתה **אַ֤נְתְּ פָּֽלַֽח־לֵהּ֙ בִּתְדִירָ֔א הַיְכִ֥ל לְשֵׁיזָבוּתָ֖ךְ מִן־אַרְיָוָתָֽא׃ ‬
22Da talte Daniel til kongen: «Konge, lev evig!
אֱדַ֙יִן֙ דָּנִיֶּ֔אל עִם־מַלְכָּ֖א מַלִּ֑ל מַלְכָּ֖א לְעָלְמִ֥ין חֱיִֽי׃ ‬
23Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, og de har ikke skadet meg. For jeg ble funnet uskyldig for ham, og heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.»
אֱלָהִ֞י שְׁלַ֣ח מַלְאֲכֵ֗הּ וּֽסֲגַ֛ר פֻּ֥ם אַרְיָוָתָ֖א וְלָ֣א חַבְּל֑וּנִי כָּל־קֳבֵ֗ל דִּ֤י קָֽדָמ֙וֹהִי֙ זָכוּ֙ הִשְׁתְּכַ֣חַת לִ֔י וְאַ֤ף *קדמיך **קָֽדָמָךְ֙ מַלְכָּ֔א חֲבוּלָ֖ה לָ֥א עַבְדֵֽת׃ ‬

Synet om de 70 ukene

Daniel mottok et profetisk syn om 70 åruker som pekte mot Messias' komme.

24Sytti uker er fastsatt for ditt folk og din hellige by, til å innelukke overtredelsen, til å gjøre slutt på synden, til å sone skylden, til å føre fram evig rettferdighet, til å besegle syn og profet, og til å salve Det aller helligste.
שָׁבֻעִ֨ים שִׁבְעִ֜ים נֶחְתַּ֥ךְ עַֽל־עַמְּךָ֣ ׀ וְעַל־עִ֣יר קָדְשֶׁ֗ךָ לְכַלֵּ֨א הַפֶּ֜שַׁע *ולחתם **וּלְהָתֵ֤ם *חטאות **חַטָּאת֙ וּלְכַפֵּ֣ר עָוֺ֔ן וּלְהָבִ֖יא צֶ֣דֶק עֹֽלָמִ֑ים וְלַחְתֹּם֙ חָז֣וֹן וְנָבִ֔יא וְלִמְשֹׁ֖חַ קֹ֥דֶשׁ קָֽדָשִֽׁים׃ ‬
25Så vit og forstå: Fra ordet går ut om å gjenreise og bygge opp Jerusalem, inntil en Salvet, en fyrste, kommer, skal det gå sju uker og sekstito uker. Gater og vollgraver skal igjen bli bygget opp, men i trange tider.
וְתֵדַ֨ע וְתַשְׂכֵּ֜ל מִן־מֹצָ֣א דָבָ֗ר לְהָשִׁיב֙ וְלִבְנ֤וֹת יְרֽוּשָׁלִַ֙ם֙ עַד־מָשִׁ֣יחַ נָגִ֔יד שָׁבֻעִ֖ים שִׁבְעָ֑ה וְשָׁבֻעִ֞ים שִׁשִּׁ֣ים וּשְׁנַ֗יִם תָּשׁוּב֙ וְנִבְנְתָה֙ רְח֣וֹב וְחָר֔וּץ וּבְצ֖וֹק הָעִתִּֽים׃ ‬
26Etter de sekstito ukene skal den Salvede bli utryddet og ikke ha noe. Byen og helligdommen skal bli ødelagt av en kommende fyrstes folk. Enden kommer som en flom, og inntil enden skal det være krig – ødeleggelse er fast besluttet.
וְאַחֲרֵ֤י הַשָּׁבֻעִים֙ שִׁשִּׁ֣ים וּשְׁנַ֔יִם יִכָּרֵ֥ת מָשִׁ֖יחַ וְאֵ֣ין ל֑וֹ וְהָעִ֨יר וְהַקֹּ֜דֶשׁ יַ֠שְׁחִית עַ֣ם נָגִ֤יד הַבָּא֙ וְקִצּ֣וֹ בַשֶּׁ֔טֶף וְעַד֙ קֵ֣ץ מִלְחָמָ֔ה נֶחֱרֶ֖צֶת שֹׁמֵמֽוֹת׃ ‬

Nevnt i Bibelen (71)