Ebed-Melek var en etiopisk hoffmann (eunukk) som tjente under kong Sidkia i Jerusalem. Han viste ekstraordinært mot ved å gå imot kongens rådgivere og redde profeten Jeremia fra en brønn der han var etterlatt for å dø. Som belønning for sin tro og medfølelse fikk han Guds løfte om beskyttelse under Jerusalems fall.
Nøkkelhendelser
Hører om Jeremias skjebne
Ebed-Melek fikk vite at fyrstene hadde kastet profeten Jeremia ned i en gjørmefylt brønn tilhørende Malkia, kongesønnen, der han sank ned i gjørmen og var i fare for å dø.
6Da tok de Jeremia og kastet ham ned i brønnen til kongssønnen Malkia, som var i vaktgården. De firte Jeremia ned med tau. I brønnen var det ikke vann, bare gjørme, og Jeremia sank ned i gjørmen.
Med stort mot gikk Ebed-Melek direkte til kong Sidkia ved Benjaminporten og erklærte at fyrstene hadde handlet ondt mot Jeremia. Han argumenterte for at profeten ville dø av sult i brønnen.
9«Min herre og konge, disse mennene har handlet ondt i alt de har gjort mot profeten Jeremia. De har kastet ham i brønnen, og han vil dø der han er av sult, for det er ikke mer brød i byen.»
Ebed-Melek hentet gamle filler og kluter fra skattkammeret og senket dem ned til Jeremia med tau, slik at han kunne legge dem under armene for å beskytte seg mot tauene. Deretter dro de ham forsiktig opp.
11Ebed-Melek tok mennene med seg og gikk til kongens palass, til rommet under skattkammeret. Derfra hentet han gamle filler og utslitte klær, og han firte dem ned til Jeremia i brønnen med tau.
Gjennom Jeremia ga Gud et spesielt løfte til Ebed-Melek: fordi han hadde satt sin lit til Herren, skulle han bli spart og overleve Jerusalems fall. Hans liv skulle bli gitt ham som krigsbytte.
16«Gå og si til etiopieren Ebed-Melek: Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Se, jeg lar mine ord gå i oppfyllelse over denne byen – til ulykke og ikke til lykke. Det skal skje rett foran øynene dine på den dagen.
18For jeg skal sørge for at du slipper unna. Du skal ikke falle for sverdet, men du skal få livet ditt som krigsbytte, fordi du har satt din lit til meg, sier Herren.»