Elisafan (også kjent som Eltsafan) var sønn av Ussiel og sønnesønn av Kehat fra Levis stamme. Han ble utpekt av Moses som overhode for kehatittenes slekter og spilte en viktig rolle under ørkenvandringen, blant annet ved å bære bort likene av Nadab og Abihu etter deres uautoriserte offer for Herren.
Elisafans slekt, kehatittene, hadde ansvar for å ta vare på de helligste gjenstandene i tabernaklet, inkludert arken, bordet, lysestaken, altrene og det hellige utstyret.
Etter at Arons sønner Nadab og Abihu døde for Herrens åsyn på grunn av fremmed ild, befalte Moses at Elisafan og hans bror Misael skulle bære likene ut av leiren.
1Arons sønner Nadab og Abihu tok hver sitt ildkar, la ild i dem og la røkelse oppå. De bar frem fremmed ild for Herrens ansikt, noe han ikke hadde påbudt dem.
4Moses kalte på Misjael og Elsafan, sønnene til Ussiel, Arons onkel, og sa til dem: «Kom hit og bær brødrene deres bort fra helligdommen og ut av leiren.»
Under folketellingen i ørkenen ble kehatittene, som Elisafan ledet, talt og registrert for sin tjeneste ved tabernaklet. Antallet menn fra én måned og oppover var 8600.